Dette halsbåndet kan bli dødsdommen til Slettås-ulven

SLETTÅS (Aftenposten): Oppfører den seg innpåslitent eller viser seg å være lite menneskesky, vil Regjeringen åpne for å skyte den.

– Gi plass!

Mens snøspruten fra helikopteret stående rundt seg blir alfahannen fra Slettåsflokken båret ut av helikopteret, gjennom pressekorpset og lagt ned på et liggeunderlag i snøen.

Den har fått en svart buff over øynene, tunga henger ut av munnen.

Siden i går er den blitt sporet sammen med flokken sin i området rundt Osensjøen i Hedmark. Nå har helikoptermannskap fra Statens Naturoppsyn skutt den med bedøvelsespil og fraktet den til merkeplassen.

Den rosa pilen står fortsatt i bakryggen på den rundt 50 kilos store hannulven.

Etter at første forsøk i går måtte avbrytes på grunn av tåke, startet radiomerkingen av to ulveflokker i Hedmark opp igjen fredag morgen.

Like før klokken 14 fredag ettermiddag fraktet helikopteret inn den første ulven til stedet hvor den skal merkes. Dette viste seg å være alfahannen i Slettåsreviret.

Spesialhalsbånd

Kort tid etter ble en av ungene, antakelig en halvannet år gammel hannulv, fløyet inn.

Alfahannen er bedøvet, men ikke helt slått ut, og forsøker å løfte hodet etter helikopterlyden.

To lag fra Statens naturoppsyn jobbet parallelt med ulvene. De måles og veies, det tas blodprøver og pelsprøver. Ledd og poter undersøkes.

Halsbåndene de får på seg, er utstyrt med sim-kort, og ulvens posisjoneringer sendes via sms til et datasystem som forvaltes av Miljødirektoratet.

Slettåsflokken får spesialbestilte halsbånd, som kan programmeres til å sende ut signaler ekstra hypping når de oppholder seg nær bebyggelsen.

Nærgående

Allerede torsdag formiddag kom sporjegere fra Statens Naturoppsyn på sporet av det de mener er syv ulv i den såkalte Slettåsflokken.

Lokalbefolkningen har meldt at denne flokken har vært spesielt nærgående og lite sky, og denne flokken fikk dermed høyeste prioritet i bestillingen fra Regjeringen.

Tiltaket kommer som klima- og miljøminister Vidar Helgesens første svar på den betente ulvestriden i kjølvannet av at departementet rett før jul overprøvde Rovviltnemndas vedtak om å felle 35 ulv.

• Hvorfor er ulvestriden så betent? Vi dro til Hedmark for å snakke med noen av dem som lever tettest på – og se etter ulven selv.

Kommer oftes på natten

Slettåsflokken består av rundt 7–8 dyr. Rovviltkontakt for Statens Naturoppsyn i Trysil, Arve Skjærbek, har fulgt flokken lenge.

- Jeg har sporet Slettåsflokken på mange gårdsplasser og i nærheten av hus og folk lenge, sier han.

– Har de blitt mer nærgående?

– De har vært mye i nærheten av bebyggelsen, disse ulvene. Man har hatt dem inntil husveggen hele tiden over flere år, sier han.

– Hvor ofte observeres de?

– Det kan gå uker imellom, eller dager. Men det er ikke så mange som ser dem, de er der stort sett på natterstid. Vi ser dem også sjelden, sier Skjærbek.

Som rovviltkontakt er han mye ute i naturen og sporer ulv, jerv og bjørn. Men heller ikke han har sett mye til ulven.

-Jeg har god plass på en hånd til å telle hvor mange ganger jeg tilfeldig har sett ulv de siste fem årene, sier han.

Kommer helst om natten

Det er lite dyr på beite i området, så Slettåsflokken har ikke tatt mye beitedyr, men den har tatt noen få hunder siden den etablerte seg i området rundt 2010. Skjærbek forteller blant annet om en elghund som ble tatt av ulv etter at den tok los på en elgku rett etter at ulveflokken hadde tatt kalven hennes, og en terrier som stakk til skogs.

Om elgbestanden i området har minket på grunn av ulven, er det umulig å si, ifølge seksjonsleder Lars Bendik Austmo rovviltseksjonen i Statens Naturoppsyn.

-Elgbestanden i Aust-Agder går for eksempel like mye ned som bestanden i Hedmark. Forskning fra Skandulv viser at ulven kan ta opp mot en tredel av alle elgkalvene, men det er usikkert hvordan det påvirker bestanden, sier han.

Krever store mannskap

17 ulver skal radiomerkes i første omgang, og 30 personer er torsdag og fredag i sving med å spore opp, bedøve, merke og undersøke ulvene.

Leder for rovviltseksjonen i Statens Naturoppsyn (SNO), Lars Bendik Austmo, sier de ikke har noen oversikt over hvor mye merkingen vil koste. Men oppsynet har fått beskjed fra Klima- og miljødepartementet om at det vil få tilført ressurser for å dekke kostnadene.

Vil se regningen

Ap-politiker, bonde og ulvemotstander Halvor Sveen møtte for å overvære merkingen både torsdag og fredag. Hier han ikke har noen mening om Regjeringens radiomerkingsprosjekt.

– Det blir i alle fall ingen problem å finne dem og ta dem ut når de blir nærgående, det finnes allerede hundrevis av bilder som viser ulven nær hus, sier han.

Han mener imidlertid det er viktig å få frem hva prosjektet koster.

– Når det gjelder ulv virker det som om det ikke er noen spørsmål om penger i det hele tatt, sier han.

I sommer ble minst en av kalvene hans som gikk på utmarksbeite tatt av ulv. Nå har han søkt om støtte til tilsyn av kuflokkenb før neste beitesesong.

– Det blir spennende om vi får. For oss har det veldig stor verdi, sier han.

Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm mener det ikke er ulven som provoserer mest. Det er fansen.