Derfor er marinen på verksted

I januar avviste Forsvaret at vedlikehold av krigsskip og fly var i krise. Nå forteller deres egen årsrapport om alvorlig svikt nettopp for vedlikehold og nøkkelpersonell.

Forsvarets årsrapport forteller om alvorlig svikt i vedlikehold og nøkkelpersonell. Her er tre fregatter utenfor Haakonsvern marinebase i Bergen.

Tidlig i januar ropte kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup varsko i Aftenposten. Vedlikeholdstoppen i marinen hadde varslet både forsvarsminister Grete Faremo og Forsvarets militære ledelse om kritisk mangel på kompetent teknisk fagpersonell. Men følte seg overhørt.

— Konsekvensene er lange verkstedbehandlinger, landligge for fartøyer og at planlagte innkjøp ikke lar seg gjennomføre, sa Kjelstrup.

Sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth, svarte at påstandene var overdrevne og misvisende.

I går la Forsvaret frem sin første, ugraderte årsrapport, på 120 sider. Her levnes det liten tvil om at flere forsvarsgrener, ikke minst Sjøforsvaret, sliter tungt med mangel på teknisk personell:

  • Det er «svært krevende» å få bemannet alle fartøy.
  • Dette gir risiko for kritisk mangel på folk eller folk liten erfaring, særlig blant teknisk personell om bord og på land.
  • Fartøy har uteblitt fra øvelser fordi Forsvaret ikke har kunnet overta dem eller pga. «uforutsette verksted/vedlikeholdsbehov».
  • Seks kystvaktfartøyer er rammet av «ikke planlagt verkstedopphold», «forlenget verkstedopphold» eller «forsinket overtagelse». Det ga 700 færre seilingsdøgn for Kystvakten i 2010 enn i 2009.
  • Det mangler reservedeler til nye fregatter og til kampfly.
  • Over en halv milliard sto ubrukt på driftsbudsjettet da 2010 var omme.

«Hva var det jeg sa?»

— Det var jo akkurat dette jeg sa, sier Kjelstrup, som i dag underviser ved Sjøkrigsskolen.

- Det er de samme menneskene som skal omsette milliardene i nytt materiell, vedlikeholde fartøyene og være om bord. Når den tyngste fagkompetansen forsvinner, ved kutt eller at de sier opp, blir det problemer overalt, sier Kjelstrup.

— Bare siden nyttår har 20 teknikere på marinebasen Haakonsvern sluttet. Fregatten «Fridtjof Nansen» er inne til sin første hovedoverhaling, som forsinkes pga. mangel på reservedeler. Da blir løsningen å «slakte» en av de andre nye fregattene. Luftforsvaret har sendt ut varsko om kritisk mangel på teknisk personell til F-16.

Garantier og erkjennelser

Forsvarets årsrapport er en blanding av garantier om at dagens Forsvar er mer effektivt enn noensinne, og erkjennelser av at det er store huller og stor slitasje nedover i rekkene. I dag skifter hver tredje ansatt i Hæren stilling hvert år, mens nesten halvparten sitter i stillinger basert på «midlertidige beordringer». Det går hardt utover familielivet.

Dessuten at det finner sted mange ulykker i Forsvaret.

Hele 60 personer ble i fjor alvorlig skadet under tjeneste i Norge.

Norge nyter svært stor anerkjennelse for innsatsen i Afghanistan. Men denne får også dramatiske konsekvenser for aktiviteten i Norge, heter det, først og fremst for Hæren, som langt fra er stor nok til å tåle oppdragene i utlandet som politikerne pålegger den.

Vil ikke nå mål

Et hovedpoeng i rapporten er misforholdet mellom oppgaver og ressurser.

«Mot slutten av 2012 skal Forsvaret være i balanse i forhold til budsjett, styrkenivå (kampkraft) og ambisjoner», har blant annet tidligere statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet uttalt flere ganger.

Rapporten gjør det klart at balansen vil utebli. Planene om å oppgradere Hæren må i praksis vente til «operasjoner i utlandet avtar».

Skryter av forsvarssjefen

Forsvarssjef Harald Sunde får skryt for å lagt frem en ugradert, omfattende rapport om positive og problematiske sider ved virksomheten i Forsvaret.

Både fra offiserer og fra lederen av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H).

— Jeg synes han tegner et realistisk bilde. Det skal han virkelig ha kreditt for. Sunde har gjort et profesjonelt forsøk på å beskrive Forsvarets mangfoldige aktivitet. Det er alt i alt utelukkende positivt, sier Eivind R. Solberg, leder for Befalets fellesorganisasjon (BFO).

- Er dette ekstra viktig når Forsvaret i dag er så usynlig for folk flest?

— Vi forbindes ofte med oppdraget i Afghanistan. Da er det et stort pluss at totaliteten kommer frem, det ansatte og vernepliktige tilsammen bidrar til. Og det er mye.

- Rapporten trekker spesielt overbelastningen på Hæren og omfattende problemer med vedlikehold?

— Det bekrefter hva vi i BFO har sagt og ment lenge. Vi håper nå ikke minst at rapporten blir til hjelp for Hæren, der strikken er tøyd lengst, sier Solberg.

Ser faresignaler

— Rapporten er et bra tiltak fra Sunde. Nå blir det ekstra interessant å sammenligne den med Sundes graderte versjon, når den kommer, med Riksrevisjonens nye gjennomgang, og budsjettet for neste år. Ikke minst er vi spente på hva Regjeringen gjør i forhold til slitasjen på Hæren, sier Ine Eriksen Søreide.

— Det er faresignal når det står at Hæren i Nord-Norge, brigaden, ikke er samtrent. Men for oss som følger Forsvaret byr ikke dette eller andre forhold i rapporten på noen overraskelser. Vi har påpekt gjennom lang tid at Hæren er overbelastet. Derfor vil vi bevilge mer til den, sier hun.

— Så forteller all aktiviteten som finner sted i Forsvaret, til tross for slitasje og problemer med vedlikehold, noe om holdninger. Overalt i Forsvaret gjør de ansatte sitt ytterste for å få til alt de blir bedt om. Det gjøres en formidabel jobb, sier Søreide.

Erfaring fra kamp

Forsvarssjef Harald Sunde selv benekter ifølge NTB at Norge har et dårligere Forsvar fordi så store ressurser er bundet opp i utenlandsoperasjoner.

— Det har vi ikke. Men det er krevende å bygge opp en moderne hær samtidig som vi har et så stort volum ute av Hæren i operasjoner i Afghanistan, sier Sunde.

Han legger til at erfaringene fra operasjonene ute, i særdeleshet Afghanistan, har tilført Forsvaret ny kunnskap og kompetanse.

- Store deler av hæren har nå erfaring fra reelle kamper, sier han.

Sunde understreker at soldatene som reiser til Afghanistan og andre steder, får grundig trening på forhånd. Men det har også sin pris for hjemlig virksomhet.

- De trener i seks måneder før de reiser, er i Afghanistan i seks måneder og får velfortjent ferie og hvile når de kommer hjem. Et engasjement på 500 soldater innebærer dermed at 1.500 samtidig er tatt ut av vår egen organisasjon, sier han.

Forsvarsjef, general Harald Sunde, overleverer forsvarets årsrapport for 2010 til forsvarsminister Grete Faremo. Det er første gang forsvaret legger fram en ugradert årsrapport som blir offentliggjort.Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX