Arbeiderpartiet legger press på Senterpartiet i maktkamp om KS-lederen
Arbeiderpartiet varsler kamp mot Sp om toppvervet i kommunesektorenes interesseorganisasjon – og lanserer fylkesvaraordfører Sven Tore Løkslid som sin kandidat som ny KS-leder.
KS skal målbære og fremme interessene til et samlet Kommune-Norge. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlem i KS. Organisasjonen har faste møter med regjeringen og er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og forhandlingspart i lønnsoppgjørene.
KS-lederen velges på KS’ landsting i februar, der sammensetningen av delegater speiler resultatet i høstens valg.
I åtte år har organisasjonen vært ledet av Gunn Marit Helgesen fra Høyre, med støtte fra Sp. Helgesen ønsker gjenvalg, bekrefter hun overfor Aftenposten.
Nå lover Ap kamp om vervet, og lanserer Sven Tore Løkslid (35) som sin kandidat i Aftenposten.
– Han har det som trengs for å revitalisere KS, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng, og viser til Løkslids politiske erfaring fra Kommune-Norge.
– KS er ikke vitalt i dag?
–Jeg mener KS i altfor liten grad står opp for kommunenes interesser, svarer Stenseng.
Hun viser til kommuneøkonomi, sentralisering og eiendomsskatt som aktuelle debatter der hun savner et tydeligere KS.
Løkslid selv sier han ønsker et KS som i større grad forsvarer det lokale selvstyret.
Kommune-Norge advarer regjeringen: Ny avgift kan tvinge landets busser tilbake til fossil diesel
Ny kandidat fra Telemark
Løkslid er i dag i varafylkesordfører i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune og tidligere ordfører i Hjartdal (2011–2015) og fylkesordfører i Telemark (2015-2019).
Ap og Sp har flertall i landsstinget og kan bestemme hvem lederen blir. Ap er største parti.
– Vi ønsker et rødgrønt samarbeid i KS, og at KS skal gjenspeile makten i Kommune-Norge. Nå sitter jo Ap og Sp med nesten alle ordførerne, sier Stenseng.
Samtidig er også valgvinner Sp mer enn vanlig innstilt på å kapre KS-lederen, bekrefter Terje Riis-Johansen. Han er fylkesordfører i Vestfold og Telemark, og leder Sps valgkomité i KS.
– Ja, trøkket internt på at vi må få KS-lederen er høyere enn før. Det henger selvsagt sammen med at vi gjorde et godt valg og er veldig godt representert i kommunene. Men vi har også flere kandidater nå som er godt egnet til å lede KS.
Aktuelle Sp-navn for vervet er Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram og fylkesordfører for Troms og Finnmark Ivar B. Prestbakmo. Riis-Johansen vil ikke si noe om hvorvidt det igjen kan bli aktuelt å samarbeide til høyre i landstinget.
Ap håper Sp velger annerledes denne gangen:
– Det er Senterpartiets valg at de har gått til borgerlige side i KS-samarbeidet. Denne gangen håper jeg de også ønsker et rødgrønt samarbeid, sier Stenseng.
Selv om Ap ble klart største parti i Vestfold og Telemark ved fylkestingsvalget, gikk fylkesordførervervet til Sps Terje Riis-Johansen. Her samarbeider han rødgrønt med nettopp Løkslid som varafylkesordfører.
Ønsker et mer politisk KS
Selv om KS er partipolitisk styrt, har partiene vært enige om at KS skal være en konsensusorganisasjon. Men det er delte meninger om hvor stort det politiske handlingsrommet er. Stenseng svarer slik da Aftenposten spør om hun ønsker et mer politisk KS og om det er en risiko knyttet til det:
– Selv om KS er konsensuspreget organ, er det ingen motsetning mellom det å finne brede løsninger og å være tydeligere på vegne av dem du representerer, altså kommunene. Og de som sitter i KS’ hovedstyre, er politisk valgte politikere. Så ja, jeg syns godt KS kan være mer politisk enn i dag.
Løkslid sier det slik:
– Konsensusen må jo ligger der det politiske landskapet ligger, og det har flyttet seg.
Arbeiderpartiets ønsker et rødgrønt samarbeid i KS som blant annet kjemper mot sentralisering og kommersialisering.
– Regjeringen ønsker å privatisere stadig flere av de tjenestene som kommunene skal levere. Det handler både om at kommunene mister de mest grunnleggende oppgavene og at innbyggerne mister grunnleggende trygghet. Så å stoppe kommersialisering av velferden er viktig. Et annet tema som har vært viktig for meg i dette arbeidet, er at kommuner som stiller store naturressurser til disposisjon, skal få tilbake inntekter og ringvirkninger lokalt. Du ser det på vindkraft, vannkraft og i diskusjonen om beskatningen av oppdrettsnæringen, sier Stenseng.
