Politikk

Ransaking av rusmisbrukere: – Ting tyder på at politiet har strukket sine hjemler veldig langt

– Jeg oppfatter det som et veldig tydelig signal. Det sier Ap-politiker Tellef Inge Mørland (A) om Riksadvokatens klargjøring om ransaking i narkotikasaker.

Politiet fotografert ved Brugata i Oslo i november 2018. Området har i flere år vært tilholdssted for byens åpne rusmiljø, og har vært preget av stor polititilstedeværelse. Aftenposten har av personvernhensyn sladdet ansiktet til personene på bildet.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Har politiet ransaket rusmisbrukere på galt juridisk grunnlag? Det spørsmålet dukket opp i kjølvannet av en høring om rusreformen på Stortinget.

Der uttalte statsadvokat Geir Evanger seg om dagens praksis på en måte som fikk riksadvokat Jørn Maurud til å reagere. Temaet var politiets mulighet til ransaking av rusmisbrukere.

Ifølge Evanger skal det «godt gjøres at politiet» ikke kan ransake en bruker. Han ga uttrykk for at de kunne lete etter bevis for hvem som solgte narkotikaen ved å ransake brukeren og mobiltelefonen.

– Det har vært ransaket på denne måten i Norge i alle år. Jeg har aldri vært borti at dette ikke er lov, sa han ifølge en gjengivelse i Dagbladet.

Nå har Riksadvokaten gått gjennom lovgrunnlaget og presisert hva som er lov og ikke lov.

– Det kan se ut som om politiet har tøyd strikken langt med utgangspunkt i de hjemlene de har.

Det sier Aps Tellef Inge Mørland, etter å ha lest Riksadvokatens brev.

Aps helsepolitiker Tellef Inge Mørland jobber med Aps forslag til rusreform. Han er glad for klargjøringen fra Riksadvokaten.

Ønsker å klargjøre rettsgrunnlaget

Riksadvokaten skriver i en pressemelding at det også innen politiet og påtalemyndigheten, kan synes å herske ulike synspunkter og en viss usikkerhet om anvendelsen av særlig ransakingsreglene i saker om narkotikabruk.

I brevet viser han til debatten om rusreformen og skriver at det kan «se ut til at det er for liten oppmerksomhet om den rettslige skranke som ligger i at all etterforskning må forfølge et relevant etterforskningsformål, målt mot hva den konkrete mistanken i saken gjelder.»

– Særlig synes det å være behov for avklaring av ransakingsadgangen i saker om bruk av narkotika, skriver han.

Les også

Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Strafferamme i nedre sjikt

I brevet sies det at saker som «kun gjelder bruk av ulovlige rusmidler, må vurderes som lite alvorlige».

Det samme skriver han om «befatning med narkotika som begrenser seg til umiddelbar tilknytning til slik bruk (erverv og besittelse av brukerdoser).»

Han påpeker at det er tale om lovbrudd med strafferamme i det nedre sjikt.

– I lys av dette er det i slike saker grunn til særlig oppmerksomhet om den begrensning som ligger i forholdsmessighetskravet, skriver han.

Dette kravet betyr at de inngripende midlene politiet bruker, må stå i et rimelig forhold til lovbruddet.

Riksadvokat Jørn Maurud.

Gir flere konkrete eksempler

Helt konkret viser Riksadvokaten til hva som er lov og ikke lov i en del konkrete eksempler. Her er noen av eksemplene:

  • I tilfeller der det avdekkes at en person har brukt et ulovlig rusmiddel, skal ransaking av mobiltelefon ikke benyttes for kun å avdekke det nærmere omfanget av rusmiddelbruken.
  • Også andre etterforskningsskritt med slikt formål må vurderes nøye, og skal ikke benyttes overfor kjente rusavhengige.
  • Det skal ikke gjennomføres tvungen rusmiddeltesting i form av blod- eller urinprøve etter straffeprosessloven § 157 for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene. (Denne paragrafen handler om kroppslig undersøkelse)
  • Ransaking rettet mot en mistenkt rusmiddelbruker må ikke foretas med det formål å avdekke en ukjent selger av stoffet. Undersøkelser med et slikt siktemål kan bare gjennomføres i tilfeller der vilkårene for tredjemannsransaking er oppfylt.

Vil undersøke dagens praksis

Riksadvokaten opplyser at formålet med brevet han har sendt ut, er å klargjøre rettsgrunnlaget for de konkrete vurderingene som må foretas i enkeltsaker.

– Riksadvokaten ser også grunn til å undersøke dagens praksis på dette feltet, skriver han.

Han ber statsadvokatene om at bl.a. ved inspeksjoner og annen kontakt med politidistriktene, orienterer seg om hvordan reglene praktiseres og gir nødvendig veiledning hvis det er nødvendig.

Spesialenheten inn etter at politiet kroppsvisiterte gutt

Mørland, som er nå er en av dem som jobber aktivt med Aps rusreform-forslag, venter på et svar fra justisminister Monica Mæland om noe av det samme som Riksadvokaten tar opp.

Fredag ble det kjent at Spesialenheten har åpnet sak etter at politiet kroppsvisiterte en mindreårig gutt. Videoen viser at han blir bedt om å løfte på kjønnsorganet foran en polititjenestemann, skriver VG.

Ap-politikeren har spurt statsråden om hvilke prosedyrer om kroppsvisitering som benyttes av politiet for å avdekke narkotika på ungdom når det utelukkende er mistanke om eget bruk.

Nå føler han at han på sett og vis har fått svar. Og han er glad for Riksadvokatens klargjøring.

Les også

Aftenposten mener: Politifolk bør ikke villede om rusreformen

– Jeg tror det er veldig klokt at Riksadvokaten tar dette såpass på alvor, sier han og legger til at det kan se ut som om politiet har foretatt seg ting som ikke «står i stil med det lovbruddet som er begått.»

– Han hadde vel ikke sendt ut dette, hvis det ikke var et grunnlag for å gjøre noe, sier han.

– Betenkelig

Selv om Mørland tror mange politifolk opptrer klokt og nennsomt i møte med unge mennesker, har han hørt om for mange historier til at han tror alt har vært i orden.

– Det er betenkelig hvis sårbar ungdom utsettes for noe som oppleves som nedverdigende og krekende. Da kan man jo risikere både at tilliten til politiet blir svekket og at det blir en ekstra belastning hvis man allerede er i en vanskelig livssituasjon, sier han.

Han mener Riksadvokatens klargjøring også er bra for arbeidet med rusreformen. Mange har ment et politiet vil bli fratatt virkemidler. Mørland mener det da er viktig å vite om politiet har hatt disse virkemidlene.

– Det er blitt en litt krevende diskusjon for meg å henge med på. Derfor er det bra det ryddes opp.

Les også

  1. Rusreformen: Mindre mengder narkotika skal ikke lenger straffes

  2. Varsko om rusreformen: Naivt og kunnskapsløst

  3. Forseelse og straff

Les mer om

  1. Narkotika
  2. Tellef Inge Mørland
  3. Monica Mæland
  4. Politiet