Politikk

Jusprofessor om kriselov mot koronaviruset: Åpner for å gjøre ting som vi i dag ikke kan forestille oss

Regjeringen har foreslått en unntakslov mot koronakrisen som vil gi myndighetene muligheter til å gjøre store inngrep i hverdagslivet til de fleste av oss. Juseksperter er uenige om den historiske løsningen som ligger på bordet.

Statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og justisminister Monica Mæland (på videolink) presenterte hovedpunktene i lovforslaget på en pressekonferanse onsdag ettermiddag. Ørn E. Borgen, NTB scanpix

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Regler for arbeidstid, overtid, arbeidsbelastning og saksbehandlingstid skal kunne ignoreres. Skip og bygninger skal kunne rekvireres av myndighetene, internasjonale konvensjoner skal kunne settes til side. Offentlig ansatte skal kunne flyttes til andre etater.

Dette er bare noen av de mulige tiltakene i regjeringens historiske forslag til en unntakslov for å håndtere koronaepidemien.

Loven er ventet å bli hurtigbehandlet av Stortinget. Den vil gjøre det mulig for regjeringen å iverksette nye tiltak, regler eller sette til side andre lover uten at det trengs å vedtas av nasjonalforsamlingen på forhånd. Betingelsen er at grepene skal være «forholdsmessige» for å håndtere behovene som oppstår.

I første omgang er loven tidsbegrenset til seks måneder.

Les også

Få oversikt: Dette er krisefullmaktene regjeringen ber om på grunn av koronaviruset

Kan sette lover til side uten Stortingets godkjennelse

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener loven åpner for at myndighetene kan ta grep som savner sidestykke i det norske demokratiet.

Koronasmitten har allerede ført til innsats fra beredskapsmyndighetene. Her har Sivilforsvaret satt opp et telt for prøvetaking ved legevakten på Aker sykehus. Fredrik Hagen

– Det kan være ting som å innskrenke personlig frihet, inngrep i privatlivet, ulike former for overvåking og inngrep i eiendomsretten. Som justisministeren sa i går, så er det veldig vanskelig å vite nå hvilke tiltak som vil bli nødvendige, og at det derfor trengs vide fullmakter. Loven åpner for å gjøre ting som vi i dag ikke kan forestille oss, sier han.

Den vanlige måten å vedta nye lover på, er at det kommer et lovforslag fra regjeringen som behandles og eventuelt vedtas av Stortinget.

Jusprofessor Hans Petter Graver. Rolf Øhman

Dersom unntaksloven blir vedtatt, blir denne prosessen snudd på hodet: Regjeringen kan sette i verk nye lover og forskrifter uten godkjenning, og Stortinget kan eventuelt oppheve disse i etterkant dersom én tredjedel av representantene er uenige.

– Det forutsetter at en tredjedel holder hodet kaldt, og det spørs jo i hvilken grad det er realistisk i den situasjonen vi står i nå, sier Graver.

– Gir regjeringen «carte blanche»

Graver understreker at han «forstår at det er nødvendig med ekstraordinære tiltak». Men han mener det er lagt for lite vekt på hvordan fullmaktene skal reguleres, for eksempel av rettsapparatet.

– Er loven en trussel mot rettsstaten?

– Dette innebærer en potensiell svekkelse av rettsstaten. Regjeringen og opposisjonen vil si at det uansett ikke skal brukes på en måte som gjør at dette skjer, men det vet vi ikke. All historisk erfaring tilsier at man ofte setter til side rettsvern og rettssikkerhet i slike situasjoner.

Les også

Det er nasjonal krise. Består vi prøven? | Kjell Magne Bondevik

Han får støtte fra advokat Jon Wessel-Aas, som sitter i Advokatforeningens hovedstyre og Rådet for Norsk senter for menneskerettigheter. Han mener lovforslaget i «praksis setter maktfordelingen i karantene».

– Den gir regjeringen carte blanche til å fungere som lovgiver så lenge den kan begrunne at det dreier seg om håndtere avledede konsekvenser av virusspredningen. Smittevernloven gir allerede svært vide fullmakter til regjeringen når det gjelder tiltak som kan begrunnes i smittevern, sier han.

– Hva mener du at er alternativet?

– Man bør begrense de vide fullmaktene som ligger i loven i større grad, og organisere Stortinget slik at det fortsatt fungerer som lovgiver på en effektiv måte. Eventuelt kan man kombinere det med en midlertidig samarbeidsregjering for å sikre bedre demokratisk representasjon ved utøvelse av fullmaktene, sier advokaten.

Advokat Jon Wessel-Aas i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Jeg mener at man uansett bør områ seg og hente inn juridisk kompetanse fra sivilsamfunnet, slik at man kan se på mulighetene for å løse dette på en måte som gjør at man ikke kaster vårt normale demokrati på sjøen, sier Wessel Aas.

Les også

Politidirektøren: Vi trenger klargjøring før vi kan følge opp tiltakene mot koronaviruset

Leder av beredskapsutvalg: Fremstår som et fornuftig grep

Benedikte Moltumyr Høgberg er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ledet Beredskapshjemmelutvalget, som skulle vurdere hvilke fullmakter som kunne være nødvendig i en krisesituasjon.

Hun har en annen vurdering av forslaget fra regjeringen.

Benedikte Moltumyr Høgberg er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Signe Dons

– Jeg synes dette forslaget fremstår som et fornuftig grep, slik situasjonen er nå og når vi ser hvordan dette rammer samfunnet, både gjennom smitte og økonomisk. Proposisjonen tar for seg mange områder der man lett kan frigjøre ressurser ved å sette til side gjeldende regelverk, og det er også bra at den vil være underlagt løpende demokratisk kontroll ved at en tredjedel av Stortinget kan oppheve forskrifter som blir satt i kraft, sier hun.

Hun understreker at regjeringen fremdeles må følge Grunnloven, selv om de får vide fullmakter, og at tiltakene også kan overprøves av domstolene.

Statssekrætær: Ingen intensjoner om å gripe inn i folks frihet

- Dette er ikke en lov som vi synes det er lett å foreslå, og det har vært krevende avveininger fra regjeringens side. Men dette er en så ekstraordinær situasjon, og den skaper så store utfordringer at vi risikerer at deler av samfunnet går helt i stå om vi ikke har mulighet til å tilpasse lover og regelverk til det som nå skjer og behovene som oppstår, sier statsserektær Lars Jacob Hiim i justis- og beredskapsdepartmentet.

- I hvilken grad må folk være forberedt på at de frihetene og rettighetene vi tar for gitt i Norge vil bli satt til side?

- Regjeringen har ingen intensjoner om å iverksette slike tiltak i medhold av denne loven. Vi er tydelige i loven på at dette skal være nødvendige og forsvarlige tiltak, nettopp for å ivareta folks rettigheter og få samfunnet til å gå rundt, sier han.

– Hvorfor skal loven gjelde i seks måneder?

– Det er basert på de anslagene som nå foreligger fra helsemyndighetene. Så må en eventuell forlenging vurderes av Stortinget, dersom det er nødvendig.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Demokrati
  4. Smittevern
  5. Justisdepartementet
  6. Regjeringen

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Turkmenistan melder om null smittede, uten å bli trodd

  2. OSLOBY

    Nytt koronatiltak på populær badeplass: – Jeg fatter ikke hvorfor de ikke har gjort dette før

  3. ØKONOMI

    Stine Grøndal Sesseng gledet seg til å jobbe på kontoret. Så kom kontrabeskjeden.

  4. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet følger med på munnbindprisene – vil ikke sette pristak

  5. KULTUR

    Utelivsgründer om nye skjenketider: – Frykter en eksplosjon av nachspiel

  6. NORGE

    Sarah (16) bruker allerede munnbind på trikken. Hun er bekymret for å dra med seg smitten til hjembyen.