Politikk

Dette er budsjettkuttet som setter sinnene i kok både i oljenæringen og hos miljøfolket

Regjeringen kutter nesten all støtte til karbonfangst i industrien. Nå frykter aktørene at Norges andre forsøk på «månelanding» vil ende med nytt krasj.

Finansminister Siv Jensen hadde kuttet nesten hele bevilgningen til CO2-fangstprosjektet i statsbudsjettet for neste år.
  • Stine Barstad
  • NTB

Regjeringen foreslår å kutte støtten til CO₂-fangst og lagring i industrien fra 360 millioner i årets budsjett, til 20 millioner kroner til neste år.

– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.

Bellona mener hele budsjettet til satsingen er så godt som slettet.

– Dette kuttforslaget er for alvorlig til at det kan bli stående. Nå må Venstre, KrF og resten av Stortinget arbeide hardt for å rette opp dette kuttet, mener spesialrådgiver for karbonfangst- og lagring (CCS) i Bellona, Olav Øye.

«Olja» er enig

Han får sjelden støtte av direktør for bransjeforeningen Norsk olje og gass, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen. Også han er svært bekymret for kuttene Regjeringen nå legger opp til.

– Det er meget dramatisk dersom dette betyr at Regjeringen reduserer ambisjonsnivået, sier Schjøtt-Pedersen.

– Det er ikke mulig å nå målene i Parisavtalen uten at vi finner en løsning for CO₂-håndtering, sier han.

Beregningene til FNs klimapanel viser at dersom verden skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, kreves det at store mengder CO₂ renses fra utslippskilder og lagres under bakken.

Frykter ny krasjlanding

Bare uker før den Rød-Grønne regjeringen la frem sitt siste budsjett i 2013, måtte den krype til korset og komme med en erkjennelse:

Månelandingen endte med krasj.

Jens Stoltenbergs store prosjekt - hans «månelanding» om å få til fullskala CO₂-rensing på Mongstad - ble for dyrt, og måtte avlyses.

I stedet gikk de rødgrønne inn for en «månelanding 2.0»: Fullskala rensing av CO2 fra en annen utslippskilde. Den blåblå regjeringen overtok stafettpinnen kort tid etter, og jobber med planer om å etablere CO₂-fangst på tre forskjellige industrianlegg:

  • Norcems sementfabrikk i Brevik
  • Yaras gjødselfabrikk på Herøya
  • Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo

Regjeringen har allerede innsett at det opprinnelige målet om å ha minst ett anlegg på plass innen 2020 har røket. Men nå frykter både miljøbevegelsen og flere industriaktører at hele satsingen stanses.

Norcems sementfabrikk i Brevik er en av industriaktørene som håper å få videre støtte til å få på plass CO2-fangst.

Vurdering til våren

I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren, når også utredningen om lagringsmuligheter er klar.

– Derfor er tida inne for å gjøre en helhetlig vurdering, sier Helgesen til NTB.

Han mener det vil være uansvarlig å gi klarsignal før kostnadene er kjent.

Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes.

– Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier han.

– Ikke om, men hvordan

Venstres Ola Elvestuen sier han deler bekymringen over det som ser ut som en utsettelse av karbonfangstprosjektet.

– For Venstre handler det ikke om- men hvordan vi skal gjennomføre en satsing på dette i Norge. Vi vil være tydelige på dette i forhandlingene med Regjeringen i høst, sier han.

Han mener det er avgjørende at Norge tar ansvar for å drive frem teknologi på karbonfangst- og lagring.

– Alle scenarier fra FNs klimapanel inneholder behov for karbonfangst- og lagring i stor skala allerede fra 2030 om man skal nå klimamålene, sier han.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018