Politikk

11 borgerlige tvister som viser hvorfor 2015 er året Erna Solberg bør glemme

Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg fra Frp har ved flere anledninger havnet i klinsj med Venstre og Trine Skei Grande i året som har gått.

Fra januar til desember har 2015 vært en lang rekke utfordringer for Erna Solberg og hennes samarbeidspartier.

  • Lars Molteberg Glomnes
  • I denne saken kan du lese om hvordan politikere i samarbeidspartiene mener Erna Solberg må ta bedre kontroll over prosessene på borgerlig side.
    Da Erna Solberg ble valgt til statsminister i 2013, var det med lovnader om et trygt borgerlig samarbeid, basert på en avtale og gode intensjoner fra alle parter.

Det har vært vanskeligere i praksis enn i teorien, særlig i år:

1. Med asylbarn-strid inn i det nye året

Regjeringen og støttepartiene gikk inn i 2015 med fjorårets opphetede budsjetthøst friskt i minnet. I tillegg hadde de asylbarnsaken, der KrF og Venstre var i opphetet konflikt med justisminister Anders Anundsen og store deler av Frp.

2. Brennhet krangel mellom Sandberg og Hareide

I februar ble det bråk da Frp-nestleder Per Sandberg anklaget KrF for å ha et «enormt ansvar» for at nordmenn blir rekruttert til IS og deltar i massakrer på kvinner og barn.

3. Borgerlig krisemøte — og ny konflikt

Det høye konfliktnivået førte til et krisemøte i Nydalen, der partitoppene ifølge Solberg ble enige om å snakke bedre sammen.

Under én måned etter møtet var det på ny konflikt mellom Frp-Sandberg og sentrumspartiene. Alle partier har gitt og tatt, sa Erna Solberg, men Per Sandberg var uenig. Han ga uttrykk for at sentrumspartiene hadde solgt seg billig.

— En grei pris å betale, sa han til Adresseavisen, og fikk KrF og Venstre på nakken igjen.

Les kommentaren fra Thomas Boe Hornburg:

Les også

«Erna Solberg er en politiker som stiller i middagsselskap med sakspapirer – men uten blomster til vertinnen».

4. Sa nei til egen regjerings trygdeoppgjør

I mai kunne Aftenposten avsløre Frps interne strategi i forbindelse med trygdeoppgjøret. Der sa Frps stortingsgruppe nei til forslaget fra sin egen regjering, til hoderysting fra både Høyre, Venstre og KrF.

5. Frp utenfor flyktningforlik

Frp var heller ikke med da Høyre, Venstre og KrF ble enige med Ap og Sp om et forlik om å ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria. Justisminister Anders Anundsen og andre i Frp har tidligere anklaget denne enigheten — og Ap initiativet som lå bak - for å ha ført til høstens flyktningstrøm til Norge.

6. Krangel om søndagshandel

Høyre og Frp har lovet velgerne å tillatte søndagshandel, noe KrF er sterkt imot og noe Venstre mener landets kommunestyrer burde styre over. 30. juni gikk høringsrunden ut for Regjeringens forslag, og runden viste massiv motstand mot forslaget.

Når Regjeringen likevel ikke ville droppe forslaget - fordi Høyre og Frp håpet på Venstres støtte - skapte det kraftig irritasjon i KrF.

I begynnelsen av august «hoppet Venstre mer eller mindre av» saken, og høsten har gått uten at særlig mye har skjedd.

I Fremskrittspartiet - og deler av Høyre - er imidlertid irritasjonen svært stor over at ikke Regjeringen har kommet i gang.

7. Jensen ba kommunene si nei

På Frps valgkampåpning i Ålesund i august, ba Siv Jensen kommunene om å si nei til å ta imot kvoteflyktninger. Stikk i strid med avtalen Erna Solberg og Høyre gikk med på i Stortinget i vår, om å ta imot 8000 Syria-flyktninger over tre år.

8. Valgnedtur i Kommune-Norge

Kommunevalget 14. september ble en nedtur for både Frp og Høyre. Frp fikk historisk lave 9,5 prosents oppslutning, mens Høyre mistet makten i både Oslo, Bergen og Tromsø, i tillegg til ordførerne i en rekke andre kommuner. Heller ikke Venstre eller KrF opplevde noen valgopptur, selv om de ikke falt nevneverdig. De to partiene fikk imidlertid skarp konkurranse om miljøvelgerne mange steder, fra valgvinneren Miljøpartiet de Grønne.

9. Frp presset frem asyl-omveier

Etter Erna Solbergs initiativ til en felles dugnad i innvandringspolitikken, la regjeringspartiene frem sine forslag til ny politikk i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet. Men det var ikke godt nok for Frps gruppe i Stortinget.

De ønsket ikke et bredt forlik, og initierte en ekstra runde med Høyre i Stortinget før prosessen kunne fortsette. Det førte til en liste på 15 punkter som de først forsøkte å få V og KrF alene med på.

Da asyl-enigheten mellom alle de borgerlige partiene, samt Ap og Sp var et faktum, ble det rynket på nesen i både KrF, Venstre og Høyre over at Fremskrittspartiet fremstilte resultatet som "Europas strengeste asylpolitikk" og presenterte det som om Frp hadde fått viljen sin i alt.

10. Vanskelig budsjettfloke

Budsjettet Regjeringen la frem i oktober ble møtt med mindre rabalder enn fjorårets. Men det inneholdt ikke noen asylregning og heller ingen oppskrift på hvordan den skulle betales.

Ifølge sentrumspartiene inneholdt det heller ikke nok tiltak til å få ned klimautslippene neste år. Da tillegget til budsjettet kom - den store omprioriteringer fra tradisjonell bistand til flyktninger - startet bråket for alvor. Først etter langvarige forhandlinger - etterhvert på overtid og med nesten brudd - ble de enige.

Venstre og Frp sto langt fra hverandre, og Trine Skei Grande har anklaget Erna Solberg for ikke å ha forstått alvoret tidlig nok.

11. Tok penger fra bistand bak KrFs rygg

Da KrF og Venstre var i sluttspurten med å få et budsjettforlik i havn - der bistnadsmidlene som nevnt var ett av stridstemaene - banket Regjeringen gjennom endringer på inneværende års budsjett som også rammet bistandsformål. Det ble svært dårlig stemning i KrF da det ble klart at Regjeringen kuttet 1,1 milliard i de ordinære bevilgningene til bistandi forbindelse med en det som kalles nysalderingen. Nyheten ble tilfeldig snappet opp på et viktig budsjettmøte i KrFs gruppe

— Det satte fyr på gruppemøtet, sa en svært irritert KrF-leder Knut Arild Hareide, som i ettertid kalte det brudd på avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene.

Og mer kommer over nyttår....

Før jul legges konklusjonene fra den grønne skattekommisjonen frem. I forbindelse med budsjettprosessen presset Venstre gjennom at selveste Erna Solberg skal ha ansvar for å følge opp prosessen. Dette blir en ny vanskelig lederskapsrunde, der statsministeren må finne felles grunn mellom støttepartienes ønsker og Fremskrittspartiet.

  • Erna Solbergs vanskeligheter var tema podcasten Aftenpodden. Hør og abonner via iTunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les også

  1. Samarbeidspartiene kritiserer Erna Solbergs ledelse

  2. Kritiserer Solberg og Jensens lederskap

Les mer om

  1. Politikk