De unge i Sp med klare forventninger til Mehl. Vil ha strengere ruspolitikk fra regjeringen.

Senterpartiet vil gi politiet flere virkemidler for å avdekke bruk og besittelse av narkotika. Det er et tydelig signal inn i arbeidet med regjeringens rusreform.

I de fleste partier presser ungdomspartiene på for en mer liberal ruspolitikk. I Senterpartiet er det motsatt. På helgens landsmøte var Senterungdommen pådriveren for en innstramming i narkotikapolitikken.

Med en svært tydelig resolusjon fikk justisminister Emilie Enger Mehl og resten av partitoppene en klar beskjed fra grasroten. Den blir viktig når regjeringen skal legge frem en reform om forebygging og behandling på rusfeltet.

I deler av Arbeiderpartiet er synet på ruspolitikken en helt annen enn Sp gir uttrykk for.

Uroen i Sp handler i stor grad om konsekvensene av et rundskriv fra Riksadvokaten i 2021. Den sa noe om hvilke virkemidler politiet skal ha adgang til for å avsløre bruk og besittelse av narkotika.

Politiets rammer ble strammet inn. Det gjaldt blant annet tilgangen til å kroppsvisitere og ta urinprøver.

Sp mener dette har gitt noen uheldige konsekvenser.

– Politi jeg prater med opplever at de står med bundne hender og uten virkemidler i møte med narkotikabruk, særlig blant unge, sier Senterungdommen-leder Andrine Hanssen-Seppola.

De unge i partiet har klare forventninger til Mehl og partiets statsråder i arbeidet med rusreformen.

– Vi forventer at de er klare og tydelige på at politiet og andre offentlige etater skal ha virkemidler til å følge opp og forebygge rusbruk.

Mener politiet må kunne visitere

Sps parlamentariske nestleder, Geir Pollestad, sier at resolusjonen er en motreaksjon mot Riksadvokatens vedtak.

– Stortinget sa nei til liberaliseringen som Høyre og regjeringen ønsket. Så tolket Riksadvokaten at den egentlige meningen i Stortinget likevel var en liberalisering. Vi vil tilsidesette og nøytralisere det, sier Pollestad.

I praksis vil han gi politiet tilbake virkemidler han mener de har mistet.

– Vi vil at politiet i større grad skal ha mulighet til å ta skritt for å avdekke både bruk og besittelse av narkotika, og at man har noen virkemidler for det, sier Pollestad.

– Politiet skal kunne ta blod- og urinprøver hvis de mistenker rusbruk?

– Det mest sentrale er at de kan visitere.

– Vil Sp nå at politiet skal begynne å jakte etter rusavhengige?

– Det er ingen som mener at tunge rusmisbrukere skal plages av politiet. Det er først og fremst for å kunne gripe inn tidlig og drive forebygging mot såkalt rekreasjonsbruk, særlig blant unge, sier Pollestad.

Han legger til at partiets folk i regjering og på Stortinget har fått en klar instruks på hvor partiet nå vil i spørsmålet.

Pollestad innrømmer at partiet må finne svar på et vanskelig spørsmål: Hvor går grensen for når en person er rusavhengig og når en person ikke er det?

– Det er den vanskelige definisjonen, og det er ikke så lett å beskrive det. Det blir en utfordring for oss fremover.

Vil ha kokainfrie fester

Sps justisminister Emilie Enger Mehl sier det er viktig at politiet følger opp retningslinjene fra Riksadvokaten og praktiserer i tråd med loven.

– Samtidig er det kommet signaler, i hvert fall fra deler av politiet, om at det er blitt mer krevende å jobbe forebyggende opp mot barn og unge, sier Mehl.

Hun har også registrert det hun kaller signaler om at narkotika er blitt vanlig i en del ungdomsmiljøer.

– Narkotika er ikke noe vi ønsker at barn og unge skal begynne med. Vi ønsker ikke at det skal bli en vanlig del av festkulturen å ta kokain eller MDMA, sier Mehl.

Spørsmålet blir om regjeringen vil gå inn for å endre loven, slik at den nye praksisen Riksadvokaten har lagt opp til blir endret.

– Jeg har ikke grunnlag for å mene det nå, sier Mehl. Hun viser til at det nå skal hentes inn kunnskap i arbeidet med stortingsmeldingen.

Mehl vil ikke nå si noe om hvilke virkemidler hun mener politiet bør ha tilgang til.

– Vi må klare å unngå å straffe de menneskene som faktisk trenger helsehjelp. Så skal politiet ha virkemidler til å forebygge typisk fest- eller rekreasjonsbruk. Det er mange krevende juridiske, praktiske og menneskelige spørsmål i det arbeidet vi nå skal gjøre, sier Mehl.