Politikk

Norske klimamilliarder redder ikke Brasil-skogen

  • Geir Salvesen

Kan han se langt etter direkte virkninger av de norske regnskogpengene til Brasil, Kong Harald, som her besøker Yanomami-indianerne dypt inne i Amazonas? Foto: ISA Brazil / Regnskogfondet / Det Kongelige Slott

  • Det er ingen sammenheng mellom norske klimamilliarder til Brasil og redusert hugst, sier seniorforsker Johan Helland.

Kritikken øker mot det unike, norske regnskogprosjektet som koster milliarder årlig over det norske bistandsbudsjettet.

Det var den store klimababyen til tidligere statsminister Jens Stoltenberg og bistands— og miljøvernminster Erik Solheim. Å gi milliarder av norske bistandskroner hvert år slik at land som reduserte avskoging og dermed hindret CO2-utslipp, kunne bli belønnet med friske, norske penger.

Flere tunge aktører har nå evaluert den norske regnskogsatsingen og funnet svakheter. En internasjonal studie i Norad-regi viste mangler på viktige områder som verifikasjon og kontrollmekanismer.

Riksrevisjonen har kritisert de ubrukte midlene som står på konto. Det samme har OECD i sin ferske landrapport om norsk bistand som kom i januar:

«Norges flaggskip-initiativ på klima- og skogsektoren har støtt på utbetalingsutfordringer i alle større hovedsamarbeidsland. Dette kan – delvis – være fordi programmene ble lansert uten analyser om hvordan man best kan gjennomføre dem på en bærekraftig måte… Dette har resultert i at nesten halvparten av alle midler som har vært bevilget siden starten, fortsatt står ubrukt», skriver OECD.

Les også:

Les også

Hevder regnskogprosjektet har vært «kjempesuksess»

Vanne ut

En rykende fersk evalueringsrapport som klima— og miljøminister Tine Sundtoft har fått på sitt bord, er derimot overveiende positiv. Men det foreslås nå å vanne ut de resultatbaserte tildelingene ved også å gi støtte til generelt reformarbeid.

Hovedspørsmålene og kritikken kan sammenfattes i to hovedretninger:

  1. Er skogpenger god bistand? Det går tre milliarder kroner, eller ti prosent av bistandsbudsjettet hvert år, til disse klimatiltakene.
  2. Virker det som klimatiltak? Flest penger har vært utbetalt til Brasil hvor det har vært reduksjon i avskogingen i flere år, men i fjor økte avskogingen igjen med 28 prosent etter mer jordeier-vennlig politikk. Indonesia har oppstartsproblemer. Tanzania også.

Årsaker

— Mye av disse resultatene vi har i Brasil har skjedd av andre årsaker enn det norske prosjektet, sier seniorforsker Johan Helland hos Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. Han er ekspert på internasjonal bistand og har tidligere vurdert det norske skogprosjektet. Nå mener han bistandsbiten kan ha kommet i bakevje. - Problemet er å bruke bistandspenger til klimatiltak. Klimatiltak vokser ut av en helt annen debatt.

— Så det er ingen sammenheng mellom norske klimamilliarder til Brasil og redusert hugst?

- Nei, det er ingen sammenheng foreløpig. Landet har oppnådd veldig mye. Men dette begynte lenge før Solheim kom på banen i Brasil og at det skulle være norske penger som skulle drive dette, sier Helland.

Det samme er konklusjonen i den ferskeste evalueringsrapporten.

Har vært problemer

Også Vemund Olsen i Regnskogfondet sier at utviklingen i Brasil ville ha skjedd uten Norges støtte:

— Men politisk sett har Norges støtte vært viktig når motkreftene har mobilisert. At Norge gikk ut og viste denne viljen, er det som har holdt liv i den internasjonale skogsatsingen og i Indonesia er gode prosesser utløst. Men det har ikke fungert med at andre rike land har forpliktet seg i samme grad. Norge er frustrert over dette, sier han.

— Det har vært flere problemer. Jeg har hørt fra noen donorland at de er skeptiske til om den norske modellen fungerer, sier Ann Danaiya Usher i Development Today. Et nyhetsorgan om nordisk bistandspolitikk. - Det er derfor den prosjektansvarlige i departementet, Per Pharo, sier til oss at Norge trenger flere regnskogland for å vise at modellen virker, sier hun.

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Brasils miljøminister: – Norges milliardbidrag i Amazonas-fondet er bortkastet

  2. DEBATT

    Norske seniorforskere bekymret: Brasils nye president vil føre en klimapolitikk som øker avskogingen og svekker urfolks rettigheter

  3. POLITIKK

    Samler 500 i Oslo for å sikre regnskogens fremtid

  4. POLITIKK

    Norge gir en halv milliard i avskogingspremie til Indonesia

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Norge må gi Brasil klar beskjed

  6. NORGE

    Hver femte norske bistandskrone til Norge