Politikk

Frps krav om matkuponger og strengere krav til statsborgerskap forsvant

Ikke alle deler Frp og Harald T. Nesviks oppfatning av innholdet i asylavtalen.

Selv om Frp skryter av at de andre partiene «har tatt et stort skritt i retning Frp», er flere av de 15 opprinnelige forslagene fra Høyre og Frp blitt gravlagt.

  • Bjørn S. Kristiansen
  • Solveig Ruud
    Journalist

Seks av åtte partier på Stortinget stiller seg bak en rekke forslag for å få til raskere retur at grunnløse asylsøkere – et krav Frp har betonet sterkere enn andre partier. De stiller seg også bak en god del andre innstrammingsforslag.

Vil du se hele avtalen, kan du lese den i denne saken.

Les også

Nå strammer de inn asylpolitikken

Toppene i Fremskrittspartiet gjør nå sitt for å karakterisere asylinnstrammingene som en stor Frp-seier.

— Det politiske miljøet i Norge har tatt et stort skritt i retning Fremskrittspartiet, sier nestleder Per Sandberg til NTB.

Men en rekke av de 15 tiltakene Høyre og Frp presenterte for halvannen uke siden, ser betraktelig annerledes ut i de 18 tiltakene som regjeringspartiene, Venstre og KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, presenterte i dag.

Les også:

Les også

Over 5685 afghanere har søkt asyl i Norge – 68 er blitt returnert til Afghanistan

Og når Frp nå markedsfører forliket som Europas strengeste asylpolitikk, protesterer både Ap og Venstre høylytt.

Frp og Høyres liste ble endret

Mange av de opprinnelige Høyre/Frp-forslagene er nyansert og endret – og enkelte av forslagene er helt fjernet. Denne gjennomgangen viser noe av det som skjedde med Frp og Høyres liste.

  • Matkupongene forsvant: Høyre og Frp ønsket «i størst mulig grad» å erstatte «kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær». Forslaget ble endret til at man skal vurdere å erstatte kontantytelser med betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.
  • Familiegjenforening: Her ble endelig tekst kun at Regjeringen skal «fremme lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger». H, Frp, KrF og Venstre har tidligere forhandlet seg frem innstramminger her. Det er uklart om det skal strammes inn ytterligere. Detaljerte nye krav som Høyre og Frp foreslo iverksatt fra 2016, er strøket.
  • Statsborgerskap blir ikke nevnt: Høyre og Frp ba om at Regjeringen våren 2016 legge frem et forslag om å heve kravet til hvor lenge de må bo i Norge for å bli statsborgere. Den ferdige avtalen inneholder ingen forslag om at det bør bli vanskeligere å få statsborgerskap.
  • Nivå på ytelsene: Høyre og Frp slo fast at ytelsene til asylsøkerne skulle være «er minst like lave i Norge som i andre sammenlignbare land» og at nivået ikke skulle føre til at Norge «fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land». Dette er endret til at nivået på ytelsene skal være «av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til sammenlignbare land».
  • Internasjonale avtaler: Høyre og Frp ville at det på lengre sikt skulle igangsettes et arbeid for å «vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer». De seks partiene slår fast at «Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner». Samtidig påpeker de at konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn da de ble skrevet, og ber Regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av slike konvensjoner.
  • Innstramming i særordninger: Høyre og Frp ville ha gjennomgang av «alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016». I forliket er partiene enige om en gjennomgang – så raskt som mulig – av slike særordninger for å «sørge for at det stilles aktivitets— og opptjeningskrav til disse der det er naturlig».
  • Botid for å få kontantstøtte: Høyre og Frp ville innføre «botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016» og få tilsvarende krav vurdert for «andre ordninger som skatteklasse 2». I forliket bes Regjeringen til våren igangsette et arbeid med «sikte på innføring» av botidskrav for å motta «kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp under krav om arbeid og aktivitet».
  • Integrert for å få opphold? Høyre og Frp får gjennomslag for at Regjeringen skal fremme «lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse». Men formuleringen om at lovforslaget skal «omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold» har fått en vesentlig tilføyelse av de andre partiene. De slår fast at «beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold». Høyre og Frps ønske om å fravike «normale prosedyrer for høringer» i arbeidet med et slikt lovforslag, er også strøket.
  • Ville stanse migrasjon. Det opprinnelige Høyre/Frp-ønsket om å «sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken» ble avvist i forhandlingene. I avtalen heter det i stedet: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse.»

Uklare konsekvenser av flere punkter

Flere av forslagene Frp og Høyre har fått gjennomslag for, dreier seg ifølge enkelte partier også om ting som allerede er mulig å gjennomføre innen dagens regelverk. Det gjelder for eksempel punktet om å utvide 48 timers regelen (omhandler retur av grunnløse asylsøkere) – til å omfatte flere land. Den muligheten har UDI allerede.

Også punktet om at man skal kunne tilbakekalle oppholdstillatelsen hvis grunnlaget for midlertidig opphold faller bort på grunn av forbedrede forhold i hjemlandet, er allerede innbakt i utlendingsloven.

Avtalen inneholder også flere forslag som allerede er vedtatt i tidligere forhandlinger mellom sentrumspartiene og regjeringspartiene, men ikke i iverksatt - og tiltak om mer varierte boforhold for mindreårige asylsøkere.

Har sagt ja til forhandlinger om integrering

Utgangspunktet for forhandlingene var en invitasjon til en dugnad fra statsminister Erna Solberg (H) – en invitasjon Frp internt slet med å ta stilling til om de ville bli med på.

Les om Frps motstand mot et bredt forlik her:

Les også

Sandberg: – Frp har lite å hente på et bredt forlik

Men med torsdagens asylforlik, har Frp også gått med på forhandlinger om mer enn bare innstramminger. Det skal forhandles videre om kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting og om å forbedre integreringen av personer med rett til opphold. .

Ifølge Venstres Trine Skei Grande er det en «gentlemans agreement» blant de seks partiene om at de også skal sikre flertall for integreringstiltak.

Frps Harald T. Nesvik erkjenner overfor NTB at Frp er forpliktet «til å gå inn i samtaler om temaet», men legger samtidig til:

— Frp går inn i forslagene som Frp er enig i, men vi går ikke inn i forslag som vi er uenig i.

Sp: Forventer at forhandlingene fortsetter til uken

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sier kompromisset de har inngått så langt, «skaper en sterk forpliktelse mellom partiene.»

— Alle har vært nødt til å gi litt, og alle har fått litt, og med det forpliktet seg til videre forhandlinger. Så det er skapt en grunnmur av enighet mellom partiene som jeg tror vil være betydningsfull i tiden fremover, sier Arnstad.

- Så Frp er forpliktet til å være med på de videre forhandlingene, og kan ikke bare peke på en stortingsmelding om integrering neste år?

— Ja, det har de. Det blir ikke aktuelt å vente til integreringsmeldingen 2016. Jeg mener at forhandlingene om kommunene og integrering bør starte allerede neste uke, sier hun.

Er du interessert i politikk? Hør ukens podkast Aftenpodden, som tar for seg blant annet denne saken, og Paris-terroren. Hør og abonner via Itunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.

Les også

Aftenpodden: Asylforlik, Paris-terror og IS-effekten

Les mer om

  1. Politikk
  2. Asyl