Forsvaret: 53 av 88 sikkerhetsbarrierer brutt da KNM Helge Ingstad havarerte
Det sviktet i en rekke ledd da milliardfregatten KNM Helge Ingstad kolliderte, konkluderer Forsvaret. Blant annet var mannskapet for lite erfarne.
Det går fram av Forsvarets interne rapport om ulykken, som ble offentliggjort tirsdag, skriver Bergens Tidende.
KNM Helge Ingstad gikk ned i Hjeltefjorden utenfor Bergen etter å ha kollidert med tankskipet Sola TS i november 2018.
Forsvaret har undersøkt totalt 88 sikkerhetsbarrierer som skal forhindre denne typen ulykker. Totalt mener de at 53 av disse ble brutt.
Disse bruddene gjengis ikke i detalj, og det vises til at dette er skjermingsverdig informasjon i henhold til Sikkerhetsloven.
Ifølge rapporten var det ikke noen stor enkeltfeil som gjorde at det gikk galt, men en lang rekke hendelser. Blant annet blir det påpekt at for lite erfaring og kompetanse blant mannskapet, i tillegg til sviktende samhandling mellom mannskapet på broen, «i vesentlig grad medvirket til kollisjonen».
Opplæring bidro til svekket oppmerksomhet
Under kollisjonen ble det drevet opplæring i to av vaktfunksjonene på broen. Dette bidro til at den samlede oppmerksomheten på sikker seilas ble redusert, og at samspillet mellom bemanningen på broen ikke fungerte etter hensikten den aktuelle kvelden.
– Til tross for at alle tekniske navigasjonshjelpemidler var i drift og fungerte, og at alle lovpålagte brofunksjoner var bemannet, ble ikke Sola TS gjenkjent i tide som et fartøy underveis, heter det.
Utilstrekkelig lederskap
Det var fraværende og utilstrekkelig lederskap samt mangelfull planlegging på fregatten, ifølge rapporten.
Det var mangler både ved opplæringen, kompetansekravene og bemanningsplanen. Den forventede måloppnåelsen og tilgangen på ressurser samsvarte dessuten ikke.
Upresis kommunikasjons fra Sola TS
Det slås også fast at kommunikasjonen fra Sola TS var upresis og ikke fikk fram alvoret i situasjonen. På fregatten ble det antatt at sambandstrafikken fra Sola TS kom fra ett av de andre nordgående fartøyene.
Lysene på Sola TS gjorde dessuten at forskipet ikke var synlig, og fra fregatten ble dermed avstanden feiltolket.
– At det mørke forskipet til Sola TS, som ikke var synlig fra fregatten, i realiteten var rundt 200 meter nærmere enn de sterke lyskildene, bidro til at unnamanøver ble beordret for sent.
