Politikk

Amerikanske soldater vil holde på i Norge som om de var i USA. Fredag sa Stortinget ja.

Fredag sa Stortinget ja til at USA skal flytte inn på norske militære baser. Det gir gratis sikkerhet for Norge. Russland hevder at Norge blir et springbrett for amerikansk militær aktivitet.

16. oktober 2018. Soldater fra US Marines ankommer Værnes for å delta på storøvelsen Trident Juncture. I årene som kommer, skal amerikanske soldater bli et vanlig syn mange steder i Norge.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Fredag ved 14.30-tiden sa Stortinget ja til en ny avtale mellom Norge og USA. Avtalen gir USAs militære et historisk fotfeste i Norge. Det er ikke en Nato-avtale. Den gjelder de to landene imellom.

– Avtalen har avgjørende betydning for norsk sikkerhet. En amerikansk sikkerhetsgaranti er avgjørende for vår evne til avskrekking og forsvar av landet.

Det sier Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes. Høyre ledet Forsvarsdepartementet da avtalen ble lagt på bordet i fjor.

Aftenposten, som omtalte avtalen første gang i mai i fjor, har gjennomgått avtalen med et kritisk blikk. Her svarer Forsvarsdepartementet på våre spørsmål om avtalen.

At Russland invaderte Ukraina, har ifølge departementet forverret sikkerhetssituasjonen og styrket grunnlaget for avtalen.

«Situasjonen understreker at Norge på kort varsel må være i stand til å kunne håndtere en negativ og krevende sikkerhetsutvikling. Avtalen vil legge til rette for at USA kan yte raskere og bedre militær forsterkning av Norge», har departementets politiske ledelse uttalt.

Her er Aftenpostens gjennomgang av avtalen:

Får egne områder på norske baser

Med avtalen blir det enklere for USA å:

  • Bygge og ha eksklusiv adgang til egne teiger inne på norske baser.
  • Ta med eget utstyr til basene, også våpen, som Norge ikke nødvendigvis får innsyn i.
  • La egne militære og sivile reise sømløst inn og ut av Norge.
  • Selv være politi for egne soldater og sivile, også om de begår lovbrudd på fritiden, utenfor basene.

I praksis skal amerikanske avdelinger få operere i Norge som om de var i USA. Med egne soldater, våpen, sivile eksperter på IT, materiell for kryptering, motormekanikk, bygningsarbeid og velferd. Dessuten med eget vakthold, inne på egne teiger på de norske basene.

De skal ifølge avtalen ha «uhindret tilgang til og bruk av» disse områdene.

Til gjengjeld skal USA respektere at de er på norsk territorium. De kan ikke lagre atomvåpen, landminer eller klasevåpen i Norge. De skal følge norske lover. Og rammen for aktiviteten i Norge skal godkjennes av Norge.

En norsk fregatt vaskes på marinebasen Haakonsvern i Bergen, etter å ha vært på tokt. Det er et slikt skip som kan bli en del av en amerikansk flåtestyrke.

Forventer store investeringer i Norge

Det er USA som har ønsket den nye avtalen, som skal vare i minst ti år. Kjernen i avtalen er at USA skal bruke betydelige summer på å bygge mottaks- og øvingsanlegg inne på de norske basene.

Hva får Norge ut av avtalen?

Amerikanske soldater på norske baser gir Norge en ekstra beskyttelse. Det blir mindre fristende å drive aggressiv opptreden overfor Norge. Ifølge Ine Eriksen Søreide (H), som var utenriksminister da avtalen ble lagt på bordet, blir sikkerhetsgarantien Nato gir Norge, mer troverdig.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) svarer på spørsmål om amerikanske overvåkingsfly på Andøya i juni 2018. Siden den gang har amerikansk militær tilstedeværelse i Norge økt kraftig.

Hva får USA ut av avtalen?

Landet får et langt sterkere fotfeste i Norge. Amerikanerne får plass på flystasjoner over store deler av Norge, med egne fly, egne våpen, egne kjøretøyer og eget drivstoff.

USA har vært kritisk til Norges evne til å ta imot allierte i en krisesituasjon på en trygg måte. Nå kan amerikanerne til en viss grad håndtere dette selv.

I tillegg skal USA enkelt kunne sende soldater, sivile og utstyr inn og ut av Norge.

Hvor skal USA være, og hvorfor akkurat der?

USA ønsker å kunne lande og ta av med egne bombefly, kampfly, overvåkingsfly og transportfly. Derfor er flystasjonene Rygge, Sola og Evenes i Nord-Norge plukket ut.

FD har døpt dette «omforente områder». Det oversetter de selv med:

«Avgrensede steder som kan brukes til militære formål og som vil være nøkkelområder for å videreutvikle samarbeidet med USA.»

Ifølge FD blir det ikke snakk om veldig mange amerikanere i Norge samtidig. Men departementet bekrefter samtidig at avtalen ikke legger noen begrensninger på hvor mange som kan være her.

Noe av det første Eirik Kristoffersen (til venstre) gjorde som ny forsvarssjef for Norge, var å besøke nye Evenes flystasjon. Den er under oppbygging, og her ligger det an til betydelig amerikansk aktivitet.

I tillegg til egne teiger på basene skal USA ha tilgang til sivile arealer, som rullebaner og taksebaner.

Avtalen omfatter også en fjerde base, Ramsund vest for Narvik. Her holder norske spesialsoldater og Sjøforsvarets logistikkbase for Nord-Norge til.

Ramsund i Nord-Norge der logistikkavdelinger og spesialsoldater holder til skal i utgangspunktet brukes av amerikanske, norske og andre allierte soldater. Ifølge FD slik det har vært vanlig når allierte har vært på øvelser her tidligere.

Hvor vanlig er det som skjer?

Veldig uvanlig.

USA har i en årrekke hatt egne baser i europeiske land, som i Tyskland. Men ikke i Norge. Teigene i Norge innebærer ifølge FD ikke egne baser og endrer derfor heller ikke norsk basepolitikk.

Men de representerer noe helt nytt.

Tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vist til at Norge to ganger de siste årene har avlagt Island besøk, med egne kampfly, for å hevde alliert suverenitet. Da har Norge hatt egne områder med eget vakthold. De har hatt med eget utstyr som islendingene ikke har hatt tilgang til, inkludert det som kalles «nasjonalt kryptomateriell».

Det har vært noen små deler av amerikanske forhåndslagre i Norge som Norge ikke har hatt tilgang til.

Hvordan vil Russland reagere?

Russland hevder at Norge blir et springbrett for amerikansk militær aktivitet, og at Nato i stadig sterkere grad omringer Russland. Det siste er et synspunkt Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier hun forstår.

Utenlandske soldater er ikke noe særsyn i Norge. Her er franske og italienske soldater i Alvdal under Nato-øvelsen Trident Juncture i 2018.

Politi for egne soldater – grensen går ved voldtekt

«USA har førsteretten til å straffeforfølge alle lovbrudd som styrkemedlemmer begår i Norge», heter det i avtalen.

Dette innebærer at dersom amerikanske soldater begår lovbrudd i Norge, skal USA selv ta seg av etterforskning og straffeforfølgelse.

FD viser til en Nato-avtale fra 1951. Den gir soldater fra ett land rettigheter og privilegier når de oppholder seg i et annet land. Dette omfatter strafferettslig jurisdiksjon, militær politimyndighet og disiplinærmyndighet samt skatter og avgifter.

Men nå foreligger en avtale om fast tilstedeværelse i minst ti år, som inkluderer fritiden også til amerikanske sivile.

Kun i spesielt alvorlige forbrytelser, som voldtekt, kan Norge bli koblet inn.

Møter avtalen motstand i Norge?

Ja. Rødt ser «teigene» i praksis som amerikanske militærbaser i Norge. Som kan medføre en drastisk økt fare for at disse områdene i Norge blir militære mål i en eventuell konflikt mellom USA og Russland.

Oberstløytnant Tormod Heier er ekspert på sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole.

For ham er det store spørsmålet om Norge nå gir fra seg kontroll over hva som skjer på eget territorium. Om det glipper for nasjonal suverenitet og kontroll. Ifølge ham kommer ikke USA hit kun for å styrke forsvarsalliansen med Nato i nord. De har alltid en egen agenda. Som ikke nødvendigvis er sammenfallende med den norske.

I verste fall risikerer Norge ifølge Heier å bli trukket inn i en konflikt som har utgangspunkt i norsk territorium, men som Norge ikke ønsker, og som ikke nødvendigvis blir håndtert slik Norge ønsker.

Etter en slik konflikt kan USA reise hjem igjen, mens Norge forblir den nærmeste naboen til Russland.

Heier stiller også spørsmål ved om politikerne har kompetansen og om Forsvaret har kapasiteten til å kontrollere og følge med på den amerikanske aktiviteten i Norge. Pluss evne til å sette dette inn i en helhetlig, sikkerhetspolitisk sammenheng.

– Jeg tviler på at de har det, sier Heier.

Uavhengig forsvarsekspert Jacob Børresen deler Heiers skepsis.

Han mener at større amerikansk tilstedeværelse i Norge bidrar til det stikk motsatte av å redusere spenningen i nord. Og at større amerikansk tilstedeværelse kan bli en sovepute og hindre gjenreising av et troverdig norsk forsvar. USA er bare til stede andre steder når det er i deres egen interesse, mener Børresen.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KULTUR
    Publisert:

    Hun ble trukket penger via suspendert Facebook-konto: – Ingen hjelp fra Meta

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5