Politikk

Se! En kapitalist på SVs landsmøte

Fiskebåtreder Tom Vegar Kiil fra Nordreisa er SVs favorittkapitalist, ifølge partiets nyvalgte nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Fiskebåtreder Tom Vegar Kiil fra Nordreisa i samtale med partiets nyvalgte nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Espedal, Jan Tomas

  • Alf Ole Ask

Kystfisker Tom Vegar Kiil har vært selvstendig næringsdrivende nesten hele livet. Han har stemt på Frp, Høyre og Senterpartiet, men ikke vært medlem av noe parti før han ble medlem av SV. Mannen i den håndsydde selskinnsvesten, er partiets annenkandidat i Nordreisa.

– Hvorfor er Tom Vegar SVs favorittkapitalist?

– Fordi han er en person som virkelig skaper verdier. Han fisker i et ekstremt rikt hav, han leverer stort sett all fangst lokalt og skaper store ringvirkninger på land. Han eier selskapet selv, og han er langt fremme teknologisk med bruk satellitter og ny teknologi, sier nyvalgte nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, og legger til:

– Denne formen for verdiskapning og kapitalisme er vi for. Vi er jo ikke imot marked, kapital og privat entreprenører. Vi er imot det eierskapet der man bare sitter passivt på kapital og tjener på andres arbeid, slik vi ser det i eiendom og finans.

– Så dere er kun for små entreprenører?

– Nei, Tom Vegard kan bli stor, han. Men vi vil ikke favorisere dem som sitter passivt og tjener på andres arbeid.

På landsmøte støttet Tom Vegard Kiil varmt Torgeir Knag Fylkesnes som ny nestleder.

Gjøre partiet bredere

– Valget av Fylkesnes befester den nærings- og distriktspolitiske dimensjonen i SV, som gjør at partiet favner bredere. Under forrige stortingsvalg sto valget for mange fiskere mellom SV og Frp. Noen stemte Frp av fremmedfrykt. Svært mange av dem har angret seg røde, så jeg tror det er mulig å få dem over, sier Kiil.

Tom Vegar Kiil lytter til debatten på SVs landsmøte søndag formiddag. Espedal, Jan Tomas

– Hvordan har det vært å være selvstendig næringsdrivende i SV?

– Jeg er ikke av de store, og jeg er for å dele godene. Samtidig er jeg ikke for den frie omsetningen av fiskerettigheter som skjer. Det til tross for at jeg har kjøpt mine tre rettigheter. Tilsammen har jeg betalt 700.000 for disse. Dersom jeg selger disse i dag, vil jeg få mer enn 12 millioner for dem. Det betyr at det ikke er mulig for en ungdom å kjøpe seg kvoter og starte som kystfisker, forklarer han.

Kiil har tre båter. Han fisker torsk, kveite og blåkveite. Omsetningen i rederiet hans er på vel 3,5 millioner kroner. Når lønn til tre ansatte er betalt, er det ikke penger igjen til å betale avdrag og renter på lån for å kjøpe kvoter til dagens priser.

  • Les Rossavik: «Fylkesnes - et litt rart valg som nestleder»

Han sammenligner det som skjer i fiskeriene som et gigantisk pyramidespill, hvor man er avhengig av at fiskerettighetene stiger i verdi. Det betyr at kvotene kjøpes opp av kapitalsterke rederier og verdiskapingen skjer andre steder.

Dette vil Kiil endre ved å at man over 15 til 30 år får hjemfall til kysten av leveringspliktige fiskekvoter.

– Slik at du styrker kystsamfunnene og industrien. Kystflåten skaper flere arbeidsplasser pr. tonn fisk enn havtrålerne. Det betyr at fisken kommer i land lokalt, sier han.

I dag lander trålere frossen fisk i Tromsø. Den er fisket på kvoter som skulle vært levert langs kysten, men de får unntak. Fisken sendes til Kina for filetering og kommer tilbake i pakker til norske forbrukere.

– Vår egen industri sliter med å tjene penger, fordi de må konkurrere med fiskefilet fra Kina laget med fisk som de har fisket med norske frysetrålere, sier han.

Tilbake til fortiden?

SVs nye næringspolitikk, frontet av Fylkesnes, møter kritikk, bl.a. fra Aftenpostens kommentator Øystein K. Langberg. Han mener ideen om at politikerne – og ikke markedet – skal plukke ut Norges nye fremtidsnæringer er å gå baklengs inn i fremtiden.

Les også

SVs tvilsomme næringspolitikk treffer tidsånden | Øystein K. Langberg

Fylkesnes slår tilbake.

– Nei, SV går fremover, ikke bakover. Vi ønsker å forlate den tiden der verdiskapningen tilfaller de som sitter på kapitalen. De som passivt tjener på andres arbeid.

– Men er politikerne bedre egnet til å identifisere og finne de nye næringene fremfor markedet?

– Norge ville aldri ha greid å komme seg gjennom de store krisene uten en aktiv stat. Finnes det en eneste krise der Norge har kommet seg videre uten at staten har medvirket til det store skiftet? Nei, mener jeg.

Han peker på mellomkrigstiden og Arbeiderpartiets krisepakke. Og Aps planøkonomi etter krigen.

Han sier Norge i dag står foran en like stor «fundamental krise» som i etterkrigstiden.

– Vi skal omstille en petroleumsavhengig økonomi og næring til noe helt annet. Det skal skje på kort tid. På de neste 11 årene skal utslippene halveres. Skal Norge greie et så stort skifte, må staten spille en helt sentral rolle. Akkurat slik den nye «new green deal»-politikken går ut på, sier Fylkesnes.

Han sier staten nå må ta mer risiko i omstillingen som må komme, «akkurat slik staten gjorde med oljen».

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Norge
  2. Sjømat
  3. Skattepolitikk
  4. Samferdsel
  5. Økonomi
  6. Forsøpling
  7. Statsbudsjettet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    SV-landsmøtet kan si nei til vindmøller på land

  2. NORGE

    Tilbudet til cruiseturistene er ikke godt nok i Norge, mener bransjeleder.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: SVs venstrekurs gir Ap hodebry

  4. POLITIKK

    Kaski: SV har ikke en god nok klimapolitikk

  5. POLITIKK

    SV vil strupe den offentlige oljeforskningen

  6. DEBATT

    «Verdiskapingen» i fiskerinæringen er en bløff