Politikk

Søreide vurderer norsk NATO-bidrag i øst

Norge vurderer et «substansielt» bidrag til NATOs nye bataljoner i Øst-Europa, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
  • NTB

NATO er i ferd med å opprette fire «robuste» bataljoner som skal stå i de baltiske landene og Polen som en «rød linje» mot Russland.

Alle NATO-landene blir bedt om å bidra for å stable mellom 3.000 og 4.000 soldater på beina.

– Det har vi ikke besluttet ennå, men vi vurderer ulike bidrag som både er substansielle og som passer inn, sier Søreide (H) om hva Norge vil sende.

Les også

Stor NATO-øvelse i Østersjøen provoserer Russland

Nisjebidrag

Norge har begrensede militærressurser og står allerede i beredskap i NATOs innsatsstyrke. Når det ikke er mulig å bruke de samme soldatene i de nye bataljonene, er det mer komplisert å komme opp med et betydelig norsk bidrag.

Samtidig vokter Norge sin egen grense mot Russland på vegne av NATO. Senest i mai sa utenriksminister Børge Brende (H) at Norge ikke hadde «noe konkret bidrag nå».

– Det vi vurderer, er ting som representerer relevante nisjebidrag. Det gjelder å finne et godt balansepunkt, sier Søreide.

  • Kommentar: Hvem skal forsvare grensen mot Russland i Baltikum og Polen? Det kan Norge og Danmark gjøre, mener USA.

Tyskland + Norge?

Forsvarsministeren bekrefter at USA, Storbritannia og Tyskland skal lede hver sin bataljon, mens det fjerde lederlandet fortsatt ikke er bekreftet.

Norge har samarbeidet tett med Tyskland i flere NATO-sammenhenger, og i alliansen snakker man allerede om at det er i den tyske bataljonen Norge kan bli «plugget inn».

– Det er en av de tingene vi ser på, sier Søreide.

Det er ventet at Tyskland får ansvaret for NATO-styrken i Litauen, at USA tar ledelsen i Polen og Storbritannia i Estland. Bataljonen i Latvia kan havne under canadisk ledelse.

Norsk ledelse?

Som en rekke andre land fikk Norge først en henvendelse fra NATO om å ta lederansvar i de nye styrkene i øst.

Men Søreide sier det ikke har kommet reaksjoner på at hun måtte takke nei på grunn av andre norske innsatsområder i både NATO og i nord.

– Det er stor forståelse for det at vi ikke kan ta rammenasjonsansvar for en hel bataljon, sier hun.

Det er imidlertid en forventning om at Norge bør bidra med noe, og Søreides stab kommer trolig til å jobbe på spreng fram til NATO-toppmøtet i Warszawa i juli. Da skal de endelig detaljene være på plass.

Russland

Målet med oppbyggingen er å sikre at NATO har styrker stående i regionen dersom situasjonen skulle bli tilspisset og Russland hindrer muligheten for å få inn styrker til Baltikum.

NATO har gjentatt at opptrappingen i øst skjer som et sikkerhetstiltak som følge av Russlands aggressive oppførsel i Ukraina. Russland mener på sin side at forsvarsalliansen skaper ustabilitet i regionen og ser med stor skepsis på NATOs planer.

– Vårt budskap er at NATO fortsatt vil beskytte og forsvare alle medlemsland fra enhver trussel fra enhver kant, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til pressen i Brussel.

– Samtidig søker vi ikke konfrontasjon med Russland. Vi ønsker ikke en ny, kald krig.

  1. Les også

    Les også: Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den blir overkjørt hvis russerne angriper.

  2. Les også

    Vi anbefaler: Grafen som viser at en årelang NATO-trend er brutt

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5