– Vi skal bruke god tid, og vi skal gå igjennom resultatet og veien videre, sa Støre i 2017.

– Vi skal ha en skikkelig gjennomgang, og lære av den, sa Støre i 2019.

– Vi starter når en bred gjennomgang av valget, hva vi kan hente av læring i det politiske arbeidet, sa Støre denne uken om årets valg.

Gang på gang har Ap-ledelsen lovet bot og bedring. Hva har skjedd siden 2017?

Partisekretær Kjersti Stenseng har ingen planer om å senke ambisjonene for partiet.

Kjersti Stenseng ser ut av vinduet sitt på kontoret i Folketeaterpassasjen. Dag for dag ser hun den nye Høyblokken reise seg i regjeringskvartalet.

– Det er ikke noe naturlov at vi skal komme over 30 prosent, men det er heller ingen naturlov som sier at vi ikke skal klare det igjen.

Dette er den arbeiderpartiske trosbekjennelsen Stenseng klamrer seg til.

I 2018 ytret partisekretæren ordene som hun ofte skulle bli konfrontert med i årene som kom. «Vi skal over tid ikke være under 30 prosent, det går ikke.»

Ikke en eneste måned siden den gang har partiets oppslutning på målingene i snitt kommet over 30 prosent.

Mellom 2017 og tirsdagens valgfadese har Arbeiderpartiet stått i flere kriser. Hver gang har partiledelsen lovet å lytte til medlemmene, bedre kommunikasjonen og «gjøre det bedre».

Men hva har de egentlig gjort? Aftenposten møter Stenseng for selvransakelse.

Lyttet, lytting, skal lytte

2017-valget ble en katastrofe for Arbeiderpartiet. Det ble ropt om en havarikommisjon. Det ble satt i gang en evaluering. Sentralstyret hadde ansvaret.

Høres det kjent ut? Historien repeteres etter dette valget.

Vinteren 2017/2018 tvang #metoo frem et oppgjør med mange politikere. Blant dem var daværende nestleder Trond Giske, som gikk av som nestleder.

– Tross en periode med mye motvind klarte vi å være tro mot at vi skulle bygge strategien på de læringspunktene vi gjorde etter 2017-valget.

Stenseng viser til de viktigste grepene. Hun mener man kan kjenne igjen grepene fra valgseieren i 2021:

• De sluttet å inngå så mange kompromisser med Høyre.
• De ble mer tydelig på hvem de ville samarbeide med, og droppet ambisjonene om å få Venstre og KrF over på venstresiden.
• De ble et tydeligere opposisjonsparti.

– Det er jo noen år mellom der. Er det ikke litt dumt å basere politikken på gamle signaler?

– Det er jo ikke slik at vi sitter i et vakuum mellom valg. Vi må hele tiden levere politikk som svarer på dagens utfordringer. Det har vi sett med Hurdalsplattformen. Vi har måttet snu oss rundt og lage ny politikk på grunn av strømpriser, krigen og inflasjon.

Den nye normalen

Så kom lokalvalget i 2019. Her fikk de et nasjonalt resultat på 24,8 prosent.

– Vi kan aldri slå oss til ro med at dette er den nye normalen, sa Støre den gangen.

Stenseng viser til at de utviklet ny distriktspolitikk.

– Så gjorde vi ganske mange ting på kampanjebiten, med samordning og digitale ting. Pandemien kom jo, så da tok vi i bruk flere digitale verktøy.

Valgseieren i 2021 var heller ikke noe comeback i oppslutning. Arbeiderpartiet fikk 26,3 prosent av stemmene.

Et nytt bunnpunkt var nådd november 2022, da partiet lå på 14,6 i en meningsmåling i Vårt Land.

– Det er ikke bare et enkelt grep, men jeg tror vi er ganske samlet om at vi må gjøre tydelige politiske grep for å møte en usikker situasjon for folk, sa Stenseng den gangen.

Delvis vellykket maktfordeling

– Jeg tror det blir for enkelt å tenke at du lærer og evaluerer hva som gjorde at du gjorde et dårlig valg, så gjør du noe med det, og så gir det et valg på 30 prosent.

Men Arbeiderpartiets plan er at det skal skje på sikt.

– Vi må gå grundig til verks, vi skal være åpne om å reorientere oss på politikk og på organisatoriske utfordringer.

En av partiets utfordringer er å bygge en sterk nok organisasjon ute i kommunepartiene, tror Stenseng.

– I en del kommuner er det vanskelig å få folk til å stille på liste og påta seg verv. Det blir mye slitasje på enkeltpersoner, sier hun.

I våres valgte partiet nytt sentralstyre. Ambisjonen fra partikontoret var å bli kvitt noen av statsrådene i det mektige styret og få inn flere lokalpolitikere.

– Sentralstyret er fortsatt ganske topptungt, hvordan synes du det gikk?

– Valgkomiteen hadde et tydelig mål om å få inn flere lokalpolitikere. Vi skal speile bredden i partiet. Man lyktes vel kanskje ... til en viss grad.

– Hva vet dere?

Nå står en ny evaluering for tur. Også denne vil legge grunnlaget for politikken som skal formes frem mot 2025. Det er nestleder Tonje Brenna som er ansvarlig for å meisle ut det nye programmet.

– Evaluering. Ordet er jo bredt og generelt, det dekker jo over alle synder? Hva er det dere egentlig vil vite?

– De viktige spørsmålene stilles til våre kandidater. «Hva tror dere eller hva vet dere er årsaker til at velgerne ikke stemte på oss?»

Ordføreren i Skien har allerede rykket ut og vært kritisk til en ny gjennomgang.

– Jeg syns den planlagte evalueringen ligner veldig mye på de rundene vi har hatt før. Dette kan raskt bli preget av mye papirarbeid og byråkrati, sier Hedda Foss Five til VG.

Stenseng avviser at de skal lage et stort byråkrati rundt evalueringen.

– Det blir ikke perm opp og ned med spørreskjemaer. Vi må hente inn kunnskap, selvfølgelig. Men vi har mange møteplasser frem til jul.

– Det viktigste er at det blir omsatt til konkret arbeid.

– Tar du selvkritikk på at dette er noe man har gjort før? Skal dere gjøre det annerledes denne gangen?

– Noen vil være uenige i veivalgene vi gjør. Men jeg er opptatt av at det skal være diskutert, forankret og forent.

– Er det små justeringer som skal skje, eller er det større grep?

– Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg vet at svaret vårt fortsatt vil være sosialdemokratisk politikk.