Advarer kraftig mot at asylbarn bare skal få midlertidig opphold

Dårligere integrering. Flere asylbarn med psykisk sykdom. Ungdom rekrutteres til kriminalitet. Dette kan bli konsekvenser av Regjeringens lovforslag, advarer Barneombudet og Redd Barna.

Tirsdag går høringsfristen ut for forslagene til innstramning i innvandringspolitikken.

Regjeringen møter kraftig motbør, spesielt mot to av punktene:

• Forslaget om at enslige, mindreårige asylsøkere bare skal få midlertidig opphold frem til de er 18 år.
• Forslaget om strengere regler og lengre ventetid for å få familiegjenforening.

— Risikerer depresjon og psykisk sykdom

Barneombudet og Redd Barna er to av høringsinstansene som reagerer sterkt på disse to innstramningsforslagene.

— Enslige mindreårige asylsøkere er en sårbar gruppe med mange tunge erfaringer fra hjemlandet og flukten. Det disse barna og ungdommene trenger, er forutsigbarhet og trygge rammer, sier barneombud Anne Lindboe til Aftenposten.

— Å leve med midlertidig opphold er veldig ugunstig for utviklingen av deres psykiske helse. De risikerer å bli deprimert og utvikler andre psykiske plager, mener hun.Også seksjonsleder i Redd Barna,Thale Skybak er bekymret for konsekvensene av forslaget:

— Det er bredt dokumentert at midlertidig opphold er skadelig for barna. Disse barna og ungdommene blir syke både psykisk og fysisk, sier Skybak.

Brev til Stortinget

En rekke ideelle organisasjoner, inkludert Redd Barna, og fagforbund sendte tirsdag et åpent brev til de parlamentariske lederne på Stortinget, med et innstendig krav om å avskaffe - fremfor å utvide - ordningen med midlertidig opphold til barn og unge alene på flukt.

«Det er bredt dokumentert at midlertidig oppholdstillatelse er svært skadelig og klart ikke til barnets beste. Tiltaket hemmer integrering og det er høyst usikkert om økt bruk av slike tillatelser vil forhindre at barn legger ut på flukt og reduserer ankomstene av enslige mindreårige asylsøkere til Norge», heter det i brevet.

Følgende organisasjoner har signert: Juristforeningen, LNU, Norsk Sykepleierforbund, SOS-barnebyer, PRESS, Antirasistisk senter, Margreth Olin, Norsk Folkehjelp, Fellesorganisasjonen, ECPAT Norge, Vergeforeningen, Barnesykepleierforbundet, Juss-Buss, Norsk barnelegeforening, NOAS og Redd Barna.

Les også:

Fra permanent til midlertidig opphold

I dag er hovedregelen at enslige, mindreårige asylsøkere under 18 år som får innvilget opphold i Norge får bli permanent.

I pakken med innstramningsforslag som innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem på vegne av Regjeringen i romjulen, var et av forslagene at midlertidig opphold frem til fylte 18 år skal bli standard for alle enslige mindreårige asylsøkere.

Dette gjelder uansett hvor unge de er og hvilket beskyttelsesbehov de har.

Når ungdommene fyller 18 år skal det gjøres en ny vurdering av om de skal få permanent opphold i Norge.

Antallet barn og unge som kom alene til Norge for å søke om beskyttelse økte kraftig i fjor:

Mange forsvinner før de blir 18 år

Den rødgrønne Regjeringen innførte i 2009 en regel som sier at enslige asylsøkerne som er mellom 16 og 18 år når de kommer til Norge, får midlertidig opphold.

Dette gjelder ungdom som får bli i Norge bare fordi det ikke antas at de vil få forsvarlig omsorg i hjemlandet, ikke fordi de har et beskyttelsesbehov.

I høringssvaret viser Barneombudet til at det mellom 2009 og 2015 var 221 barn som fikk en slik midlertidig tillatelse.

Av dem er 94 fortsatt i Norge.

42 skal ha returnert og 75 av ungdommene er registrert som forsvunnet, viser tall fra Justisdepartementet.

— Vi er veldig bekymret for at en del av dem som har midlertidig oppholdstillatelse, forsvinner fra mottak rett før de blir 18 år. Disse kan bli ofre for menneskehandel eller rekrutteres av kriminelle nettverk. Ungdommene presses til å leve på siden av samfunnet, mener Lindboe.

Advarer mot svekket integrering

Hun påpeker at det også med Regjeringens forslag, dersom dette får gjennomslag, vil være en stor andel som ender med å få bli i Norge etter at ny vurdering er gjort når de har fylt 18 år.

— Da er det et ekstremt dårlig utgangspunkt for integreringen at barna først skal leve flere år i usikkerhet som går utover helse og skolegang. Samfunnsøkonomisk er ikke dette veldig smart, mener Lindboe.

Både Barneombudet og Redd Barna skriver i høringsutkastene at Regjeringens forslag er preget av for dårlig forarbeid.— Vi synes det er preget av hastverksarbeid og udokumenterte påstander. Konsekvenser for barna er ikke omtalt og synliggjort, sier Skybak i Redd Barna.

LES OGSÅ: UNICEF mener Sylvi Listhaug misbruker deres rapport som bevis for at enslige, mindreårige asylsøkere er ankerbarn som sendes først for å få familien etter:

Venstre-leder Trine Skei Grande er blant dem som reagerer kraftig på ankerbarn-argumentet:

I høringssvaret etterlyser Redd Barna svar på om barna som får midlertidig oppholdstillatelse skal bo på mottak frem til de blir 18 år, eller om de skal bosettes i en kommune.

Bekymret for flere barnover Middelhavet

Også forslagene om strengere vilkår for å få innvilget familiegjenforening kan være svært negative for barn på flukt, mener Barneombudet og Redd Barna.

— Om man må vente i årevis er vi bekymret for at fedre som er kommet først vil betale menneskesmuglere for å sende kone og barn etter på en farefull ferd. Det er et grunnleggende behov for familier å være sammen, sier Lindboe.

Hun er bekymret også for hvordan nye og strengere regler for familiegjenforening vil slå ut for dem som enda ikke har reist.

— Det er en fare for at barn påføres økt risiko fordi flere vil ta med hele familien på den farlige reisen over Middelhavet og gjennom Europa, mener Barneombudet.

Regjeringens forslag om strengere krav til familiegjenforening kan føre til at flere kvinner og barn – og hele familier – forsøker å ta seg i gummibåter over Middelhavet, advarer UDI-direktør Frode Forfang:

Ber om utsatt frist

Tilsammen er det rundt 90 høringsinstanser som er invitert til å komme med kommentarer til Regjeringens innstramningsforslag.

Flere har bedt om utsatt frist.

LES OGSÅ : NTL-organiserte ansatte i Integrerings— og mangfoldsdirektoratet skriver i et sterkt kritisk høringssvar til Justisdepartementet at de mener forslagene fra Regjeringen ikke vil føre til bedre integrering i Norge: