Politikk

Uenighet i regjeringspartiene om overvåking av nordmenns nettbruk

Det er få positive reaksjoner på forslaget fra Lysne-utvalget om overvåking av innholdet i all internett- og telefontrafikk som krysser riksgrensen.

Fra venstre: Michael Tetzscnher (H), Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Ulf Leirstein (Frp) Terje Bendiksby, Torstein Bøe og Vidar Ruud/NTB scanpix

  • Arild Færaas

Aftenposten har spurt representanter fra alle partier om hva de mener om forslaget som mandag ble lansert av utvalgsleder Olav Lysne.

Om departementet og Stortinget følger opp, vil E-tjenesten kunne få innsyn i innholdet i tele- og datatrafikk som krysser Norges grense. Dette gjelder ikke bare for nordmenn som er mistenkt for noe kriminelt, men alle.

I hovedsak er det trusselen fra cyberangrep og terrorisme som gjør at utvalget mener det de kaller «digitalt grenseforsvar», er nødvendig.

I denne saken kan du får med deg flere detaljer: Utvalg sier ja til at E-tjenesten får overvåke innholdet i all internett- og telefontrafikk som krysser riksgrensen.

Uenighet innad i Frp

Christian Tybring-Gjedde (Frp) er den eneste politikeren vi har snakket med som sier et klart ja til dette.

– Dette handler om personvern og nasjonens sikkerhet. Men jeg lander ned på at det viktige er at vi kan føle oss trygge. Når angrepene er såpass omfattende og hyppige, må vi endre våre forsvarsmekanismer.

Ulf Leirstein (Frp), avviste i desember et ønske fra daværende E-sjef Kjell Grandhagen om det slik overvåking som nå er foreslått. Han er ikke blitt mindre kritisk nå.

– Nå har ikke Regjeringen eller partiet behandlet dette. Men jeg har nok mange med meg i Frp som er skeptiske til dette.

I fjor sa Leirstein til NTB at «Vi er innstilt på å gi etterretningstjenesten de verktøy den trenger, men å overvåke all datatrafikk er uaktuelt.»

__Per Anders Madsen: [Tiden er moden for en ny personvernkommisjon

Heller ikke en klar Høyre-linje ennå

Også Hårek Elvenes som representerer forsvarsministerens parti, Høyre, var i fjor svært kritisk.

– Masseovervåking er ikke forenlig med hensynet til personvern i et liberalt demokrati, sa han til NTB.

Han er fortsatt skeptisk, men ikke like avvisende overfor Aftenposten nå.

– Jeg er ikke kategorisk avvisende til forslaget, uten å ha lest rapporten. Dersom dette skal være aktuelt må det være bedre begrunnet og utformet enn forrige gang dette ble luftet som en tanke. Det er en hårfin balanse mellom sikkerhet og personvern som må ivaretas, sier Høyre-politikeren.

Partikollega Michael Tetzchner er også skeptisk.

– Vi kan ikke overlate dette feltet til sterke sektorpådrivere for økt overvåking. Noen av forslagene ser ut til å være mer vidtgående enn selv tilhengerne av det såkalte datalagringsdirektivet ville akseptere.

Tetszchner var en av fem Høyre-politikere som gikk mot eget parti og stemte mot DLD.

Justispolitisk talsmann Anders Werp i Høyre mener det er urovekkende at vi trenger slike metoder for å ivareta rikets sikkerhet.

– Men utvalget er tydelig og enstemmig, og det må behandles på en seriøs og forsvarlig måte.

Leder i Venstre, Trine Skei Grande Terje Bendiksby / NTB scanpix

Venstre-leder svært negativ

Trine Skei Grande, leder i Venstre, sier at hun håper og tror at det norske folk ikke vil finne seg i at myndighetene skal ha tilgang til hver minste epost som passerer landegrensene.

Hun viser også til at hun ikke vil ha et samfunn hvor vanlige folk, og mindre smarte kriminelle, «overvåkes langt utover grensene til hva retten til personvern skulle tilsi.»

– Mens terrorister og andre kriminelle ganske enkelt kan tilpasse seg det nye regelverket ved å kryptere meldingene eller ved å sende brev.

Jenny Klinge sitter i justiskomiteen for Senterpartiet. Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Skrekk og gru

– «Skrekk og gru» var min første tanke, sier Jenny Klinge fra Senterpartiet.

– På den ene siden er det forståelig at E-tjenesten trenger verktøy. Men om vi skal innføre noe slikt, er det en trussel mot fri kommunikasjon for folk, legger hun til.

Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, som i helgen var ute og stilte krav om et pornofilter, sier at selv om det er viktig at myndighetene har gode verktøy for å bekjempe terrorisme og cyberkriminalitet, vil han advare mot å innføre samme regelverk som i Sverige.

– Det er meget inngripende.

  • Fikk du med deg denne emoji-nyhetssaken? Slik blir politiets nye overvåkingshverdag

SV-mann ikke avvisende

Det mest overraskende standpunktet kommer fra Torgeir Knag Fylkesnes i SV. Sosialistisk Venstreparti har sammen med Venstre de siste årene gjerne vært det partiet som har ropt høyest om personvern på Stortinget.

Han er ikke avvisende, og sier han ser behovet for et digitalt grenseforsvar.

– Men vi må ikke skape et personvern-monster av sikkerhetsbehovet.

– Dersom SV skal kunne akseptere at etterretningstjenesten har tilgang til all datatrafikk inn og ut av landet, må domstolskontroll i alle ledd være sikret, vi må vite at overskuddsinformasjon ikke havner på avveie, og grensegangen til andre tjenester må være krystallklar, legger han til.

Anniken Huitfeldt representerer Arbeiderpartiet. Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Hva sier Arbeiderpartiet?

Arbeiderpartiet var det eneste partiet, hvis alle representanter stemte for Datalagringsdirektivet i 2011.

Men de gir ikke noen umiddelbar støtte til dette overvåkingsforslaget.

Vår felles trygghet avhenger av at E-tjenesten kan forhindre terror- og cyberangrep. Men det er en vesensforskjell mellom tilgang til trafikkdata og innholdsdata. Stortinget avventer nå et eventuelt lovforslag fra regjeringen, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Kari Henriksen (Ap) i justiskomiteen viser til at dersom saken kommer til Stortinget vil partiet gjøre en grundig jobb i forkant med å lytte til fagmiljøer.

– Vi vil gjøre grundige vurderinger av trusselbildet, avveiningen mot forebygging, avdekking og personvern.

Nasjonal talsperson for Miljøpartiet de Grønne Une Aina Bastholm, sier at partiet ikke har tatt formelt stilling til dette ennå.

– Dilemmaet for oss som er opptatt av personvern, er at Norge også har et ansvar for å bidra til at terrornettverk ikke får bre om seg på vår jord.

Grafikk: Ane Hem - Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

E-sjefen er fornøyd

I en uttalelse fra E-sjefen, Morten Haga Lunde, skryter han av utvalget for et grundig arbeid.

– Jeg er glad for at utvalget så klart konkluderer med at digitalt grenseforsvar er nødvendig for landets sikkerhet. Jeg vil også gi utvalget honnør for å ha forstått hvordan en etterretningstjeneste er nødt til å arbeide, og hvilke sikkerhetsutfordringer Norge står overfor.

I 2012: E-tjenesten fikk et nytt spionprogram

Etter Snowden-avsløringene i 2013: Disse landene kan overvåke din nett- og telefonbruk

Solberg-regjeringen: Ypper med svenskene, men ikke britene og amerikanerne

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Personvern
  2. Demokrati
  3. Terrorisme
  4. Overvåking
  5. Internett
  6. Terror

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense

  2. KOMMENTAR

    Ny form for overvåking

  3. DEBATT

    Derfor bør Norge etablere et digitalt grenseforsvar

  4. NORGE

    Datatilsynet om E-tjenestens datainnsamling: – Et for stort inngrep mot norske borgeres personvern

  5. DEBATT

    Misvisende om digitalt grenseforsvar | Morten Haga Lunde

  6. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag må stoppes. Frykter E-tjenesten kan få tilgang til svært sensitive helseopplysninger