Hver tiende innbygger i Norge har ikke stemmerett – og gruppen vokser
Nær en halv million innbyggere i Norge over 18 år får ikke stemme ved årets stortingsvalg, men de telles med når det avgjøres hvor mange representanter hvert fylke får.
Det er 3,7 millioner nordmenn over 18 år som kan stemme ved høstens stortingsvalg. Da er nordmenn som bor i utlandet, talt med.
Totalt er det 4,12 millioner personer som er over 18 år i Norge. 448.876 av disse kan ikke stemme, fordi de ikke har norsk statsborgerskap, selv om mange av dem jobber og betaler skatt her.
- Det betyr at 10,9 prosent av dem som er over 18 år og bor i Norge i 2017, ikke kan stemme, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- I 2013 var tilsvarende antall 368.349, altså 9,4 prosent.
Denne gruppen er økende, ikke minst på grunn av EØS-avtalen. Den gir fri flyt av arbeidskraft mellom mer enn 30 land.
En rekke av dem har imidlertid stemmerett ved kommunevalg, siden reglene der er mindre strenge.
LES OGSÅ: Disse fylkene forsvinner i Norges nye regionkart
Skal utrede endringer i valgloven
Lagdommer Ørnulf Røhnebæk leder det nyopprettede utvalget som skal utrede en ny valglov.
– Er det et problem at andelen av dem som bor og betaler skatt i Norge ikke har stemmerett?
– Det er et meget interessant spørsmål, sier lagdommeren.
Røhnebæk forteller at arbeidet i utvalget ikke er kommet i gang ennå. Mandatet er i første rekke å se på klageordningen etter et valg, og ikke minst vurdere om fylkessammenslåinger også bør føre til sammenslåing av stortingsvalgkretser.
Han kan derfor ikke si om den økende mengden av folk uten stemmerett vil bli behandlet eller ikke i utvalget.
– Men når dere skriver om det, så øker jo det sjansen for at det kan bli et tema, legger han til.
Men er det et problem?
– Det er en liten nøtt det der, sier Bernt Aardal, professor og valgforsker.
Han er medlem av utvalget som skal lage ny valglov.
Den kjente valgforskeren påpeker at mens utenlandske statsborgere får stemmerett ved kommunevalg – og selv kan velges som politikere – etter å ha bodd i landet i tre år, er stemmerett ved stortingsvalg knyttet til statsborgerskap.
– Det har alltid vært slik, men man ser nå at dette er en ny problemstilling som dukker opp. Her bør man tenke seg godt om, sier Aardal.
Han påpeker at det er snakk om en uensartet gruppe.
– Noen er på vei til å få statsborgerskap, og andre er her bare for å jobbe noen år. Det er vanskelig å se for seg noen annen ordning enn at stemmeretten er knyttet til statsborgerskap. Samtidig er det ikke heldig at store grupper er uten politisk representasjon, sier han.
LES OGSÅ: Årets stortingsvalg kan bli det siste med dagens valgordning
Tradisjonelt bruker innvandrerne stemmeretten i mindre grad enn andre grupper. Aardal sier at dersom man skulle gi alle innvandrere stemmerett ved stortingsvalg, ville valgdeltagelsen i Norge antagelig faktisk falle dramatisk.
Ved stortingsvalget i 2013 stemte 78,2 prosent. Fire år tidligere var tilsvarende tall 76,4 prosent. Andelen blant innvandrere som brukte stemmeretten var rundt 50 prosent.
EU har regler
Hovedregelen i EU er at EU-borgere har rett til å stemme og være kandidat til lokalvalg og valg til Europaparlamentet uansett hvilket EU-land vedkommende kommer fra eller bor i.
EØS-avtalen regulerer ikke rett til å stemme. Det er opp til de enkelte medlemsland i EU om de vil gi norske borgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg. En rekke EU-land har gitt nordmenn dette, slik Norge gjør for utlendinger som har bodd her mer enn 3 år.
I Norden har man hatt en slik felles ordning for nordiske borgere i mange år. Denne dannet modell for ordningen i EU. Men ingen EU-land gir stemmerett ved parlamentsvalg til andre lands statsborgere.
LES OGSÅ: Partiene dropper tradisjonelle presseutspill. Nå har politikerne begynt å lage nyhetene selv.
Det store paradokset
Men om utenlandske statsborgere ikke får stemme i Norge ved valg til Stortinget, påvirker de likevel sammensetningen av nasjonalforsamlingen vår.
Norske fylker får mandater på Stortinget ut fra innbyggertall og geografisk størrelse. Og de mer enn 448.000 utlendingene telles med når de 169 representantene i Stortinget fordeles på de 19 fylkene.
Sp har programfestet at denne ordningen skal endres og at mandatfordelingen mellom fylkene ved stortingsvalg baseres på antall norske statsborgere, heller enn antall innbyggere. Det ville svekket spesielt Oslos representasjon kraftig, samtidig som det ville gitt to viktige Sp-fylker flere representanter.
– Dagens ordning betyr at for Oslo, som har den største gruppen innbyggere uten statsborgerskap, så øker antall representanter med to. Dersom denne gruppen ikke ble talt med, ville Hedmark og Nord-Trøndelag få ett mandat til hver, forklarer valgforsker Aardal.
