Regjeringen utsetter Frps hjertesak. Begrunner det med koronapandemien.
– Vi skjønner at det er krevende tider. Men man kan ikke legge alt annet på is fordi det er en koronapandemi, sier Sylvi Listhaug (Frp). Hun er skuffet over at regjeringen foreslår å utsette en viktig Frp-seier.
Nok en sak kan skape trøbbel i forhandlingene om det reviderte nasjonalbudsjettet. Denne gangen dreier det seg om en av Frps hjertesaker: forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Regjeringen har utsatt en vedtatt utvidelse av forsøket.
– Vi kommer til å gi klare tilbakemeldinger om hva vi mener, sier Frps finanspolitiske talskvinne, Sylvi Listhaug.
Fra mai til desember i fjor var Listhaug eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering.
- Les også: Frp alene har ivret for et forsøk som allerede koster 640 millioner kroner. Nå skal det utvides.
Seiret i regjeringsforhandlinger
Som eneste parti på Stortinget går Frp inn for å overføre finansieringen av eldreomsorgen fra kommunene til staten. Det var derfor en stor seier å få gjennomslag for forsøk med dette da partiet gikk inn i regjeringen i 2013.
Forsøket som ble igangsatt i 2016, skulle vare til mai i år. Men Frp fikk blant annet i de siste forhandlingene om en regjeringsplattform, på Granavolden i 2019, gjennomslag for å «utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner».
Skulle iverksettes fra første juli i år
I statsbudsjettet for i år ble det satt av bortimot 21 millioner kroner for å kunne utvide forsøket med seks nye kommuner fra 1. juli i år. Men i det reviderte budsjettet som regjeringen la frem tirsdag, første budsjett som ble lagt frem etter at Frp var ute av regjeringen, var budskapet et annet.
«Som følge av koronaviruset er det imidlertid begrenset planleggingskapasitet i kommunene og i Helsedirektoratet, som administrerer forsøket.»
Med den begrunnelsen ble forsøket og bevilgningen foreslått utsatt et halvt år.
Aksepterer ikke begrunnelsen
Frp vil likevel kjempe for å få pengene inn igjen i årets budsjett.
– Frp kommer til å forfølge denne saken. Eldre og pleietrengende i de seks kommunene som til slutt blir valgt ut, fortjener at vi kommer raskt i gang, slik at omsorgstilbudet kan bedres, sier Sylvi Listhaug.
Hun mener omsorgstilbudet i de seks kommunene blir bedre når de deltar i forsøket.
– Statlig finansiert omsorg gjør at det ikke er kommunens økonomi som bestemmer hvilket tilbud brukeren får, men hvilket behov vedkommende har. Det har vært en suksess i de kommunene der det er prøvd ut.
– Frp er eneste parti som ønsker dette forsøket. Kan dere forvente at regjeringen prioriterer det når dere f.eks. inngår kompromisser med Ap og andre opposisjonspartier om både krisetiltak og bioteknologi?
– Vi er et uavhengig opposisjonsparti som søker mest mulig gjennomslag. Skal regjeringen ha vår støtte til å få gjennom budsjettforslag i Stortinget, forventer vi at den følger opp de vedtatte sakene våre, sier hun.
Initiativet kom ikke fra kommunene
Allerede 20. mars, da kommunene Våler (i Viken), Froland, Lyngdal, Austevoll, Osterøy og Fauske fikk beskjed om at de var plukket ut til å delta, ble de informert om utsettelsen. Det kommer tydelig frem i et brev fra Helsedirektoratet som er sendt til Froland kommune, og som Aftenposten har fått tilgang til.
Ordfører Ove Gundersen har ikke noe imot utsettelsen, men opplyser at forslaget om utsettelse ikke kom fra dem. Heller ikke Lyngdal har foreslått noen utsettelse, opplyser ordføreren der, Jan Kristensen. De to kommunene har tilsammen seks registrerte koronasmittede og ingen dødsfall.
Direktoratet: Vår anbefaling
På konkret spørsmål til Helsedirektoratet om det var kommunene eller direktoratet som foreslo utsettelsen, svarer prosjektleder Kirsten Petersen i Helsedirektoratet at det var direktoratet som i midten av mars anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å utsette utvidelsen.
– De seks kommunene som nå har fått tilbud om deltagelse, ble ikke involvert på det tidspunktet. Vår erfaring er at nye kommuner som skal inn i forsøket, i begrenset grad har innsikt i det omfattende arbeidet som kreves i forkant av nye kriterier og finansieringsmodell. Det ville derfor ha vært vanskelig for dem å vurdere hva som er beste oppstartstidspunkt, skriver hun.
Praktiske problemer knyttet til koronaen
Hun mener ulike praktiske ting tilsa en utsettelse da direktoratet anbefalte dette.
– I forbindelse med opprinnelig planlagt oppstart 1. juli 2020 skulle det ha vært gjennomført omfattende informasjons- og opplæringstiltak samt økonomigjennomgang, både ved besøk ute i kommunene og ved felles samlinger for relevante ledere og saksbehandlere i kommunene. Slik situasjonen var medio mars, ble det ansett som svært utfordrende for kommunen å inngå et samarbeid med Helsedirektoratet om slike forberedelser, forklarer Petersen i en e-post.
