Politikk

Regjeringen lover 5000 kroner i skattelette til unge i jobb

Over 200.000 unge får mer enn 4000 kroner i skattelette med regjeringens forslag til «jobbfradrag» som nå sendes ut på høring.

Finansminister Jan Tore Sanner (H).
  • Thomas Spence

– For dem som tjener opptil 300.000 kroner, kuttes skatten i snitt 20 prosent, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Modellen vil i tillegg gi rundt 100.000 unge mellom 2000 og 4000 kroner i skattelette. Regjeringen vil presentere det endelige forslaget i statsbudsjettet i høst. Fradraget vil bli innført fra og med 2022 hvis de vinner valget.

– Dette er en sosialt treffsikker skattelette. Den vil komme unge i etableringsfasen med lav inntekt til gode, sier Jan Tore Sanner, finansminister og nestleder i Høyre.

– For et par kan dette utgjøre i overkant av 10.000 kroner i skattelette. Det er mye penger for de aller fleste. Særlig for dem som i utgangspunktet tjener lite, sier Sanner.

Det er ifølge Sanner vel dokumentert at fradraget vil bidra til at flere vil komme i jobb og øke arbeidstilbudet.

– Særlig for dem som kombinerer trygd og arbeid, vil dette være gunstig, sier han.

Koster staten 1,5 milliarder kroner

I notatet presenteres en skisse som gir arbeidstagere og trygdede mellom 17 og 29 år med arbeidsinntekt en årlig skattelette på inntil 5170 kroner.

Fradraget vil gi et provenytap – inntektstap for staten – på 1,5 milliarder kroner.

– Er det et skattefradrag som skal finansiere valgseier?

– Dette er først og fremst en skattelette som kommer unge i etableringsfasen, og de som har lav inntekt, til gode. Det er jo merkelig at Ap kaller det «spinnvilt» å senke skatten for denne gruppen, mens de lover skattelette for dem som tjener opp til 750. 000 kroner, sier han.

Økende antall unge uten jobb

Ingen trygdede vil få lavere disponibel inntekt. Men de som jobber ved siden av trygden, kan få høyere disponibel inntekt av fradraget.

Signalene fra KrF, Venstre og Frp tyder på at det kan bli flertall for forslaget i dagens storting.

Bakteppet er det økende antall unge som ikke får innpass i arbeidslivet.

«De siste to tiårene har flere unge fått en tyngre vei inn i arbeidslivet. Særlig sliter mange unge som ikke har fullført videregående skole, med å komme i jobb.

Ungdomsgruppen har også merket økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere, samtidig som det har vært en svak sysselsettingsvekst i bransjer der unge er overrepresenter», heter det i notatet.

Ved utgangen av 2019 mottok 90.000 unge i alderen 18–29 år en ytelse til livsopphold fra Nav. Det utgjorde 11 prosent av denne aldersgruppen.

– Økt arbeidstilbud og god bruk av arbeidskraften er avgjørende for å finansiere fremtidens velferdssamfunn. Samtidig har andelen unge som mottar langvarige trygdeytelser, økt urovekkende mye, sier Sanner.

Fungerer i Sverige

Sanner lister opp tre positive virkninger av fradraget:

– Det kan bidra til flere i arbeidslivet. Lavtlønte unge i etableringsfasen får mer å rutte med. Det vil derfor også bidra til mindre ulikhet, sier han.

Jobbfradrag og lignende ordninger finnes i flere andre land, som Sverige og Danmark. Studier av det svenske «jobbskatteavdraget», som er mer omfattende enn den norske modellen, viser at det har økt arbeidstilbudet.

Regjeringen foreslår at fradraget gis i alminnelig inntekt hvor skattesatsen er 22 prosent.

Fradraget holdes flatt frem til en arbeidsinntekt på 300.000 kroner. Deretter trappes det ned frem til det er fullt nedtrappet ved 535.000 kroner.

Samlet skatt vil reduseres for unge lønnstagere med inntekt mellom rundt 97.000 kroner og 535.000 kroner. Maksimal skattelette utgjør 5170 kroner. Det vil si 22 prosent av 23.500 kroner, og det oppnås ved lønnsinntekt i intervallet 141.000–300.000 kroner.

68,6 prosent marginalskatt

Dagens skatteregler gjør at enkelte trygdede som tar seg noe arbeid, kan få en marginalskatt på hele 68,6 prosent. Jobbfradraget vil redusere den effektive marginalskatten fra om lag 68,6 prosent, til 46,6 prosent på arbeidsinntekt inntil 23.500 kroner.

– Man vil da sitte igjen med en vesentlig større del av arbeidsinntekten dersom man lykkes med å få en fot innenfor arbeidslivet, slutter Sanner.

– Gammeldags høyrepolitikk

Aps finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, viser til at Erna Solberg kommenterte et forslag om jobbskattefradrag i 2013:

– Da hun: «Dette smaker av litt sånn gammeldags høyrepolitikk hvor man egentlig ikke tenker helt gjennom om man når målene med det man gjør.» Jeg er enig i det hun sa da, sier Tajik.

Ifølge Tajik vil ha Ap «ha et mer omfordelende skattesystem hvor de med lave og middels inntekter betaler mindre».

– Men Høyre antyder her er at unge ikke gidder å jobbe fordi det ikke lønner seg. Hovedproblemet for unge i dagens arbeidsmarked er noe helt annet: At det ikke er jobber for dem, og at for mange unge ikke er rustet til å få en skikkelig jobb, sier hun.

I stedet for skattekutt til de som har jobb, vil Ap ha tiltak for dem som ikke har jobb.

– Som læreplassgaranti, en aktivitetsreform for unge, ressurser til tettere oppfølging og lønnstilskudd og styrket rett til heltid, sier Hadia Tajik.

Les mer om

  1. skatt
  2. Jan Tore Sanner
  3. Arbeidsliv