Høyre ber regjeringen innføre flere tiltak mot spionasje

Sprer man falske nyheter i samarbeid med utenlandsk etterretning, bør man straffes. Det mener Høyre, som ber regjeringen få opp farten for å bl.a. kriminalisere slik påvirkning.

Både regjeringen og den enkelte kan gjøre mye for å ruste opp vår digitale sikkerhet, mener Høyres Ine Marie Eriksen Søreide og Sveinung Stensland.

Spionasje er blitt noe langt mer enn agenter kledd i kamelhårsfrakker som utveksler aviser med hemmelige dokumenter. Nå foregår mye av etterretningsvirksomheten enda mer i det skjulte i form av avanserte cyberoperasjoner.

For å ruste opp vår digitale sikkerhet, ønsker Høyre alt fra lovendringer til innsats av hver enkelt.

– Vi vet at ulike former for etterretning og påvirkning skjer, og det øker i omfang. Samtidig er samfunnet vårt blitt mer sårbart. Det skal for eksempel ikke så mye til for å slå ut et helt trafikklyssystem i Oslo. Det kan få enorm skadevirkning.

Det sier Ine Marie Eriksen Søreide, Høyres utenriks- og forsvarspolitiske talsperson. Sammen med Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, foreslår hun en rekke tiltak som kan minske risikoen for dataangrep.

– Det handler både om tiltak regjeringen må gjennomføre, men det handler også om hver enkelts ansvar, sier hun og poengterer at vi alle må tenke over vår egen adferd på nettet. Grunnsikringen er både det enkleste og det viktigste vi gjør for å beskytte oss, sier hun og fortsetter:

– Russisk etterretning er allerede i Norge. Vi utsettes daglig for digitale angrep fra fremmede makter. Derfor er det viktig at nordmenn er oppmerksomme. Vi er alle et potensielt mål, og derfor har vi alle et ansvar.

Stensland og Eriksen Søreide understreker at sikkerhetstjeneste må få de verktøyene de trenger.

Foreslår en smørbrødliste med konkrete forslag

Her etterlyser Høyre tiltak fra regjeringen. Høyre vil:

  • gjøre det straffbart å påvirke beslutninger og den allmenne meningsdannelse i samarbeid med fremmed etterretningstjeneste. Partiet vil straffe slike lovbrudd med opp mot ti års fengsel
  • gi PST adgang til å innhente og lagre åpent tilgjengelig informasjon – og utrede verdien av stordatainnhenting
  • øke bemanningen for å få økt kapasitet til øvelser på å håndtere cyberangrep
  • utbedre kanaler for sikker og effektiv informasjonsdeling mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, kommunene og norsk næringsliv
  • be regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter bedre kan
    samhandle på tvers for å kontre falske nyheter og
    desinformasjon som spres eller forsterkes av fremmede trusselaktører.
  • be regjeringen iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon. Høyre ønsker et prosjekt over minst fem år. Det bør ifølge Høyre inkludere et større, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen.

De to første forslagene på Høyres smørbrødliste ble sendt på høring mens Høyre fortsatt satt i regjeringskontorene.

Høringsfristen er gått ut, men forslagene er ennå ikke blitt iverksatt. Høyre etterlyser nå handling fra regjeringens side.

Høringsrunden viser at det er en del motforestillinger mot forslagene.

Advarsler mot flere av forslagene

Datatilsynet er betenkt over å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Tilsynet poengterer at PST da vil bli en tjeneste som «driver etterretning mot norske borgere.» Forslaget medfører at bl.a. åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og annet vil kunne lagres og overvåkes med algoritmer og søkemotorer.

Ifølge Datatilsynet vil det være en parallell «i den virkelige verden» om PST f. eks fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter, og hva de sa.

Forslaget om kriminalisering av påvirkningsvirksomhet iverksatt av fremmede stater møter motbør bl.a. i Advokatforeningen.

Den mener forslaget kunne føre til «mulige krenkelser av organisasjons- og ytringsfriheten.»

Motforestillinger mot konkrete forslag bør ifølge Høyre ikke være til hinder for at forslagene legges frem, men kanskje i en litt justert form.

Høyre: Motforestillinger betyr ikke at man ikke skal gjøre det

Eriksen Søreide sier hun respekterer innvendinger mot forslagene og minner om at det ofte skjer justeringer etter innspill.

– Da må man tilpasse forslagene så godt som mulig og finne en vei å gå frem for å øke beskyttelsen av samfunnet vårt, sier hun.

– Det at det er vanskelig, betyr ikke at man ikke skal gjøre det, sier Stensland.

Eriksen Søreide poengterer at Høyre ikke har tenkt å forby generell påvirkning.

– Men hvis du samarbeider med utenlandsk etterretning for å påvirke demokratiske prosesser, så er det det som skal kriminaliseres, sier hun.

Økt spionasjevirksomhet mot Norge

Bakgrunnen for Høyres forslag er det økte etterretningstrykket mot Norge. Søreide minner om at både Etterretningstjenesten, PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og regjeringen alle har sagt tydelig fra om dette.

– Det har økt under krigen i Ukraina også, sier Eriksen Søreide.

Hun forteller at forrige regjering oppdaterte lovverket på flere områder og bevilget betydelig mer penger for å bedre kunne fange opp et endret trusselbilde og nye trusselaktører.