KrF sier ja til Høyre, men lover ikke evig troskap

NYHETSANALYSE: KrF foretrekker en regjering som består av Høyre, KrF og Venstre. Men sentrumspartiet til Knut Arild Hareide vil ikke love å være evig tro mot Erna Solberg.

Lørdag ettermiddag kommer Knut Arild Hareide til å entre talerstolen på KrFs landsstyremøte og si det de fleste forventer: at han fortsatt foretrekker en regjering ledet av Erna Solberg fremfor én ledet av Jonas Gahr Støre.

Alt tyder på at KrFs landsstyre da vil ha konkludert med at KrFs fremste ønske etter neste valg vil være å delta i en regjering sammen med Høyre og Venstre.

Utover det, kommer svært mange spørsmål til å bli hengende i luften.

Men hvorfor velger han Solberg fremfor Støre?

Flere målinger og mange intervjuer har vist at et stort flertall i KrF foretrekker Erna Solberg som statsminister.

De siste tre årene, da KrF har hatt et forpliktende forhold til H/Frp-regjeringen, har relasjonen mellom Høyre og KrF styrket seg. KrF-politikere opplever at Høyre har opptrådt med raushet overfor KrF.

I Knut Arild Hareides parti er sentrale politikere fornøyd med at Høyre ofte har distansert seg fra den delen av Frps språkbruk som KrF opplever som problematisk.

Dessuten: Dersom KrF nå skulle signalisert ønske om et partnerbytte mens partiet sitter i forhandlinger om neste års statsbudsjett, ville Regjeringen raskt anklaget KrF for utroskap – med de konsekvensene det ville fått.

Lover Hareide troskap til Solberg uansett valgresultat?

Nei, ifølge kilder i KrF kommer han ikke til å gjøre det. Ved forrige valg lovet KrF å være en garantist for å «bidra til at et ikke-sosialistisk flertall i valget skal føre til at landet får en ikke-sosialistisk regjering.»

Denne gangen kommer han trolig ikke til å garantere at KrF bidrar til å danne en borgerlig regjering selv om H, Frp, KrF og Venstre får flertall.

Hareide sier ja til Høyre, men sverger altså ikke «evig troskap» til bruden uansett valgresultat. Størrelsen på sentrumspartiene kontra Høyre og Frp spiller også inn her. KrF ser ikke ut til å ville gi fra seg en nøkkelrolle dersom partiet kommer i en vippeposisjon.

• – KrF har mye å hente på å gå mot venstre, mener daglig leder Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda.

Truet ikke Siv Jensen med bråk om hun ikke får bli med i «bryllupet»?

Jo, Jensen og Frp har gjort det svært tydelig at de ikke støtter en regjering de ikke er med i. Men KrF vil forsøke å presse Solberg til å velge mellom sentrumspartiene og Frp. Om KrF lykkes med det, er en annen sak.

Men vil KrF utelukke å regjere sammen med Jensen?

Nøyaktig hvor landsstyret velger å lande her, er foreløpig uklart. Det er delte meninger om Frp i KrF. Det var historisk da KrF forut for 2013-valget åpnet for samarbeid med Jensens parti, selv om landsstyret den gang omtalte det som «lite sannsynlig».

Men etter valget tok KrF et aktivt valg om ikke å sitte rundt kongens bord sammen med Jensen og Frp.

Lysten til å gjøre det har snarere minsket enn økt siden den gang. Men: her er det altså fortsatt litt uenighet.

KrF vil ikke si nei til et løsere samarbeid med Frp. I KrF sies det at det vil undergrave det alternativet KrF ønsker: en regjering av Høyre, Venstre og KrF.

Det blir neppe en flertallsregjering. KrFs håp er trolig at den skal søke støtte både til høyre og venstre for seg.

Betyr dette at KrF lukker døren til Ap og Sp?

KrFs landsstyre kommer sannsynligvis ikke til å si noe om Ap. Men hvis ikke Hareide og KrF lover å bidra til en borgerlig regjering, vil det ligge i luften at KrF kan tenkes å danne regjering med – eller støtte – en regjering bestående av Ap, KrF og Sp.

Mange i KrF oppfatter Sp som det partiet som står dem nærmest, og KrF har mange ganger regjert sammen med Sp – men aldri sammen med Ap.

KrF samarbeidet imidlertid med Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 80- og 90-tallet og bidro til at hennes regjeringer fikk statsbudsjettene vedtatt.

Hva med sentrumsalternativet – er ikke det KrF-eres drøm?

Jo, men det ansees ikke som realistisk i KrF nå.

– Drømmen er holdt utenom, sier en sentral kilde som er med i diskusjonen om formuleringer i det kommende landsstyrevedtaket.

De tre sentrumspartiene regjerte sammen fra 1997 til 2000. De kom til makten fordi Ap sa den fra seg – og fordi Høyre hadde dårlig oppslutning.

• Hun har ofte en hatsk omtale av oss, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om Venstre-leder Trine Skei Grande tidligere i høst.

• Hør om disse kampene og annet i ukens podkast Aftenpodden. I Itunes og her: