Politikk

De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.

Utvalget som foreslår endringer i valgloven, er svært splittet. Flertallet har samlet seg om en modell som innebærer at man beholder de 19 gamle fylkene som valgdistrikter.

Politikerne i denne salen vil bli valgt inn fra 19 valgkretser ved valget i 2021 og etter alt å dømme også ved valgene deretter. Foto: Ketil Blom Haugstulen

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

På Stortinget sitter det i dag representanter fra Buskerud, Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Finnmark – for å nevne noen av de 19 valgdistriktene vi nå har.

Valgdistriktene var inntil nylig de samme geografiske områdene som fylkene. Og det er disse valgkretsene som skal brukes når vi skal velge nytt storting neste år.

Men regionreformen reduserte landets fylker fra 19 til 11. Bør man da også redusere antall valgdistrikter til Stortinget, slik at disse følger den nye fylkesstrukturen?

Det er ett av flere temaer som det såkalte valglovutvalget har fått i oppdrag å svare på. Utvalget ble oppnevnt i juni 2017 og har 18 medlemmer, og alle Stortingets ni partier er representert.

  • Les også: Rapport advarer mot manipulering av velgerne.

Splittet utvalg samlet seg om to hovedmodeller

Utvalget, som kommer med sin innstilling 27. mai i år, er svært splittet i flere detaljspørsmål. Men utvalget har til slutt samlet seg om to hovedmodeller. Det opplyser flere kilder med innsikt i utvalgets arbeid til Aftenposten.

De to modellene skiller seg fra hverandre i synet på blant annet antall valgkretser.

  • Flertallet går inn for en «pakkeløsning» som innebærer at man beholder dagens 19 valgdistrikter.
  • Mindretallet har samlet seg om en modell som kalles «fylkesmodellen». Den innebærer at valgkretsene i utgangspunktet skal følge den nye fylkesinndelingen.

Høyre har snudd

Representantene i fem av stortingspartiene, Høyre, Frp, Sp, KrF og Rødt, støtter flertallets forslag. For mange er det overraskende at Høyre er med på å vrake de nye fylkene som valgdistrikter.

Som kommunalminister advarte Erna Solberg sterkt mot at fylkesinndelingen ikke stemte overens med valgkretser til Stortinget.

Men kilder som kjenner valglovutvalgets konklusjoner, gir uttrykk for at Høyres representant i utvalget går inn for den modellen Høyre sentralt nå ønsker.

Dersom Stortinget ender opp med å følge flertallets råd, betyr det at det ikke skal velges inn stortingsrepresentanter fra Viken ved valgene i 2025 og fremover. Det samme gjelder fra de seks andre nye fylkene: Vestland, Troms og Finnmark, Innlandet, Trøndelag, Agder, Vestfold og Telemark.

Det store og det folkerike skaper problemer

I kjølvannet av regionreformen har det vært mye bråk omkring spesielt to fylker: det mest folkerike og det arealmessig største.

  • Viken med sine drøyt 1,2 millioner innbyggere rommer bortimot en fjerdedel av landets innbyggere (23 prosent).
  • Troms og Finnmark er landets største med at areal på nesten 75.000 kvadratkilometer.

Disse fylkene og usikkerheten rundt dem har voldt hodebry for medlemmene i valglovutvalget. Det skal blant annet ha drøftet å dele Viken i to valgkretser.

Mindretallet, som til slutt samlet seg om fylkesmodellen, ønsker i utgangspunktet at antall valgkretser skal reduseres i tråd med færre fylker. Det samme prinsippet fulgte man da Bergen og Hordaland ble slått sammen til ett fylke i 1972.

Men de som støtter denne modellen, vil ikke låse seg til samme antall valgkretser som dagens fylker: 11. Det skyldes at de er usikre på om Viken og Troms og Finnmark vil bestå.

Fylkestinget i Viken har vedtatt å oppløse seg selv, og de rødgrønne partiene på Stortinget har uttalt at vil støtte et slikt initiativ hvis de havner i regjering i 2020.

Flertallet i utvalget mener folk fortsatt skal gå til valg i 19 valgdistrikter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Flertallet foreslår sperregrense på 3 prosent

Utvalget har også drøftet og forslått en rekke andre endringer i valgordningen. Stor uenighet om flere av disse elementene har gjort det nødvendig å samle utvalget om de to hovedmodeller.

Utjevningsmandater: 150 av de 169 stortingsrepresentantene kalles distriktsrepresentanter. De velges direkte fra hvert valgdistrikt. Resten (19) er utjevningsmandater, ett i hvert valgdistrikt. Flertallet, som vil beholde 19 valgdistrikter, vil også beholde 19 utjevningsmandater.

Sperregrense: For å konkurrere om utjevningsmandatene må partiet på landsbasis ha minst 4 prosents oppslutning. Dette kalles en sperregrense. I flertallets modell foreslås sperregrensen senket til 3 prosent. Det er en fordel for små partier. Mindretallet vil beholde dagens sperregrense og foretar et annet grep som kommer små partier til gode: De endrer det såkalte delingstallet, som påvirker hvor lett det blir for de mindre partiene å få et distriktsmandat, ved å sette det første delingstallet ned fra 1,4 til 1,2.

Arealfaktor endres: Hver stemme teller ikke like mye. Det er færre stemmer bak hvert mandat i arealstore fylker med få innbyggere enn i f.eks. Akershus og Oslo. I flertallets modell foreslås det å endre arealfaktoren. Det sies fra dem som støtter endringen, at dagens arealfaktor tilgodeser finnmarkingene litt vel mye sammenlignet med velgere i f.eks. Sogn og Fjordane, og at endringen bl.a. vil korrigere dette.

Flertallet kan blokkere grunnlovsendringer

Både antall valgdistrikter, antall utjevningsmandater og arealfaktoren er nedfelt i Grunnloven.

Å endre den gjøres ikke over natten. To tredjedeler av de 169 stortingsrepresentantene må stemme for endringer. Det holder altså ikke med et vanlig flertall (85), forslaget må få minst 112 stemmer. Og forslag om å endre Grunnloven må legges frem i en stortingsperiode og behandles i den neste.

De fem partiene som i valglovutvalget står bak flertallsforslaget, har pr. dato også flere stemmer på Stortinget enn de partiene som støtter mindretallet.

  • Høyre, Frp, Sp, KrF og Rødt har 100 mandater.
  • Ap, SV, Venstre og MDG har 69.

Siden flertallet ikke ønsker å endre Grunnlovens bestemmelser om antall valgkretser og utjevningsmandater, ligger det an til å forbli slik. Men de samme partiene har ikke nok stemmer til å endre arealfaktoren.

Hvorvidt alle partiene på Stortinget slutter helt og fullt opp om sitt eget partis representant i utvalget, er imidlertid ikke helt avklart.

Les mer om

  1. Stortingsvalg
  2. Regionreform
  3. Fylkessammenslåing
  4. Politikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Velgerne skal nå få blande seg litt mer borti hvem som skal på Stortinget.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: 11 fylker, men 19 valgdistrikter? Nei takk.

  3. POLITIKK

    Venstre under sperregrensen sammenhengende i et helt år

  4. POLITIKK

    SVs Bergstø får kamp om førsteplassen på listen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Også det norske valgsystemet trenger endring

  6. POLITIKK

    Valgforsker: KrF kan rammes hardt av nytt parti