Frp mener eldre innvandrere kan oppsøke sosialkontoret

De siste årene har Frp fått gjennomslag for flere kutt i pensjonsordningen til eldre innvandrere. Partiet mener de bør få sosialhjelp i stedet for en form for pensjon.

Frp og SV har i fellesskap fremmet et forslag om å øke minstepensjonen. De vil ha den opp til EUs fattigdomsgrense. Men samtidig vil Frp fjerne pensjonsordningen for innvandrere som ikke har bodd her lenge nok til å få en hel minstepensjon.

– Hvis du kommer til Norge og ikke har bodd her lenge nok eller ikke arbeidet lenge nok til å få pensjon, da er det økonomisk sosialhjelp som gjelder. Det må være likt for alle.

Det sier Frps Erlend Wiborg. Han leder Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Alternativ til sosialhjelp

For å få en full minstepensjon må man ha bodd i Norge i 40 år. Innvandrere og flyktninger som kommer hit som godt voksne, rekker ikke det før de fyller 67. De kan i stedet få en supplerende stønad. Før var den på nivå med en minstepensjon. Stønaden er et alternativ til sosialhjelp.

Men som Aftenposten har belyst, er det de siste årene blitt et stort gap mellom hva en enslig eldre innvandrer får i stønad og hva en ordinær enslig minstepensjonist får i pensjon.

Frp: Særbehandling

Frp har siden starten kjempet for å fjerne stønaden. Og i regjering har partiet klart å både stramme den inn og snevre den inn. Mange som kommer hit på familiegjenforening, har mistet den.

– Det er jo litt spesielt at du har en egen ordning hvis du kommer til Norge og er innvandrer. For meg handler dette om likebehandling, sier Wiborg.

Han påpeker at alle i Norge som ikke har en opptjent rett til noen støtteordning, kan oppsøke Nav og søke sosialstønad.

– Men er ikke supplerende stønad en praktisk pragmatisk ordning for å unngå at disse faktisk må oppsøke sosialkontoret ofte – eller bli forsørget av familien?

– Nei, jeg mener supplerende stønad fører til forskjellsbehandling. Den fører til at noen grupper får bedre stønadsnivåer enn andre. Og jeg ser ingen grunn til at innvandrere skal ha bedre ordninger enn andre.

– De får jo ikke mer enn dem som får minstepensjon?

– Nei, men de får en bedre ordning enn dem som får økonomisk sosialhjelp, sier han. Han påpeker at staten har fastsatt satsen på supplerende stønad, mens kommunene avgjør nivået for hver enkelt som får sosialhjelp.

– Vi mener det er galt at man skal han en særordning som i praksis kun er for innvandrere, sier han.

Ordningen gjelder også utflyttede nordmenn som flytter tilbake til Norge og får kort botid før de blir pensjonister.

Underlig at de kjemper for pensjonistenes kår

– Det er underlig at Frp hevder å verne om pensjonister levekår, samtidig som de kommer med et slikt forslag. Det vil jo ramme eldre og deres rettigheter.

Det mener Sena Turkanovic (68). Hun har ledet et nettverk for bosniske kvinner i Norge og leder nå et prosjekt for å integrere eldre bosniske kvinner i det norske samfunnet. De kom hit etter borgerkrigen i hjemlandet på 1990-tallet. Fordi mange av dem var godt voksne da de kom, mottar mange supplerende stønad. Dette skjer til tross for at mange har vært i jobb i Norge.

– Jeg har jobbet og betalt 37 prosent i skatt hele tiden, sier den pensjonerte morsmålslæreren Sefketa Teskeredzic. Hun får litt pensjon og litt supplerende stønad.

– Og vi som mottar stønaden, må tre ganger i året oppsøke Nav, og vi må vise frem pass og andre dokumenter. Kommer vi for sent, mister vi alt. Det skjer og hvis vi har vært i utlandet i mer enn 90 dager sammenhengende eller i løpet av et år.

Sena Turkanovic sier de må akseptere slike hyppige kontroller.

– Det er ydmykende nok, sier hun. Med Frps forslag vil kontrollene bli mye hyppigere.

Hun legger til at bosniske kvinner ikke har vært noen byrde for det norske samfunnet. Mange har jobbet før de ble pensjonister.

– Mange vil få problemer

Tayyab M. Choudri har i flere år arbeidet med eldre innvandreres kår i Norge og leder Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG). Han mener svært mange vil få problemer om Frp får gjennomslag for sitt syn.

– Mange vil då få en overbelastet familieøkonomi, sier han.

På spørsmål om han kjenner noen som mottar stønaden, opplyser han at det gjør hans egen 82 år gamle mor. Hun kom til Norge i 1989 og har ikke bodd her lenge nok til å få minstepensjon.

– Hun bor i omsorgsbolig og er rammet av demens og annen sykdom. Hun er veldig dårlig og trenger pleie og omsorg. Selv ville hun ikke klart å oppsøke sosialkontoret og søke om sosialhjelp, sier han.

Selv er Choudri, som har studert psykologi og folkehelse i England, utdannet seg til hjelpepleier her og jobbet som det, er nå blitt ufør.

-Jeg får ikke så mye i trygd at jeg kan forsørge min familie og henne, sier han.

Frp tror kommunene finner løsninger

Wiborg tror eldre syke innvandrere vil få god hjelp til å søke om sosialhjelp hvis de selv ikke kan oppsøke Nav-kontoret eller fylle ut et elektronisk skjema.

– Det er slik med alle ytelser, at hvis du ikke klarer å søke om dem, så får du hjelp på Nav-kontoret, sier Wiborg.

– Og kommunene har jo lov til å bruke sunn fornuft her. Jeg tror ikke en dement trenger å sende ny søknad hver uke. Kommunen har anledning til å bruke skjønn. Det gjør de i dag. sier Frp-politikeren.