Politikk

Mener KrF er for utydelig - etterlyser løse kanoner

Ida Lindtveit mener KrF og partiledelsen vegrer seg for å være med på upopulære, men nødvendige reformer.

nyAD2Q7865_doc6p2onapx2onsmcwl100.jpg
  • Robert Gjerde
    Journalist

Hun mener det er synd at KrF har valgt å trekke seg fra flere av de store forlikene på Stortinget denne perioden.

— Hvis man gang på gang trekker seg fra forhandlinger på oppløpet, så blir det vanskelig for velgerne å se hvor man har KrF, og KrF mister muligheten til å påvirke politikken i riktig retning, sier Lindtveit. Hun peker f. eks. på politireformen, nytt inntektssystem for kommunene og nå sist sykehusavtalen som åpner for at flere mindre sykehus kan miste akuttfunksjoner.

- Ikke trekke oss når det blir vanskelig

— KrF skal være et relevant parti som svarer på utfordringene til folk flest. Og ikke trekke oss når det blir vanskelig. Vi må utvikle egen politikk på flere områder og ikke plukke litt fra både Høyre og Ap.

Fikk du med deg denne?

Les også

Politisk redaktør Trine Eilertsen mener velgerne ikke er så opptatt av sentrumspartiene

Lindtveit sier hun vil at KrF må bli et tydelig alternativ, mellom Høyre og Ap, og gi egne svar på de store utfordringene.

Kan utfordre Dagrun Eriksen

24-åringen er nå inne i sin andre periode som kommunepolitiker i Oppegård, og ønsker å stille som som toppkandidat på stortingsvalgliste i 2017 for Akershus KrF. KrF mistet sitt stortingsmandat i Akershus med hårfin margin i 2013 da Malin Stensønes hadde overtatt førsteplassen fra KrF-Knut Arild Hareide som i 2013 stilte for Hordaland.

Dagrun Eriksen

Mange i KrF har tenkt at Dagrun Eriksen, fungerende partileder i Hareides pappapermfravær, ønsker seg førsteplassen i Akershus i 2017, etter at KrF-nestlederen i 2013 ble vraket som toppkandidat i hjemfylket Vest-Agder og mistet stortingsplassen. Eriksen, som nå bor i Akershus, har de siste tre årene jobbet på partikontoret og leder programarbeidet i KrF.

Eriksen vil ikke si nå om hun vil tilbake til Stortinget, eventuelt i hvilket fylke hun i så fall ønsker å slåss om førsteplassen i.

Stanser kommunereformen også?

Lindtveit trekker frem KrFs nei til kommunalminister Jan Tore Sanners forslag til nytt inntektssystem for kommunene, et nei mange mener kan innebære at KrF stikker kjepper i hjulene for Regjeringens kommunereform. Knut Arild Hareide ba i mars Regjeringen trekke forslaget, fordi han mener det vil slå negativt ut for små kommuner som sier nei til sammenslåing.

Lest denne?

Les også

KrFs generalsekretær gjorde comeback med Frp-kritikk

Hun mener Hareides nei illustrerer noe av KrFs problem.

— KrF sier nei fordi partiet er uenig i deler av et forslag. Men slik vil det nesten alltid være. Vi kan ikke stille oss utenom noe som er grunnleggende riktig fordi vi ikke er enig i alt. Da greier vi ikke å påvirke politikken. Da blir vi ikke relevant for folk flest, sier hun.

Liksom-støtte

Hun trekker også frem at de gangene KrF er med på et forlik, så kan støtten være så som så.

Ida Lindtveit

— Vi kan ikke være både for og imot en sak samtidig. Da taper vi troverdighet, sier hun, og peker på endringene i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser.

Les også

KrF, Venstre og regjeringspartiene tok påskeferie med 30-siders skryteliste

— Det fremsto som om vi høyst motvillig var med på endringene. I stedet for å ta ansvar for det vi er med på og dyrke de seirene som vi gikk igjennom i forhandlingene.

Må bli styringsparti

Hun frykter velgerne kan oppfatte at det er alle andre partier enn KrF som «styrer landet». Hun vil at KrF skal være, og bli oppfattet som, et styringsparti.

Les også

Kan rødgrønn SV-exit lokke KrF ut av det ikke-sosialistiske samarbeidet?

— I mange europeiske land er kristendemokratiske partier naturlige styringspartier. Det er vi ikke i Norge nå, men vi kan bli det.

Hun mener et tydelig og ansvarlig KrF har potensial til å vokse seg betydelig større enn dagens KrF.

Les også

Jon Arild Snoen mener Høyre ikke kan være et moderne parti hvis det må dilte etter KrF

— Det er ikke så lenge siden vi var et betydelig større parti, sier hun, og viser til at KrF ved stortingsvalget i 1997 og 2001 hadde oppslutning blant 13,7 og 12,4 prosent.

— Det bør være en naturlig ambisjon også nå.

Kutt i velferden

Hun vil at KrF skal våge å gå foran og være tydelig på utfordringene velferdsstaten står overfor når eldrebølgen slår inn om få år.

— Det kuttes i noen velferdsgoder og vi må bruke mindre oljepenger.Vi må være tydelig på at det f.eks. vil bli høyere egenandeler i helsetjenesten, samtidig som vi må ha frikortgrenser som sikrer kronisk syke. De som kan betale, må betale mer enn i dag.

Ikke troverdig på klima

Hun mener KrF har mistet «ledertrøyen» i klima- og miljøpolitikken.

— Bondevik I-regjeringen gikk av på en miljøsak. Det er en arv vi ikke har forvaltet godt nok. Vi har nesten «mistet» betegnelsen miljøparti blant velgerne, sier hun.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF)

Hun mener KrFs verdigrunnlag, bl.a. forvalteransvaret, forplikter partiet i klimapolitikken, og gir store forutsetninger for å kunne ha troverdighet i klima— og miljøpolitikken.

Etterlyser «løse kanoner»

- Er dette en kritikk av Hareide?

— Nei, Knut Arils gjør en utrettelig innsats for partiet. Samtidig tror jeg partiet kan ha godt av å slippe til flere stemmer fra de store byene, fylkene og stortingsgruppen. Det vil være viktig for partiet å bygge opp flere profiler og kanskje også ha noen «løse kanoner» som kan utfordre og slippe noen prøveballonger i ny og ne. Dette er en kritikk av KrF, ikke av partiledelsen.

Knut Arild Hareide

Hun sier samtidig at hun håper hennes kritikk av KrF tas for det det er: En ambisjon om et tydeligere og mer ansvarlig KrF.

— Det er kultur i KrF for å kunne være rykende uenige internt, mens vi utad er mer forsiktige. Jeg mener uenighet er helt ufarlig. Vi trenger større takhøyde i KrF.

- Hvorfor er det slik, tror du?

— Jeg tror mange har vært redd for at uenighet støter bort velgere. Det har nok ført til at vi har unnlatt å ta en del viktige diskusjoner. Vi må bli flinkere til å skille politikk og person.

Men i én sak ønsker heller ikke Lindtveit å være tydelig. Ikke nå: Om programkomiteens forslag om «obligatorisk refleksjonstid» på to døgn før kvinner kan ta abort. Lindtveit sitter selv i komiteen.

— KrFU skal innen 1. mai ta stilling dette. Jeg vil ikke si noe som kan oppfattes som styrende for debatten i KrFU.

- Erna eller Jonas i 2017?

— Jeg legger ikke skjul på at min drømmeregjering er en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. Men gjennomslag for KrFs politikk er avgjørende.

Les mer om

  1. Politikk