Det har kostet ti norske soldatliv og minst 23,8 milliarder kroner. Men Ap og Høyre forsvarer at Norge gikk inn i Afghanistan.
Kabul falt på 11 dager. Både Ap og Høyre mener det var riktig å gå inn i landet.
Taliban har inntatt Afghanistans hovedstad Kabul. Landet der Norge som en del av Nato har kjempet mot Taliban og arbeidet for fred og stabilt demokrati i 20 år, er nå i hendene på islamistene som har vært vestlige lands fiender.
Høyre og Arbeiderpartiet har regjert på skift gjennom disse to tiårene. Begge partiene står fortsatt inne for at det var riktig å gå inn i det krigsherjede landet.
– Jeg tror de fleste vil se at det ville hatt store kostnader om vi ikke hadde et engasjement der. Men så er spørsmålet om man burde håndtert forskjellige faser bedre, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner.
Nato-sjefen mente det å forlate Afghanistan var et brutalt dilemma. Nå er det blitt et brutalt nederlag.
Har brukt minst 23,8 milliarder kroner
Tall fra Norad viser at Norge har bidratt med 12,3 milliarder kroner i sivil bistand til landet. I forbindelse med rapporten fra Godal-utvalget om hva Norge hadde oppnådd, kom det i 2016 frem at den militære innsatsen hadde kostet 11,5 milliarder kroner. Det er ikke kjent hvor store kostnader som har påløpt siden.
Til sammen har 9200 norske soldater tjenestegjort i landet. Ti norske soldater har mistet livet.
Også sivile nordmenn har bøtt med livet. Legen Egil Kristian Tynæs var på oppdrag for Leger Uten Grenser. Sammen med fire andre hjelpearbeidere fra organisasjonen ble han drept i Badghis-provinsen i 2004.
Fire år senere ble Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen drept under et terrorangrep på et hotell i Kabul. Han var del av pressefølget til daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), som også var i stor fare.
Tetzschner i Høyre mener det er for tidlig å gjøre opp et regnskap om tap og vinning. Han erkjenner at ikke alt har gått etter planen, selv om alle regjeringene har hatt vært enige om engasjementet i Afghanistan.
Men han trekker også frem at mange terroraksjoner i Europa og verden sannsynligvis ikke har funnet sted, takket være innsatsen i Afghanistan.
– I dag er det lett å glemme at man umiddelbart nådde målet for aksjonen. Det var å fordrive den forrige generasjonen Taliban, som da hadde gitt Al Qaida og Bin Laden muligheten til å etablere seg, sier Tetzschner.
– Men man skal ikke underspille alvoret i Talibans overtagelse?
– Absolutt ikke, dette er et stort tilbakeslag som det absolutt er grunn til å beklage. Det er en stor risiko for at det blir begått overgrep mot sivile og mot gruppene som har nytt godt av et gryende demokrati, sier Høyre-politikeren.
Han påpeker også at mange kull med skoleelever i Afghanistan er blitt løftet ut av analfabetisme og har lært å skrive og lese.
– Under mitt besøk i Kabul i 2019 traff vi også internasjonale hjelpeorganisasjoner. De sa at den dagen det militære nærværet er borte, er vi også borte.
Huitfeldt: Burde gjort som Støre
Allerede for fem år siden kom en knusende dom over Norges innsats i Afghanistan. Målet om å bygge et stabilt demokrati var ikke nådd, og Taliban sto sterkere enn noen gang, konkluderte det såkalte Godal-utvalget. Norge hadde fått lite igjen for pengene og innsatsen, hevdet utvalget.
Konklusjonen om at man ikke har lykkes i å skape et demokrati, gjelder ennå, mener Anniken Huitfeldt, utenrikspolitisk talsperson for Ap. Men det er for tidlig å si om det var et feilgrep å gå så tungt inn i landet, mener hun.
– Hva burde man gjort annerledes?
– Det flere land skulle gjort tidligere, var det Jonas Gahr Støre gjorde i 2007, nemlig å samtale og forhandle med den moderate delen av Taliban. FN har vært handlingslammet på grunn av stormannsrivalisering, sier hun.
Samtidig er hun kritisk til dem som mener det ikke burde vært en militær operasjon i Afghanistan i det hele tatt.
– Jeg kan ikke se for meg at vi den gang skulle la noen drive angrep på våre allierte uten konsekvenser, sier Huitfeldt.
– Hvem bør stå til ansvar for det som skjer nå?
– Det er viktig at vi går kritisk gjennom dette fra alle NATO-lands side, sier hun.
Høyere levealder og lavere barnedødelighet
Forskningssjef Arne Strand ved Christian Michelsen-instituttet i Bergen tegner også et bilde av at den vestlige innsatsen i landet har hatt viktige effekter, tross at Taliban nå har tatt over.
– Jeg er mer pragmatisk. Jeg jobbet i Afghanistan før 2001. Du kan se på hvor mange som har fått utdanning og universitetsutdanning, og helsevesenet er styrket, sier Strand.
Tall fra FN viser også en rekke lyspunkter. Forventet levealder i Afghanistan har økt fra 56 til 64 år. Barnedødeligheten er mer enn halvert, antallet som kan lese og skrive har økt. 89 prosent av innbyggerne i afghanske byer har tilgang til rent vann, mot 16 prosent før 2001.
Det inngås også 17 prosent færre barneekteskap, og nærmere dobbelt så mange jenter begynner på skole som før krigen.
Veteran: Husker alle de gangene jeg så glade jenter på vei til skolen
I tillegg forteller Strand om kvinner som har kommet i jobb og landsbyprosjekter som har bidratt til at landsbyboerne kan få mulighet til å forbedre situasjonen sin.
– Vi sitter igjen med titusenvis, hundretusenvis av unge som er i en helt annen situasjon i dag enn de var i 2001. De kan bidra til å drive en stat, og også stille krav til Taliban, sier Strand.
Også Afghanistan-veteranen Frode Larsen skryter av innsatsen Vesten gjorde, særlig for kvinnene i landet.
– Har det hele vært bortkastet? I et geopolitisk perspektiv må man jo bare innse at det har det. Men så husker jeg på alle de gangene jeg så glade afghanske jenter på vei til eller fra skolen, og alle de tøffe kvinnene som jeg mener er Afghanistans fremtid, skriver han i et Facebook-innlegg som siden er blitt publisert i Bergens Tidende.
Det er fremdeles høyest uklart hvordan livet blir for afghanske kvinner under det nye Taliban-regimet. Tidligere har Taliban nektet kvinner å ta utdanning eller å jobbe, men islamistenes talsperson har gitt uttrykk for at de vil få anledning til dette nå.
