Politikk

Mindre skattelette for folk flest. Strengere krav for å bli norsk statsborger. Mindre norskopplæring.

Slik vil Regjeringen finansiere flyktningstrømmen og stramme inn på asylreglene.

Natt til i dag satt Erna Solberg og Siv Jensen i møte i statsministerboligen med sine nærmeste medarbeidere. De la siste hånd på tilleggsbudsjettet for den voldsomme økningen i asylankomster som de la frem fredag. Foto: Torbjørn Kjosvold

  • Olga Stokke
    Journalist

Regjeringen la fredag formiddag frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for neste år om hvordan man skal finansiere den økte asyltilstrømmingen til landet.

Regjeringen regner som varslet med at ekstraregningen vil komme på 9,5 milliarder kroner. Om lag halvparten av dette skal finansieres ved kutt i bistandsbudsjettet, på til sammen 4,2 milliarder kroner.

Slik strammer de inn for asylsøkerne

Regjeringen tar en rekke grep for å takle asyltilstrømningen — på kort og lang sikt.

  • Strengere krav for å bli norsk statsborger.
  • Ikke automatisk opphold hvis søknaden ikke er behandlet innen 15 måneder.
  • Kutt i norskopplæring på asylmottak fra 250 til 175 timer.
  • Reduserer tilskudd til beboerne i mottak med bortimot 20 prosent.
  • Innstramminger i retten til familiegjenforening og -etablering.
  • Kortere skoletilbud for enslige mindreårige asylsøkere.
    Siv Jensen sa at det er viktig at personer som får opphold må returneres dersom det blir trygt å oppholde seg i hjemlandet, før de har fått innvilget permament opphold.

Regjeringen erkjenner at lang ventetid i asylmottak hindrer god intregering, og vil derfor se om opprettelse av integreringsmottak er en løsning.

Vurderer 24-årskrav

Flyktninger som kommer, ønsker gjerne å bli gjenforent med ektefelle, barn og andre familiemedlemmer. Regjeringen vil gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening. Innføring av et 24-årskrav for familieetablering og uthevet underholdskrav vurderes.

Introduksjonsordningen med opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil bli gjennomgått. Regjeringen varsler ny stortingsmelding om integrering våren 2016.

Les også:

Les også

Sa hun ville gi mer regnskogpenger i går, kuttet 380 millioner i dag

Mer oljepenger, mindre skattekutt

Noe av den økte regningen finansieres ved å øke oljepengebruken med 1,2 milliarder kroner.

Erna Solberg og Siv Jensen går også inn for å reversere en del av skattekuttene de hadde lagt opp til i statsbudsjettet for neste år, med til sammen 2,2 milliarder kroner.

Regjeringen vil blant annet gå med på å droppe det foreslåtte kuttet i formuesskatten, fra 0,85 til 0,8 prosent, og økte nivåene i den nye trinnskatten for lønnsinntekter med 0,1 prosentpoeng.

Økning for de rike

Ifølge Regjeringen vil omtrent 85 prosent av skatteyterne fortsatt få lavere eller omtrent uendret skatt etter endringene sammenlignet med i fjor, mens 1,2 prosent får en skjerpelse på over 4000 kroner. Denne gruppen har en gjennomsnittlig inntekt på rundt 1,7 millioner kroner.

Ellers har Regjeringen lagt opp til kutt i budsjettene til samtlige departementer, på til sammen 2,3 milliarder kroner. Her bruker Regjeringen ostehøvel-metoden, og ingen departementer blir spart.

Tar penger fra bistandsbudsjettet

Regjeringen velger å omdisponere 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet, til å betale for flyktningene i Norge.

  • Langsiktig bistand til sivilt samfunn, det vil stort sett si organisasjoner som er uavhengig av staten, kuttes fra 1,6 milliarder til 670 millioner.
  • Bistand til Afrika reduseres med 127 millioner.
  • Bistand til Asia reduseres med 193 millioner. Det utgjør en tredel av dagens støtte.
  • Bistand til Latin-Amerika reduseres med 70 prosent til 30 millioner.
  • Bistand til ulike FN-organisasjoner samt internasjonal landbruksforskning kuttes med i alt 620 millioner.
  • Støtten til menneskerettighetsarbeid kuttes med 125 millioner. Det utgjør ca. en tredel av dagens støtte.
  • Støtten til fred, forsoning og demokrati foreslås kuttet med 250 millioner.
  • Klima— og skogsatsingen reduseres med 378 millioner.
  • Støtte til fornybar energi-prosjekter kuttes med hele 520 millioner til 270 millioner, mens støtten til internasjonale miljøprosesser kuttes med 250 millioner.
  • Bistand til næringsutvikling kuttes med 130 millioner. Det er bortimot en halvering.

Ukens podcast Aftenpodden tar for seg de politiske konsekvensene av tilleggsbevilgningen og endringene i asylreglene her. Hør og abonner via iTunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.

Les mer om

  1. Politikk