Politikk
Politikk

Her er forslagene fra «grønn skattekommisjon»

Grønn skattekommisjon vil fjerne avgiftsfordeler ved kjøp av elbil, og gjøre det dyrere å kjøre bil.

Siv Jensen og Erna Solberg må finne en måte å flette inn anbefalinger fra grønn skattekommisjon i neste års budsjett.

Den såkalte grønne skattekommisjonen la onsdag formiddag frem sine forslag.

Uttalelsene blir sentrale i Regjeringens og de borgerliges videre arbeid med å gjøre det dyrere å være miljøfiendtlig, og billigere å være miljøvennlig – det såkalte grønne skatteskiftet.

Totalt foreslår utvalget endringer på mellom 25 og 30 milliarder kroner i norsk avgiftspolitikk. Utvalget foreslår å øke avgifter på bil med 12–17 milliarder kroner.

Utvalget foreslår totalt 80 tiltak. Dette er noen av de viktigste:

  • Enulykkesavgiftbør legges på ansvarsforsikringen.
  • Det bør innføresmiljø— og køprisingi storbyene, der prisen bli høyere for biler med store utslipp og rundt enkelte tidspunkter.
  • Det bør innføresen ny (og lavere) veibruksavgiftpå drivstoff.
  • Det innføres en ny generell avgift på alle utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor på 420 kroner pr. tonn Co2. Sektorer som i dag står overfor lavere eller ingen avgift vil dermed måtte betale like mye for sine klimagassutslipp som de som bidrar til utslipp fra biltrafikk.
  • Reduksjon i produksjonsstøtten av rødt kjøtt.
  • Tyngre kjøretøy bør ifølge utvalget ha satellittbasert veiprising, slik det gjøres i flere andre land.
  • En avgift som følge av inngrep i myr og andre større areal­endringer bør være første trinn i å utvikle en generell naturavgift.
  • Subsidier og skatteutgifter med negativ miljøvirkning fjernes eller reduseres.
  • Utvalget foreslår å kutte taxfree-ordningen.
  • Det foreslås å bruke inntektene på å senke inntekts- og selskapsskatten.

Vil fjerne elbilfordeler

Ett av forslagene som vil møte sterkest motstand er forslaget om å fjerne avgiftsfordelene ved kjøp av elbil. Man kan for en periode bruke midlertidige subsidieordninger, skriver utvalget.

— De betaler ikke engangsavgift, ikke moms og ikke for kostnadene bruken av elbiler står for. De bør inn i avgiftssystemet på linje på andre biler. De vil fortsatt ha en favorisering, siden de ikke vil omfattes av co2-avgift eller veibruksavgiften, og de vil nyte godt av differensieringen om co2-avgift i engangsavgiften, og de vil ha gunstigere miljø- og køprising. Grunnen til at avgiftene kan reduseres, er at elbilene har fått fotfeste i markedet, sier utvalgsleder Lars-Erik Borge, som er professor ved NTNU.

— Siktemålet er å sette riktig pris på miljøet. Prisen er riktig satt når avgiften tilsvarer miljøskaden. Like utslipp bør ha lik avgift, fortsetter han om et av grunnprinsippene fra utvalgets arbeid.

- Hva blir konsekvensen for elbil-parken i Norge dersom deres forslag blir vedtatt?

— Konsekvensen er at avgifts-fordelene for elbiler reduseres og i større grad reflekterer miljøgevinsten ved å kjøre elbil. Elbilene har fått stor markedsmessig fotfeste gjennom de avgiftsfritakene som har vært. Vi ser for oss at elbiler og hybridbiler vil utgjøre en større andel av bilparken fremover, sier Borge til Aftenposten.

Forslagene skal nå på høring, slik at organisasjoner og andre interesserte kan komme med innspill frem til 16. mars.

Dette mener NAF

— Dette virker fornuftig, sett litt overordnet. Avgifter flyttes fra bilenes vekt og motorrom til det som kommer ut av eksosrøret. Umiddelbart gir det et mer presist avgiftssystem å fokusere på bruksavgifter.

Det sier NAF-direktør Stig Skjøstad til Aftenposten.

— Men det er viktig at ikke folks mobilitet rammes. Mobiliteten må bli bedre, spesielt i byområdene. Norske barnefamilier er de som har minst fleksibilitet i hverdagen. De kan rammes hardere av de nye avgiftene enn andre, spesielt i byområdene, sier Skjøstad.

— For folk som ikke bor i byene gir forslaget en oppside, slik det refereres av utvalgslederen. Man får billigere bilhold om man velger en miljøvennlig bil, og veibruksavgiften reduseres utenfor byene, sier Skjøstad. Han sier imidlertid at han vil lese hele rapporten grundig før han «setter to streker» under svaret sitt.

Når det gjelder elbil-forslagene sier Skjøstad:

— Her er det en logisk brist i rapporten. En må ikke finne på å fjerne elbilfordelene før dette markedet står på egne ben. Det gjør det ikke i dag, og ikke i uoverskuelig fremtid.

Enighet om at Regjeringen skal følge opp

Det ligger inne i budsjettavtalen mellom Høyre, Venstre, KrF og Frp, at det skal fremmes forslag fra Regjeringen som bygger på forslagene fra skattekommisjonen.

Venstre stilte også som krav i slutten av forhandlingene at Statsministerens kontor, ikke bare Finansdepartementet, måtte inn i prosessen når forslagene skal tas videre av Regjeringen.

Det er allerede nå klart at det vil være motstand mot forslagene. Det gjelder særlig i Frp, men også i Høyre er finanspolitisk talsmann Svein Flåtten forberedt på bråk.

— Jeg kan gjette at det blir en del motforestillinger. Jeg kan nevne landbrukssektoren og transportsektoren. Det snakkes om køprising og ulykkesavgift. Det kommer til å bli en stor debatt i kjølvannet av dette, sa Flåtten til NRK onsdag morgen.

Siv Jensen ble spurt på pressekonferansen:

- Er det noen forslag som er i Frp-ånd? Alt går vel på tvers av det dere mener?

— Dette er ikke et politisk dokument. Det er et grunnlag for en politisk oppfølging. Jeg erkjenner åpent at det er forslag her som er krevende, og som Frp ikke akkurat vil være applauderende til. Men jeg tror det er forslag heller ikke KrF og Venstre vil applaudere, sier Jensen.

Hun viser til enighet om bilavgifter fra i sommer, der de fire partiene ble enige.

Frp sier det er uaktuelt å øke bilavgiftene

Fra stortingsgruppen hennes er skepsisen klar.

— Vi er motstandere av økte skatter og avgifter. For Frp handler dette om å motivere folk flest til å gjøre miljøvennlige valg, sier finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi til NTB og fortsetter:

— Mange av disse forslagene er Frp motstandere av. Norske bilavgifter er allerede svært høye. Å øke de ytterligere kan ikke Frp være med på. Vårt mål er å redusere avgiftene. Endringer som fører til at avgiftene ved bilhold totalt sett går ned kan vi diskutere, sier han.

Avgift på norsk rødt kjøtt avviser han også. Bortfall av taxfreeordningen likeså.

— Det er liten sammenheng i utvalgets anbefalinger når de på den ene siden vil fjerne taxfreeordningen for å redusere utenlandsreisene, men samtidig innfører avgifter som gjør det langt mer lønnsomt for folk å handle i utlandet, sier Limi.

— En rekke av forslagene er så vidtgående at jeg er nokså sikker på at de aldri vil bli vedtatt uansett regjering, fremholder han

- Må ha enda høyere avgift for å nå målet

Utredningen legges frem samtidig som klimaforhandlingene pågår for fullt i Paris. Borges utvalg legger ikke skjul på at klimautfordringen er global og må løses globalt.

— I Norge er allerede 80 prosent av klimagassutslippene priset gjennom avgifter eller deltagelse i EUs kvotehandelssystem, men det er fortsatt rom for forbedringer. Et hovedproblem med dagens system er at det er lite kostnadseffektivt på grunn av stor variasjon i prisen på klimagassutslipp mellom sektorer, sier Borge.

Tidligere i år satte Norge seg et felles mål med EU om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030.

- Når vi det målet med det estimatet utvalget presenterer, Borge?

— Det handler om forståelsen av «40 prosent kutt» å gjøre. Vi kobler oss på EU, og der er målsettingen et kutt på 40 prosent innen 2030. Det legges opp til fleksibilitet. Norge kan nå sine mål for kutt i ikke-kvotepliktig sektor ved å bidra til kutt i ikke-kvotepliktig sektor i andre EU-land. Vi har lagt dette til grunn, sier Borge til Aftenposten.

- Så norske utslipp vil ikke kuttes med 40 prosent med deres forslag, men man vil nå målet sammen med de andre EU-landene?

— Ja. Det er EU samlet sett som skal redusere utslippene med 40 prosent. Det er et viktig premiss at det skal gjøres uten kvotekjøp i land utenfor EU, og det gjør at det er et veldig ambisiøst mål.

- Klarer man å nå det målet?

— Ja, man legger jo opp til det, men det vil bety at kvoteprisen vil øke og sannsynligvis at denne co2-utgiften i ikke-kvotepliktig sektor vil øke frem mot 2030.

Grønt skatteskifte

Kommisjonen peker også på at Norge har et klart ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet, som medlemmene mener verdsettes for lavt.

I dag fremstår bruk av naturens ressurser som gratis eller billige å bruke, og kommisjonen ser derfor for seg innføring av en avgift på naturinngrep som reduserer biologisk mangfold og tilgang på rekreasjonsområder.

Arnodd Håpnes er fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet. Han roser utvalget for mange gode forslag, men etterlyser mer innhold i forslaget om en generell naturavgift. Håpnes har dessuten liten tro på at forslagene blir godtatt av den sittende Regjeringen.

— Vi ser at fagfolk kommer med gode innspill og tiltak, men politisk sett så er ikke klima og biologisk mangfold så høyt på dagsordenen at det får konsekvenser. Det er det som er den store utfordringen. Mange av disse forslagene er veldig bra, men jeg tror ikke på dagens regjering. Vår konklusjon er foreløpig at dagens sittende regjering ikke har noen ambisjoner på klima- og biologisk mangfold-området.

- Så du mener det må en annen regjering til for å følge opp disse forslagene?

— Eller et paradigmeskifte i regjeringspartiene der de innser at disse utfordringene er så store at vi er nødt til å ta dem på alvor. Vi må snu kjapt. Nå kan vi ikke få flere NOU-er, utredninger og fagfolk til å se på dette. Det er det politiske ambisjonsløftet som er nødvendig nå, og det kan godt Solberg-Regjeringen gjøre, men det har de ikke vist vilje til hittil, sier Håpnes til Aftenposten.

Foreslår reduksjon i inntektsskatten

I tillegg til miljøgevinsten mener utvalget at anbefalingene om økte miljøavgifter og reduserte støtteordninger vil bane veien for reduksjon av andre skatter og avgifter.

— I tråd med skatteutvalgets anbefalinger, foreslås det at provenyet benyttes til å redusere inntektsskattene for selskaper og personer. På denne måten kan et grønt skatteskift bidra til økt verdiskaping, opplyser Borge.

Opplysningsrådet for Veitrafikken: - Også nullutslippsbiler må betale

— Forslaget fra Grønn skattekommisjon om å avgiftslegge bruken av bilen i større grad enn i dag, er i tråd med hva vi mener, sier Øyvind Thorsen, sjef for Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

— Det er bruken av bilen som forurenser og som påfører samfunnet kostnader, og i henhold til prinsippet om at forurenser skal betale, er kommisjonens forslag et skritt i riktig retning. Det er også bra at kommisjonen anbefaler en reduksjon i kjøpsavgiftene, og ikke minst at det skal være lik pris på CO2 uavhengig av utslippskilde.

— Kommisjonen foreslår videre at elbiler, og etter hvert også andre nullutslippsbiler skal være med og betale for bruken av veien og de ulempene dette påfører samfunnet. Det mener OFV er et riktig grep, men spørsmålet er når dette skal skje.

— Det er fortsatt slik at elbilene trenger markedsinsentiver for å være konkurransedyktige med fossildrevne biler, og det er for tidlig å fjerne elbilfordelene før andelen elbiler er vesentlig større en i dag, sier Thorsen.

— OFV er imidlertid bekymret for om det totale avgiftstrykket for bilbrukerne vil øke, all den tid kommisjonen kun har beregnet hva økningen i bruksavgiftene vil bety, ikke hva en reduksjon i engangsavgiften vil bety. Det er ikke riktig at det totale avgiftstrykket skal øke, sier han.

  • Er du interessert i politikk og samfunnsdebatt? Det får du i podkasten Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
Tips oss