Politikk

Statsborgerskap-sakene: Listhaug kan få stoppordre fra Stortinget

Regjeringen med Sylvi Listhaug i spissen kan få stoppordre av Stortinget mot å frata flyktninger norsk statsborgerskap. KrF er i tenkeboksen og avgjør saken.

Sv, Ap, Sp, Venstre og MDG har fremmet forslag om stopp i behandling av saker om å ta fra flyktninger statsborgerskap. Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

– Det er meningsløst, sier SVs Karin Andersen om at bioingeniør Mahad Abib Mahamud er fratatt sitt norske statsborgerskap. Han kom hit som ung asylsøker for 17 år siden og fortalte han var fra Somalia. Etter den tid har han utdannet seg til bioingeniør, fått fast jobb på Oslo universitetssykehus og stiftet familie.

– Han er et glitrende eksempel på integrering man burde heie frem, sier hun.

Men ifølge UDI løy han i asylsøknaden. De mener han er fra nabolandet Djibouti. Derfor fratas han statsborgerskapet og mister arbeidstillatelsen. Siden ambassaden i Djibouti ifølge TV2 nekter å ta imot Mahamud, risikerer han å bli statsløs. Men Mahamud har klaget inn vedtaket og saken skal opp i retten.

Ønsker full stans i slike saker

Politikere i SV, Ap, Sp, Venstre og MDG reagerer sterkt på saken. Men det er ikke bare hans skjebne de er opprørt over.

De ber Regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilsvarende tilbakekallelser av statsborgerskap skal skje ved dom.

Og før det skjer, ber de Regjeringen om å «avvente saksbehandling» av slike saker frem til regelverket er endret. De fem partiene har imidlertid ikke flertall på Stortinget. De er avhengig av KrFs stemmer for å få forslaget vedtatt.

De fem partiene angriper altså ikke begrunnelsen for å miste statsborgerskapet – at man har oppgitt uriktige opplysninger og/eller fortiet opplysninger – men de mener en domstol vil være bedre egnet enn en saksbehandler i UDI til å vurdere bevis i slike saker.

Bioingeniør Mahad Abib Mahamud er fratatt sitt norske statsborgerskap, og saken har skapt sterke reaksjoner. Foto: Per Annar Holm

KrF på vippen

– Saken er foreløpig åpen fra vår side. Vi sitter med nøkkelen og er klar over det, sier stortingsrepresentant Geir S. Toskedal (KrF).

Han opplyser at partiet nå samler inn argumenter for og imot.

– Vi forsøker å få så godt grunnlag som mulig for å ta en avgjørelse, sier han.

SVs Karin Andersen mener det haster å få behandlet saken.

– Vi kommer til å ta initiativ til rask behandling av dette fordi det haster. Vi vet jo at noen av sakene kommer opp nå. Men noen av dem er så pass spesielle at de vil bli tatt for retten, sier hun og sikter til blant annet saken til bioingeniøren som selv bringer saken sin inn for domstolen for å få opphevet UDIs vedtak.

  • Les også:
Les også

Mahad Adib Mahamud (30) mister statsborgerskapet etter 17 år i Norge: – Takk for all den varme støtten

– Bør skje gjennom en domstolsprosess

Både Andersen og Marit Arnstad (Sp), som begge er med på å fremme «stans-forslaget», understreker at det å bli fratatt en så viktig rettighet som et statsborgerskap, bør skje gjennom en prosess som ivaretar strenge krav til uavhengighet og mulighet til å imøtegå motpartens fremstilling av saken.

– Det er ingen formildende omstendigheter hos utenlandsmyndighetene. Har du gjort en feil, er det ut, sier Andersen.

Arnstad påpeker at nesten ingen andre land tilbakekaller statsborgerskap slik Norge gjør: via et enkeltvedtak i UDI.

– Det skjer nesten alltid ved domstolsbehandling, sier hun, men opplyser at det alt i alt skjer i svært få tilfeller.

Politisk styrt i Norge?

Andersen mener dessuten at det er ekstra betenkelig det som nå skjer, fordi forvaltningen etter hennes mening er blitt så politisert.

Når de begrunner hvorfor de ønsker tilbakekallelse av statsborgerskap skal skje via domstolene, sier alle partiene bak forslaget at «domstolene ikke er politisk styrt, slik at det ikke oppstår allmenn spekulasjon omkring Regjeringens rolle i saker vedrørende tap av statsborgerskap.»

Hvorfor foreslås endringene nå

Sittende Regjeringen har ikke innført dagens lovverk, men har satt mer krefter inn på å praktisere det.

Ifølge et svarbrev Listhaug i desember sendte til Aps Kari Henriksen ble minst 65 personer fratatt statsborgerskapet i fjor. Det er rundt halvparten av det totale antallet som ble utsatt for det samme i perioden fra 2012 til og med 2016.

– Vi har sett en økning og få er returnert. Flere av dem som er fratatt statsborgerskapet kan ikke returneres. Derfor har vi gått inn og sett på om dagens forvaltningspraksis er god nok. Det handler om rettssikkerheten til enkeltindivider i Norge, sier Henriksen.

Brukes mer aktivt av sittende regjering

På spørsmål om hvorfor de reagerer på en lov som også var slik under den rødgrønne regjeringen, svarer Kari Andersen at det «ikke har vært så aktuelt før og ikke er blitt brukt aktivt politisk» før nå.

Hun legger også til at hun ikke fullt ut har vært klar over regelverket.

Marit Arnstad påpeker også at regelverket ikke tidligere er blitt brukt slik det nå praktiseres av sittende regjering. Hun påpeker også at en utredning (NOU 2015:4) om å frata statsborgerskapet fra folk som hadde begått terrorhandlinger bidro til at politikerne fikk oversikt over forholdene i andre land og ga noen nye innfallsvinkler.

Les mer om

  1. Fratar ID-juksere statsborgerskap
  2. Integrering
  3. Flyktninger
  4. Sylvi Listhaug
  5. Kari Henriksen
  6. Karin Andersen
  7. Marit Arnstad

Fratar ID-juksere statsborgerskap

  1. NORGE
    Publisert:

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen

  2. NORGE
    Publisert:

    Besøker hjemlandet ulovlig: Dobling i antall Syria-saker

  3. NORGE
    Publisert:

    Fikk opphold i Norge, men var mer enn to år i Irak. Nå kan oppholdstillatelsen ryke.

  4. NORGE
    Publisert:

    Hver fjerde flyktning fra Somalia har vært på reise i hjemlandet. – Jeg har lyst å bidra der.

  5. NORGE
    Publisert:

    Lovendringen som skal straffe asyljuks, gir millionsmell

  6. NORGE
    Publisert:

    Mahamud tapte ankesaken om norsk statsborgerskap