Dette er tallene Erna Solberg forsvarer uførekuttene med

Høyre-statsministeren er forberedt på å stå i stormen om kuttene i uføretrygdedes barnetillegg.

Som kommunalminister fikk Erna Solberg tilnavnet «Jern-Erna» da hun gjennomførte tøffe endringer i innvandringspolitikken.

Nå sier hun «vonde og vanskelige» omlegginger trengs igjen, selv om det gjør politikerne upopulære.

Under spørretimen i Stortinget onsdag erkjente hun at det er ubehagelig å høre hjerteskjærende historier om hvordan noen av Norges fattigste vil kunne komme dårligere ut med hennes budsjett.

– Jeg skjønner at når folk opplever usikkerhet om økonomien sin, så blir det vanskelig, sa Solberg til Aftenposten etter spørretimen, der statsbudsjettets sosiale profil ble et hovedtema.

Solberg vil ha endringer, tross kritikk

Likevel vil ikke Høyre-lederen revurdere kuttene i barnetillegget til uføretrygdede.

— Det er et problem at det er lite diskusjon om de store utfordringene: Forholdet mellom antall yrkesaktive og pensjonister i fremtiden og hvordan vi skal finansiere velferdsstaten. Arbeidslinjen er det viktigste grepet for å få det til. Noen av omleggingene skjønner jeg kan være vonde og vanskelige, men de er altså nødvendige for fremtiden. Og når man hele tiden lar være å gjøre de endringene så skyver man foran seg noen store utfordringer. Derfor må det altså lønne seg å jobbe, sier Erna Solberg til Aftenposten.

Jensen forsvarte kutt lørdag

På lørdagens landsstyremøte i Frp forsvarte også finansminister Siv Jensen de foreslåtte endringene.

— Det blir bråk når man utfordrer de etablerte sannhetene. Motkreftene som ikke vil ha forandringer reiser seg i protest. Det virvles opp mye skremselspropaganda, sa Jensen da hun talte til landsstyret i Fremskrittspartiet lørdag.

Hun tok kraftig til motmæle mot dem som har kritisert regjeringen for usosiale kutt i uføretrygden og slo fast at det skal lønne seg å jobbe.

— Jeg vokste opp som datter av to kjøpmenn, trådte mine barnesko i en skobutikk og lærte tidlig at verdier må skapes før de kan deles, sa Jensen.

Frp-lederen mener det er underspilt at barnetillegget for uføre har en klart negativ innvirkning på integreringen. Hun viste til at forsørgere i barnerike familier risikere å tape penger på å jobbe.

— Vi må ikke elske velferdsstaten så høyt at vi blir blinde for dens svakheter, sa Jensen

Regjeringen har samlet tall

Tallene Aftenposten har fått fra Arbeids- og sosialdepartementet viser hvor mye mer eller mindre enn tidligere lønn en ufør forelder - med barnetillegg - ville fått ved ulike grader av arbeidsdeltakelse. De viser også forskjellene mellom dagens system og det Høyre og Frp har foreslått.

Grafene viser hvordan det i enkelte tilfeller er penger å hente på å være delvis ufør kontra å jobbe fullt. Men de viser også hvordan de som er helt uføre, og i dag får fullt barnetillegg vil tape store penger med det nye systemet.

«Lønner seg» for noen

Utgangspunktet for hvert eksempel er bruttolønnen vedkommende hadde i full jobb.

Grafene viser endringen i inntekt sammenliknet med nettolønnen etter hvert som man jobber mer og har en lavere uføregrad.

Nesten konsekvent viser grafene at enslige uføre med barnetillegg - enten det er dagens på ca 35 000 kroner, eller forslaget fra Regjeringen om et standardisert tillegg på 7020 kroner - vil få ha høyere inntekt ved å være 20 prosent ufør enn ved å jobbe 100 prosent.

Denne «fordelen» minsker desto færre barn man har.

Her er eksemplene Solberg mener forsvarer kutt:

Snu telefonen for optimal visning på mobil.

Erna: — Arbeidslinjen må gå foran

Tydelig er det også at helt uføre foreldre med barn, som i dag får barnetillegg, vil få betydelig mindre å rutte med.

- Er det et dilemma for deg at dere rammer de svakeste også. Går det inn på deg?

— Det er et dilemma at vi rammer også de somer 100 % trygdet, og kommer til å forbli det. Men hvis du står på arbeidsavklaringspenger og enten skal føres tilbake i arbeid eller over på uføretrygd, og jobben du skal føres tilbake til gir deg mindre penger enn uføretrygden: Dette er den vanskelige diskusjonen man i mange år har hatt om uføretrygden. I det grenselandet er det noen som i stedet for å gå tilbake i arbeid havner i uføretrygd, men som kunne ha vært i arbeid, sier Erna Solberg.

- Men her tar du noe fra alle. Enten de er så syke at de ikke kan jobbe i det hele tatt, eller de egentlig kan jobbe litt?

— Vi gir noe til alle. Alle får barnetilskudd, og mange får noe de ikke har fått før.

- Ja, men de aller sykeste med barn, de må finne seg i mindre penger?

— De med lavest trygd vil få mindre. Så er problemet: Skal vi ha det slik at vi har systemer som gjør at du får mer utenfor arbeidslivet enn om du jobber? Arbeidslinjen er vond. Det er en vanskelig sak å føre politisk, innrømmer hun.

- Men arbeidslinjen må gå foran de hensynene?

— Ja. Det er hensynet til vår økonomi på lang sikt. Vi har langt flere som står utenfor arbeidsmarkedet enn andre land rundt oss. Derfor er det viktig at vi skal bekjempe de sosiale forskjellene med mye tidligere tiltak, sørge for at vi får flere tjenester som ikke der direkte økonomiske ytelser, sier statsministeren.

Hevder å veie opp med annen støtte

Solberg hevder de svakeste ivaretas gjennom andre tiltak:

— Vi gjør mye i dette budsjettet for å treffe alle med vanskelig økonomi. Der foreldre har lav inntekt vil det bli billigere barnehageplass og de med barn i videregående skole vil få et høyere stipend. Vi vil også komme med en strategi mot barnefattigdom med konkrete tiltak allerede i revidert statsbudsjett til våren, som er før endringene i barnetillegget blir gjeldende.