Politikk

Rusreformen: Steile fronter i Ap. Støre håper på kompromiss, men utelukker ikke utsettelse av saken.

Det er steile fronter om rusreformen i partiet Jonas Gahr Støre leder. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Ap-topper i Oslo og Trøndelag står steilt mot hverandre om rusreform. Partileder Jonas Gahr Støre vil ikke røpe eget syn.

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Torsdag starter Aps landsmøte. Til tross for stor indre strid i partiet om rusreformen er Ap-lederen fortsatt optimist og tror det er mulig med et kompromiss.

Men selv velger han å la være å tone flagg. På en pressekonferanse tirsdag sa at han kommer til å gi sin «vurdering til landsmøtet». Men han kommer ikke til å gjøre det i landsmøtetalen sin.

Støre mener det er to solidaritetshensyn som er viktige:

  • Det ene dreier seg om at rusavhengige trenger helsehjelp.
  • Det andre hensynet handler om å hindre at unge mennesker begynner med rus.

Ap-lederen mener regjeringens forslag ikke svarer godt nok på noen av disse utfordringene.

Kan ende med utsettelse

Overfor NTB mandag skisserte Aps ruspolitiske talsperson Tellef Inge Mørland et mulig scenario der Stortinget sender reformforslaget tilbake til regjeringen med tydelige bestillinger til forbedringer. Skjer det, kan behandlingen av reformen bli utsatt til etter høstens stortingsvalg. Da kan det hende Ap selv sitter i regjeringskontorene.

Støre utelukker ikke at det kan skje. Han utelukker heller ikke at Ap sier nei til regjeringens reform og starter med blanke ark hvis de kommer i regjering.

– Vi må se på dette med åpne øyne, sier han.

Men utgangspunktet hans er inntil videre at landsmøtets redaksjonskomité, som jobber med uttalelser som skal legges frem på landsmøtet, klarer å sy sammen et kompromiss flest mulig kan leve med.

– Jeg har tillit til at redaksjonskomiteen vil gjøre et godt arbeid, sier han.

Frontene er svært steile. Det illustreres av synspunktene til begge fløyer. Aftenposten har utfordret en av Aps tilhengere av rusreformen og en motstander til å komme med fem argumenter for sitt syn: Leder av Oslo Ap Frode Jacobsen er for. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag er mot.

Aps fylkesleder i Oslo, Frode Jacobsen, er tilhenger av å avkriminalisere bruk og besittelse av små doser narkotika. Foto: Dan P. Neegaard

Her er Jacobsens fem viktigste argumenter FOR rusreformen:

  1. Vi må slutte å straffe syke personer og heller gi oppfølging og helsehjelp.
  2. Unge som eksperimenterer med rus, bør møtes med helsehjelp, dialog, informasjon og tydelig oppfølging. Trusler om fengsel, bøter og straff er dårligere virkemidler. De gjør liv vanskeligere i stedet for å hjelpe.
  3. Straff skaper frykt for at man ikke får hjelp. 40 prosent av ungdom oppgir å ha vært på fest hvor man ikke har ringt etter ambulanse fordi man er redde for straff. Folk som opplever alvorlig kriminalitet, som for eksempel voldtekt, skal være trygge på at de ikke blir straffet for bruk av mindre mengder rusmidler når de trenger hjelp fra politi og helsevesen.
  4. Straff rammer skjevt. I Oslo betyr det for eksempel at østkantungdom har større risiko for å bli straffet enn vestkantungdom, selv om sistnevnte bruker mer narkotika. Det skaper klasseforskjeller.
  5. Unges bruk av rus handler veldig ofte om flukt fra noe som er vanskelig. Vi kan ikke sortere ungdom etter hvem som trenger hjelp og hvem som trenger straff. Avkriminalisering og mer helsehjelp må gjelde alle.

Aps fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag argumenterer sterkt imot regjeringens forslag. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Her er Sandviks fem viktigste argumenter MOT reformen:

  1. Narkotika ødelegger mennesker og samfunn. Og narkotikaproduksjon medfører ofte fryktelige overgrep mot befolkningen der det produseres. Det bør derfor være straffbart å bidra til å opprettholde dette markedet gjennom etterspørsel.
  2. Det må være vanskelig å begynne med rus og lettere å få hjelp til å slutte. Derfor bør trusselen om straff opprettholdes for alle. Men reaksjonene kan være ulike. Slik sikrer vi likhet for loven, selv om reaksjonene differensieres. Vi gjør dette på andre områder. Vi straffer ikke utilregnelige psykisk syke. Vi bør derfor gi helsehjelp istedenfor bøter og fengsel til rusavhengige.
  3. Norge ligger nederst på statistikken for rusbruk blant skoleungdommer i Europa. Trusselen om straff virker allmennpreventivt for å holde bruken nede. Konsekvensene har også en oppdragene effekt. Den kan også motivere dem som på grunn av bruk får påtaleunnlatelse på vilkår om å holde seg rusfri og si ja til oppfølging.
  4. Skoleungdom er særlig sårbare. Hjerner i utvikling tar større skade av narkotika. Mange foreldre opplever at de mister alliansen og autoriteten overfor barna sine i denne alderen. Da er det viktig at samfunnet setter ytre grenser for hva som er lovlig adferd og bruk av rusmidler. En halvtimes samtale på et kommunalt kontor vil neppe påvirke hverken unge eller festbrukere.
  5. Regjeringens rusreform er dårlig politisk håndverk. Et utvalg fikk i mandat å finne måter å avkriminalisere på. Forslaget legges frem som lovforslag uten stortingsmelding i forkant. Dermed har ikke Stortinget fått drøftet alternativer veier til målet om færre rusavhengige, bedre behandling, forebygging og ettervern. En god sosial reform krever også at vi bruker penger og ressurser på det.

Les også

  1. Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

  2. Ransaking av rusmisbrukere: – Ting tyder på at politiet har strukket sine hjemler veldig langt

  3. Professor: Ulovlig ransaking av rusmiddelbrukere er en skandale på nivå med Nav-skandalen

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Arbeiderpartiets landsmøte
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Narkotikapolitikk