Politikk

Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

Vi må hver dag kjempe for de verdiene terroristen ville ramme, understreker statsminister Erna Solberg (H) i sin tale på 22. juli-markeringen.

Statsminister Erna Solberg, stortingspresident Tone W. Trøen og tidligere statsminister Jens Stoltenberg var blant dem som deltok under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet onsdag formiddag. Foto: Heiko Junge

  • NTB

AUF-ere avrundet den første delen av minnemarkeringen med å lese opp navnene etter talene i regjeringskvartalet. Flere av dem tok til tårene.

Statsminister Erna Solberg (H) understreker at markeringen av årsdagen for 22. juli-angrepene alltid vil være tung.

– Men ordene kan hjelpe et stykke på veien, sier hun.

– Vi gjentar ordene «aldri mer» for å minne oss selv på løftet vi ga: at vi hver dag skal kjempe for de verdiene terroristen ville ramme. 22. juli minner oss om at liv kan stå i fare når hatet får stå uimotsagt, understreket hun i talen, der hun også viste til angrepet i fjor der høyreekstreme Philip Manshaus drepte sin stesøster og gikk til angrep på en moské.

Fra venstre: AUF-leder Ina Rangønes Libak, støttegruppens leder Lisbeth Kristine Røyneland og statsminister Erna Solberg foran minnestedet der navnene på alle de drepte er gravert inn. Foto: Heiko Junge

– Vi vet at hatytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet. Da er ordene vi bruker ekstra viktige, framholder statsministeren.

– Vi må gjøre det vi kan, for å hindre at historien gjentar seg. Da må vi fortelle om angrepene. Vi må diskutere. Og vi må debattere, sier Solberg.

– Må ikke glemme de vi mistet

Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland mener det er viktig å fortelle historien om 22. juli-angrepene for ikke å glemme de som ble drept.

Les også

77 liv ble revet fra oss i 22. juli-angrepene. Slik blir de husket.

I sin tale i Regjeringskvartalet onsdag formiddag snakket hun blant annet om det nye 22. juli-senteret i Teatergata i Oslo.

– Historien etter 22. juli er viktig å fortelle for ikke å glemme de vi mistet, og som trøst for sorg og savn. Kunnskap sammen med engasjement og empati er vårt fremste forsvar mot hat og vold. Derfor er det så viktig å videreføre samtalen om 22. juli, sier Røyneland.

Regjeringskvartalet var åstedet for bombeangrepet 22. juli 2011. Åtte mennesker ble drept her, 69 i skytemassakren på Utøya etterpå. Foto: Thomas Winje Øijord / SCANPIX

– Det er ingenting som er så sterkt som å høre vitner fortelle om opplevelsene fra 22. juli, både i senteret og i Hegnhuset på Utøya, fortsetter hun.

AUF-lederen: – Hat tar liv

AUF-leder Ina Libak holdt en appell foran minnesmerket med navnene til alle de 77 som ble drept av terroristen Anders Behring Breivik for ni år siden.

Ina Libak ble selv skutt av terroristen under angrepet på Utøya. Nå leder hun ungdomspartiet som var målet for angrepet. Foto: Heiko Junge

– Hat tar liv. Men vi vet at den beste motgiften mot hat er kjærlighet, håp og fellesskap, sa Libak, som selv ble skutt fire ganger på Utøya.

Hun vektla kampen mot høyreekstremt tankegods som fortsatt pågår i dag, og hyllet heltene som overmannet angriperen i Al Noor-moskeen i Bærum i fjor.

Terrorangrepet 22. juli var ikke bare et resultat av én gal manns handlinger, sa Libak.

– Det var et målrettet, høyreekstremt terrorangrep basert på tankegods som fikk vokse frem, og som fortsatt finnes i samfunnet rundt oss.

Støre: Viktig å lese opp navnene

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er viktig å løfte fram sporene etter 22. juli-angrepene, slik at ingen kan stille spørsmål ved om det faktisk hendte.

– Den er gjenkjennelig fra år til år, og det gir en trygghet. Så selv i denne koronatiden kommer de viktige budskapene om samhold fram, sier Ap-lederen om markeringen.

Støre mener det fortsatt er viktig at navnene på ofrene leses opp.

Ap-lederen understreker også at en del av dem som nå begynner i fjerdeklasse, ikke engang var født da angrepene skjedde – og at det derfor er viktig å fortelle om dem.

– Med tiden må vi sørge for at ingen skal kunne stille spørsmål ved om dette egentlig hendte, sier Støre.

Høyblokken i regjeringskvartalet står fremdeles tom, ni år etter terrorangrepet. Bygningen er dekket av en duk som viser hvordan fasaden så ut før angrepene. Foto: Heiko Junge

Stoltenberg: Vi har dessverre sett at de samme hatefulle holdningene har ført til nye angrep

Jens Stoltenberg, som var statsminister da angrepene rammet regjeringskvartalet og Utøya, mener det er viktig å markere dagen for å minnes og hedre de drepte og skadede.

– Men det er også viktig for å hindre at det aldri skjer igjen. Vi har dessverre sett at de samme hatefulle holdningene som førte til angrepene 22. juli, har ført til angrep andre steder i verden, sier Stoltenberg, som blant annet trekker fram angrepene i Orlando i USA og Christchurch i New Zealand.

Minnemarkeringen onsdag ble gjennomført på vestsiden av høyblokken i regjeringskvartalet. Slik så det ut samme sted like etter bombeangrepet i 2011. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Samtidig florerer høyreekstremt tankegods på nettet. I sin trusselvurdering for 2020 sidestiller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trusselen fra høyreekstreme og ekstreme islamister. PST mener det er mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge de neste 18 månedene.

– Derfor er dager som i dag viktige. Vi må se rasismen, se intoleransen. Men jeg ser veldig mye positivt i Norge, sier Stoltenberg, som viser til de store Black Lives Matter-demonstrasjonene tidligere i vår.

– Da sto veldig mange opp for mangfoldet. Men det er stadig ondskap der ute, og den må vi fortsette å bekjempe sier han.

Tidligere Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg til stede ved regjeringskvartalet onsdag. Foto: Heiko Junge

Dempet markering

Markeringen ved regjeringskvartalet var på grunn av koronapandemien noe begrenset, med rundt 50 mennesker til stede.

To kranser – en rød og en hvit – var oppstilt foran regjeringsbygget. På en liten kasse dekket med en svart duk sto en bukett med røde roser.

Frida Ånnevik framførte tre sanger, blant annet «Natta Oslo».

Markeringen på dagen ni år etter angrepene omfatter også minnegudstjeneste i Oslo domkirke klokka 11.30 og en markering på Utøya fra klokka 16.

  1. Les også

    Årets minnemarkering av 22. juli blir digital. Pårørende håper et fysisk minnested står klart neste år.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Erna Solberg
  3. 22. juli
  4. Regjeringskvartalet
  5. Terror

22. juli

  1. NORGE

    Tom bakke på årets 22. juli-markering på Utøya

  2. NORGE

    77 mennesker ble revet fra oss i 22. juli-angrepene. Slik blir de husket.

  3. NORGE

    Årets minnemarkering av 22. juli blir digital. Pårørende håper et fysisk minnested står klart neste år.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Neste sommer må Utøya-kaia stå klar

  5. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya: «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»