Politikk

Høie: Eggdonasjon og sæddonasjon er ikke det samme

Helseminister Bent Høie (H) vil ikke si om han ønsker å tillate eggdonasjon i Norge.

Aftenposten har i en serie påvist at et stort antall norske kvinner reiser til klinikker i utlandet for å få eggdonasjon slik at de kan bli gravide. Foto: Anna Subbotina / Shutterstock

  • Tine Dommerud
    Journalist

Helseminister Bent Høie (H) har varslet at han i løpet av våren skal legge frem en stortingsmelding om bioteknologiloven.

Det er knyttet spesielt stor spenning til hvilke konklusjoner Regjeringen vil lande på når det gjelder eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i Norge.

Høie har frem til nå forholdt seg taus i debatten.

Sa nei i 2013

Vil du komme med et klart råd i denne saken på Høyres landsmøte?

– Det får vi komme tilbake til. Programkomiteen har valgt å ikke omtale dette nå. Spørsmålene kommer opp på landsmøtet, men hva som blir mitt råd må vi komme tilbake til, sier Høie.

I 2013 hadde Høie et klart standpunkt imot eggdonasjon, i tråd med Høyres stortingsprogram.

Han vil ikke si om han har endret standpunkt.

  • 20 spørsmål du ikke har turt spørre om eggdonasjon

Helseminister Bent Høie (H) markerte seg før stortingsvalget i 2013 som en klar motstander av å si ja til eggdonasjon i Norge. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix

Kvinner må gjennom hormonbehandling

– Hva mener du personlig om assistert befruktning for enslige?

– Der er vi i samme situasjon, det er et av de temaene som blir drøftet i stortingsmeldingen. Det finnes gode argumenter for begge standpunkt, og jeg er opptatt av at det er viktig at disse spørsmålene diskuteres grundig, og at man ikke forenkler diskusjonen.

Bent Høie mener et eksempel på dette er i debatten om eggdonasjon, der likestilling brukes som argument, og at eggdonasjon må likestilles med sæddonasjon.

– Det er et legitimt argument, men det betyr ikke at eggdonasjon og sæddonasjon er det samme hverken medisinsk eller etisk. Med eggdonasjon må kvinnen som gir egg gjennom en belastende hormonbehandling. Det andre er at barnet som fødes vil ha en biologisk tilknytning til to kvinner, den som ga egget og den som bar barnet frem. Dette er en helt ny situasjon.

− Men sæddonasjon innebærer også at barnet har en biologisk og sosial far?

− Ja, men det nye er at barnet fødes med en egg-mor og en livmor-mor. Barnet har fra fødsel av en biologisk tilknytning til to mødre. Så kan man bruke likestillingsargumentet, fordi når en mann som har problemer med å få barn kan få hjelp, så burde en kvinne med problemer også få hjelp.

De siste ukene har Aftenposten skrevet om kvinner som reiser til utenlands for å oppfylle drømmen om barn. Høie sier at historiene deres gjør inntrykk.

– Ja, disse historiene forteller hvor sterkt ønsket om å få barn og føde barn er, og at mange er villige til å hjelpe andre. De gjør alltid inntrykk.

– Utenlandsbehandling ikke argument

Men han mener ikke det at mange reiser utenlands for å få behandling er et argument for å myke opp bioteknologiloven i Norge.

– Nei. Vi har valgt å ha en bioteknologi-lov i Norge. Dette er grunnleggende etiske og medisinske spørsmål som ikke kan overlates til den enkelte eller til medisinerne. Vi er nødt til å leve med at andre land tillater metoder som vi i Norge ikke ønsker å tillate. Vi vil alltid kunne oppleve at nordmenn reiser til andre land for å få behandling det er bred enighet om å forby i Norge, sier Høie.

Single kvinner kan ikke få assistert befruktning i Norge i dag. Katinka Tors, som Aftenposten har intervjuet, er en av flere som derfor har dratt til Danmark og fått barn med prøverør. Foto: Signe Dons

Helseminister Bent Høie presiserer at stortingsmeldingen om bioteknologiloven behandler om mye mer enn assistert befruktning.

– Det er ti år siden vi sist la frem en slik melding. Det har skjedd mye de årene, og det er viktig at vi har nye diskusjoner og oppdaterer loven. Hvis ikke vil den medisinske utviklingens løpe fra oss, og det har den allerede gjort.

Høie trekker frem eksempelet om at det er lov å gjennomføre undersøkelser på et befruktet egg for å unngå at barnet fødes med en alvorlig sykdom som foreldrene har.

− Men det forutsetter at foreldrene vet at de er bærere av den sykdommen, sier han.

Han peker blant annet på familier med Huntingdons sykdom, der det er 50 prosent risiko for at barnet får det. I dag kan ikke blivende foreldre sjekke om egget er bærer av genet uten at de selv vet om de bærer det.

– Mange ønsker ikke å vite dette fordi det vil bli prege resten av livet og en kan ikke få hjelp. Da står de ovenfor et svært vanskelig valg. Jeg håper debattene også vil omfatte en del av disse spørsmålene, sier Høie til Aftenposten.

På landsmøtet i 2013 sa et overraskende stort mindretall – 126 mot 173 – ja til eggdonasjon.

Etter avstemningen sa Høie ifølge avisen Dagen at han var bekymret over det store mindretallet.

− Det virker logisk å tenke at eggdonasjon og sæddonasjon er det samme, men det er jo to fundamentalt forskjellige ting. Både for den som gir egget, og for barnet som fødes, uttalte han.

Høyre splittet før landsmøtet

Torsdag presenterte Torbjørn Røe Isaksen det siste utkastet til nytt partiprogram for Høyre de neste fire årene.

I programkomiteen er det delte meninger om eggdonasjon, og komiteen har valgt å la det være helt opp til delegatene på landsmøtet hva partiet skal mene om saken.

Les mer om

  1. Helse
  2. Politikk
  3. Bioteknologi
  4. Bent Høie
  5. Barn og unge

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ber egen regjering si ja til eggdonasjon

  2. NORGE

    Kristne leger sier nei til både sæd- og eggdonasjon

  3. DEBATT

    Høyre bør snu om eggdonasjon. Motargumentene våre holder rett og slett ikke vann. | Kristian Tonning Riise

  4. POLITIKK

    Flere norske kvinner reiser utenlands for å bli gravide med eggdonor

  5. FORELDRELIV

    Kvinner reiser utenlands for å oppfylle babydrømmen med andres egg

  6. POLITIKK

    Forslag om hvilke kvinner som skal få donere egg får krass kritikk