Politikk

Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?

Høyre, Frp, Venstre og KrF var enige om å reformere narkotikapolitikken. Hva skjer nå, når Frp er ute av regjeringen?

Rusreformutvalget har lagt frem forslag til ny reform. Deler av innholdet er omstridt. Den nye mindretallsregjeringen må inngå kompromiss med ett eller flere partier på Stortinget for å få gjennom en reform. Susan Montoya Bryan / TT NYHETSBYRÅN

  • Solveig Ruud
    Journalist

Her er syv fakta om rusreformen.

1. Hva er bakgrunnen for reformen?

– Straff hjelper ikke mennesker som sliter, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Hennes parti har vært pådriver for en reform. Argumentet for reformen er at Norges ruspolitikk, som er restriktiv sammenlignet med mange andre europeiske land, har vært feilslått.

Politikere i flere partier er inspirert av en reform i Portugal. Landet flyttet den rettslige reguleringen av bruk og besittelse av narkotiske stoffer fra straffelovgivningen til helse- og sosialsektoren i 2001.

Venstre fikk gjennomslag for å iverksette en reform da partiet gikk inn i H/Frp-regjeringen i 2018. Ett år senere, gikk også KrF inn i regjeringen og aksepterte motvillig rusreformen. Høyre har delt Venstres ønske om å overføre ansvaret for reaksjonen på narkotikamisbruk fra justissektoren til helsevesenet, men ønsker ikke så stor grad av liberalisering som mange i Venstre. I Frp har det vært nesten like stor motstand som i KrF.

2. Hva er forskjellen på å avkriminalisere og legalisere narkotika?

Hvis man legaliserer narkotiske stoffer fullt ut, vil det bli tillatt med både bruk, besittelse, innførsel, produksjon og salg.

Avkriminalisering av bruk og besittelse, innenfor de grensene utvalget foreslår, betyr at man slipper straff. Det vil ikke lenger være en kriminell handling som hører inn under strafferetten. Men utvalget foreslår ikke å gjøre det lovlig.

For å forklare forskjellen kan man trekke en parallell til bilkjøring. Det er ulovlig å kjøre over 110 km i timen på norske motorveier, men man får neppe bot for å kjøre i 113. Det er definerte grenser for når farten fører til bot, inndragelse av førerkort og til slutt fengselsstraff. I forslag fra rusreformutvalget foreslås bortfall av straff for oppbevaring av brukerdoser inntil en grense. Siden utvalget ikke foreslår å gjøre det lovlig å bruke narkotika, poengterer det at politiet fortsatt kan beslaglegge og destruere også små doser.

3. Hvor store doser kan man ha uten å få straff?

Her har utvalget delt seg i et flertall (8) og et mindretall (2). Mindretallets forslag i parentes.

  • Heroin 5 gram( 1)
  • Kokain 5 gram (1)
  • Amfetamin 5 gram( 1)
  • GHB, GBL1 og 1,4-butandiol 1 desiliter (0,5)
  • LSD 3 lapper/«syreblottere» (1 )
  • MDMA (pulver/krystaller) 1 gram (1)
  • Cannabis 15 gram (5)
  • Sopp inneholdende psilocin/psilocybin 50 gram (50)
    Khat 2 kg ( 0,5)
  • Legemidler 25 brukerdoser ( 5)

4. Hva foreslås helt konkret av dette utvalget?

Politiet skal fortsatt avdekke narkotikabruk og skal kunne gjennomføre visitasjon av person, gjenstander og oppbevaringssted dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en person har narkotika.

Utvalget definerer en grense mellom ulovlig (men ikke straffbar) og straffbar befatning med narkotika.

Den bruken som ikke lenger blir straffbar, skal møtes med helse- og velferdsrettede tiltak.

Utvalget foreslår en ny modell med en tredelt struktur.

  • Politiet kan pålegge en person å møte for en rådgivningsenhet i kommunen. Er det overveiende sannsynlig at personen har brukt narkotika, er beviskravet for å treffe vedtak om oppmøteplikt oppfylt.
  • På møtet skal det gis generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og offentlige hjelpetilbud.
  • Dersom personen samtykker, kan det gjennomføres en kartlegging av rusmiddelbruken og individuelt tilpasset rådgivning.

5. Hva skal med de yngste som blir tatt?

Utvalget mener den foreslåtte reaksjonsmodellen også skal gjelde for dem under 18 år, men vil da koble på barnevernet og deres kompetanse for å vurdere aktuelle tjenester. Det normale skal være at unge under 18 skal innkalles med foreldre (eller foresatte.)

Foreldrene kan si ja til kartlegging av behandlings- og tjenestebehov og videre oppfølgingstilbud på vegne av barn under 16 år. Ungdom som har fylt 16 år kan gjennomføre samtale med rådgivningsenheten alene, eller ta med en annen person enn foreldrene. Foreldrene til alle under 18 år har likevel rett til å motta
informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret.

6. Hva blir det mest bråk om?

Mange mener utvalget går altfor langt. Politiets representant i utvalget tok dissens. Han mener man bør skille mellom dem som er avhengige av narkotika og dem som kun eksperimenterer med stoff og bruker det til rekreasjon. Han vil som hovedregel ikke straffe de avhengige, fordi han mener det har liten effekt. Men han vil opprettholde muligheten for straff overfor dem som ikke er avhengige, inkludert alle under 18 år. Her ønsker han flere alternative straffereaksjoner.

Han frykter også at ordet avkriminalisering lett kan tolkes i retning av at all bruk av narkotika blir lovlig og at det vil føre til at flere prøver narkotika. Han spår også at politiet vil endre praksis og bruke mindre krefter på å avdekke bruk og besittelse av slike stoffer.

Mange deler hans syn, og mange har også stilt spørsmål om kommunene er rustet til å ta på seg det ansvar utvalget foreslår om å opprette en rådgivende enhet for narkotikasaker.

7. Når kan vi regne med at politikken er endret?

Rusreformutvalgets utredning er sendt på høring til 2. april i år. Deretter vil regjeringen ta stilling til de enkelte forslagene. Målet er å få på plass nødvendige vedtak og lovendringer innen sommeren 2021. Regjeringen kan få flertall ved å inngå kompromiss med Ap. Men sentrale Ap politikere mener utvalget går litt for langt og er opptatt av noe av det samme som mindretallet peker på. Det kan bli tautrekking om alternative reaksjoner til straff.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forklart
  2. Aftenposten Lørdag
  3. Narkotika
  4. Khat
  5. Cannabis
  6. GHB
  7. Amfetamin

Forklart

  1. NORGE

    Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.

  2. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten

  3. SPORT

    Publikum er borte. Pengene renner ut. Dette står på spill for fotballen

  4. VERDEN

    Derfor tjener kvinner mindre

  5. VERDEN

    Amerikanerne vil ut etter 18 år. Er marerittet snart over?

  6. ØKONOMI

    Nå starter lønnsoppgjøret. Her er noe av det viktigste du trenger å vite om årets oppgjør.