Politikk

Nå kommer de siste norske soldatene hjem fra krigen som har kostet oss over ti milliarder. Samtidig vinner Taliban stadig nytt terreng.

Fredag kommer de siste norske soldatene hjem fra Afghanistan, og bidraget er dermed over. Siden 2001 har 9.200 nordmenn tjenestegjort i landet.

Norske soldater på oppdrag ved Dowlatabad i Faryab-provinsen i 2010. Fredag forlater de siste norske spesialstyrkene landet.
  • NTB-Marius Helge Larsen

Det melder NRK, som er på plass i Afghanistan for å følge hjemreisen.

– Alle oppdrag avsluttes når det er løst. Selvfølgelig er det litt vemodig, men det er ikke noe mer enn det heller. Vi ser frem til å komme oss hjem, og komme tilbake å møte familie og venner, sier Erlend, som er kontingentsjef for spesialstyrkene, til kanalen. Av sikkerhetshensyn er bare fornavnet brukt.

Lørdag stiller statsministeren, forsvarsministeren og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter seg opp på Gardermoen for å ta imot de siste styrkene når de kommer tilbake til Norge.

Norske soldater har vært til stede i Afghanistan i nærmere 20 år. Det er brukt over ti milliarder kroner på det militære innsatsen i landet, men Nato-styrkene har aldri klart å nedkjempe Taliban i landet. Ti nordmenn er blitt drept i Afghanistan.

Les også

De går aldri av vakt: Flere norske Afghanistan-veteraner blir nå psykisk syke

Blir møtt av statsministeren

Det var 14. april i år at Nato avgjorde at alle allierte styrker skal trekkes ut av Afghanistan.

Regjeringen har imidlertid bestemt seg for å forlenge feltsykehus-bidraget i Kabul ut 2021. Derfor vil det fortsatt være personell igjen for å drive dette.

Alle andre vil lørdag være ute av Afghanistan.

– Vakuum

Crisis response unit, eller CRU’en som den kalles, er den viktigste militære arven etter Norge i Afghanistan.

De norske spesialstyrkene har etablert, trent opp og jobbet sammen med den afghanske utrykningsstyrken i Kabul.

– Det som er veldig utfordrende med situasjonen i dag, slik jeg ser det, er at IS utnytter nå det vakuumet som blir i tråd med den konflikten som pågår, sier Erlend.

Kritisk

Situasjonen er kritisk mange steder i Afghanistan etter at USA og andre vestlige land begynte sin tilbaketrekking. Taliban har trappet opp angrepene og erobret stadig nye områder.

En av provinsene der kampene har vært hardest, er Faryab i den nordlige delen av landet. Også i utkanten av provinshovedstaden Maimana er det sammenstøt. Nyhetsbyrået DPA meldte søndag at byen var beleiret av Taliban.

Lokale militsstyrker har flere steder gått sammen med afghanske sikkerhetsstyrker for å forberede seg til å kjempe mot Taliban. Her fra Kabul 23. juni.

– Det kan se ut som Taliban ønsker å ta kontrollen over Faryab. Det har vært veldig dramatisk der nå i det siste, sa forsker Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet Prio til NTB tirsdag.

Norske styrker hadde et hovedansvar for sikkerheten i Faryab fra 2005 til 2012. Norge ledet en såkalt stabiliseringsstyrke, med base i Maimana.

Økt press

Utsiktene for Afghanistan fremover er høyst usikre.

USAs president Joe Biden har lovet at amerikanske styrker skal være ute av landet innen 20-årsdagen for terrorangrepene 11. september 2001.

Harpviken tror Taliban vil fortsette å trappe opp det militære presset og utnytte splittelser i den afghanske regjeringen. Trolig vil Taliban forsøke å få deler av maktapparatet til å skifte side og godta et nytt islamsk regime.

Les også

  1. Taliban tar kontroll over viktig grenseovergang

  2. Minst 40 drept i eksplosjon i Kabul

  3. Krigen har kostet Norge over ti milliarder kroner og ti liv. Nå frykter afghanske kvinner for fremtiden etter tilbaketrekningen.

  4. De forbød skole for jenter og hengte folk på fotballbaner. Har de forandret seg? – Mørketiden kommer tilbake her.

Les mer om

  1. Taliban
  2. Afghanistan