Ervin Kohn om omskjæringsforbud: – Det er å forby jødisk religiøs praksis
Skal jødiske og muslimske guttebarn kunne omskjæres i Norge? Nei, mener flertallet i landsstyret til Fremskrittspartiet.
Lørdag ettermiddag stemte landsmøtet om du skulle forby rituell omskjæring av guttebarn. Der stemte et flertall for dette.
De som uttaler seg i denne saken, uttalte seg i forkant av avstemningen.
Frps helsepolitiske talsperson Kari K. Kjos mener rituell omskjæring av guttebarn bør forbys i Norge.
– Omskjæring innebærer at man skjærer i friske barn og gjennomfører et kirurgisk inngrep som endrer dem. Jeg synes det er vanskelig å forsvare at dette gjøres med uskyldige, nyfødte babyer, sier Kjos.
– Foreldre påfører barna noe ut fra sin egen tro, uten å vite om barna kommer til å ha den samme troen når de vokser opp, mener hun.
Ifølge Kjos gjelder forslaget kun barn.
– Hva voksne mennesker selv velger å gjøre, vil ikke vi blande oss inn i, sier Kjos.
– Men er det noe som tyder på at inngrepet er skadelig?
– Det er noen menn som er blitt omskåret som har tatt kontakt og sagt de ønsker at dette skal forbys. De har opplevd ulemper de ikke har likt. Det har også vært tilfeller av betennelser og store blødninger, sier Kjos.
- En sykepleier spør: Jeg er forbanna. Hvorfor er det lov å omskjære guttebarn?
– Mange vil bli sinte
I 2012 døde en to uker gammel guttebaby av blødninger to dager etter at han ble omskåret på et legekontor i Oslo.
Kjos understreker likevel at hun mener omskjæring av gutter ikke kan sammenlignes med omskjæring av jenter, som hun mener er «å skade og ødelegge dem for livet».
– Er du bekymret for at norske jøder og muslimer vil oppfatte Frp-forslaget om forbud mot omskjæring av guttebarn som en krigserklæring?
– Det er klart det vil være veldig vanskelig for dem. Mange vil bli sinte, lei seg og fortvilet. Det er grunnen til at denne debatten er så vanskelig å ta.
Barne- og likestillingsministeren er mot forslaget
Også før landsmøtet i 2013 diskuterte Frp er forbud mot omskjæring av gutter, uten at dette ble vedtatt. Om Frps landsmøte sier ja til forbud mot omskjæring, blir de første parti med dette standpunktet.
Før SVs landsmøte ble det lagt frem et forslag om å innføre 15 års aldersgrense for omskjæring av gutter, men forslaget ble trukket.
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Aftenposten er blant dem som ikke støtter et forbud.
– Jeg mener det er bedre for barna om rituell omskjæring av gutter skjer i trygge rammer på et offentlig godkjent norsk sykehus enn at det gjøres av de religiøse miljøene selv, sier Horne til Aftenposten.
– Et forbud vil neppe stanse denne praksisen. Dersom det offentlige skal tilby det, må det betales av den enkelte selv, understreker hun.
– Ikke veien å gå for et inkluderende samfunn
De aller fleste guttebarn som blir rituelt omskåret i Norge er muslimske.
I jødisk tro er det et eksplisitt påbud om at guttebarn skal omskjæres på den åttende dagen. Det anses som en pakt mellom Gud og Abraham. Også i islam kommer tradisjonen fra Abraham, som blir omtalt som «profeten Abraham».
Imam Hamid Ali Farooq ved Islamic Cultural Centre understreker at han respekterer at forskjellige partier har ulike meninger, men mener et forbud ikke er veien å gå.
– Fremskrittspartiet har i regjering bidratt til at omskjæring foregår i ordnede former. Det setter vi pris på. Nå går de tilbake på arbeidet deres eget parti har gjennomført, skriver Farooq i en tekstmelding til Aftenposten.
– Det er å forby jødisk religiøs praksis
Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn mener et forbud vil være det samme som «å forby jødisk religiøs praksis».
I jødisk tradisjon kalles rituell omskjæring av guttebarn «brit milah».
– Det er en inkonsistens i partiprogrammet. Tidligere i forslaget står det at partiet er sterke tilhengere av religionsfrihet. Men du kan ikke forby brit milah, samtidig som du hevder å være for religionsfrihet. Man må velge en av delene, sier Kohn til Aftenposten.
– Det er viktig for jøder og jødisk selvforståelse
For å beskrive hvorfor det er viktig, viser Kohn til at det er en stor oppslutning om tradisjonen.
– Tilslutningen til denne forpliktelsen er enorm. Den er nesten total blant alle grupper i den jødiske verden, religiøse som ikke-religiøse. Det er viktig for jøder og jødisk selvforståelse. Også for dem som ikke er veldig religiøse, sier Kohn.
