Skal rydde opp etter pendlerbolig-kaoset, men nekter å svare på om de selv skylder pendlerbolig-skatt

Politikerne i Stortingets presidentskap er uenige om velgerne bør få vite om de har betalt korrekt skatt for pendlerboligen sin. Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er åpen om at han ikke har fått varsel fra Skatteetaten. Kollega Morten Wold (Frp) i presidentskapet mener det vil være «ukollegialt» av ham å svare på det spørsmålet.

– Du skal ha for forsøket.

Det svarer Morten Wold (Frp) på spørsmål om han har fått varsel om baksmell på skatten etter oppholdet i pendlerbolig fra Stortinget.

Skatteetaten har åpnet 45 skattesaker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet. Skatteetaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning.

Også Stortinget selv har fått varsel om en kraftig advarsel fra skattefuten:

Et varsel om tilleggsskatt på 20 prosent som straff for å ha unndratt seg skatt på grunnlag av feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Skatte-sakene er ikke endelig avgjort. Stortinget har frist til 15. august med å svare.

Stortingets presidentskap har ansvaret for å rydde opp etter skatte-fadesen. Der sitter flere politikere som selv har fått gratis pendlerbolig fra staten.

Men per nå er det uavklart om to av visepresidentene som skal rydde opp, selv har et lodd i skatte-skandalen.

– Ukollegialt

Svein Harberg (H) og Morten Wold (Frp) nekter begge å svare på Aftenpostens spørsmål om deres pendlerbolig-skatt.

– Hvis alle som ikke har fått skattekrav bekrefter dette til deg, er man med på å avdekke hvem som har fått skattekrav mot seg, skriver Wold i en e-post.

– Så ukollegial ønsker jeg ikke å være, så jeg akter ikke å svare på dine spørsmål, legger han til.

Wold er Stortingets tredje visepresident. Han har sittet i presidentskapet siden 2017.

Som medlem av presidentskapet har han vært med på å utforme kriteriene for ryddejobben som Stortinget nå er i gang med.

– Hvorfor mener du at pendlerbolig-skatt er en privatsak mellom stortingspolitikerne og Skatteetaten?

– Skattespørsmål er en sak mellom den enkelte skattyter og Skatteetaten og er unntatt offentlighet, svarer han.

Feil råd

Mange av representantene som er berørt av saken, har fått «ulike og ukorrekte råd» når de har søkt veiledning. Det mener Wold.

– Samt at Stortinget har oppgitt for lav skattemessig verdi på noen av pendlerleilighetene, skriver han.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og SVs Torgeir Knag Fylkesnes har begge anklaget Stortingets administrasjon for feil rettledning underveis. Begge har fått varsel om ekstra skatt fra Skatteetaten for bruken av pendlerbolig.

Marianne Andreassen gikk tirsdag av som direktør på Stortinget. Hun sier det skyldtes et overtredelsesgebyr fra Datatilsynet, men innrømmer også at pendlerbolig-saken spilte inn.

– Høy arbeidsbelastning og svært krevende saker over lang tid setter spor. Jeg har også av den grunn kommet til at en annen nå må ta dette videre, sa Andreassen til Aftenposten.

– Privatsak

– Mine skatteforhold er en privatsak og vil heller ikke denne gangen bli delt med media.

Det skriver Svein Harberg (H), Stortingets første visepresident, i en e-post til Aftenposten. Han sitter også som andre nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Svein Harberg, første visepresident, mener skatt er en privatsak. Han vil derfor ikke svare på om han har fått varsel om skattekrav etter bruk av pendlerbolig.

Han får støtte fra stortingspresidenten. Hver enkelt må bestemme selv om de vil snakke om skatten sin, mener Masud Gharahkhani (Ap).

På spørsmål om hvordan dette påvirker åpenhetskulturen, og om han er enig i at det er «ukollegialt» å svare på spørsmål om skatt i denne saken, svarer han følgende:

– I alle disse varslene er det klare føringer fra skattemyndighetene på hva vi som storting kan offentliggjøre. Det betyr at det er opptil hvert enkelt å bestemme selv, og det respekterer jeg, skriver Gharahkhani i en e-post.

– Det samme gjelder selvfølgelig blant kollegene mine i presidentskapet, legger han til.

Føringene presidenten sikter til, er en lovhjemmel i skatteforvaltningsloven. Her er noens skattemessige forhold regnet som taushetsbelagt.

Bestemmelsen om taushetsplikt er, på samme måte som andre lovregler i Norge, vedtatt av Stortinget.

Selv er stortingspresidenten blant dem som har svart at han ikke har fått varsel om baksmell på skatten.

Det samme bekrefter visepresidentene Kari Henriksen (Ap) og Nils T. Bjørke (Sp).