De rødgrønne småpartiene jubler etter skolevalget

Alle de store partiene taper blant ungdommen, mens SV, Sp og Rødt går klart frem i skolevalget sammenlignet med resultatet for to år siden. - En grønn bølge, sier statsviter Todal Jenssen.

AUF-leder Mani Hussaini er strålende fornøyd med resultatet i skolevalget. Her under AUFs skolevalgvake på Soria Moria tirsdag kveld.

Arbeiderpartiet fikk flest stemmer ved skolevalget, en knapp uke før stortingsvalget. Likevel er Ap, Høyre og Fremskrittspartiet de store taperne.

Ved forrige skolevalg, i 2015, gjorde Ap sitt beste valg noensinne med 31,9 prosent av stemmene. Partiet fortsetter å være landets største parti i skolevalg, men har en tilbakegang på 4,0 prosentpoeng fra forrige skolevalg. Dagens resultat er imidlertid en klar fremgang fra skolevalget før stortingsvalget i 2013.

De rødgrønne partiene SV, Sp og Rødt er partiene som går klart frem i skolevalget sammenlignet med resultatet i 2015. SV er partiet som går mest frem med 2,5 prosentpoeng. Partiet får en oppslutning på 10 prosent. Også Rødt og Venstre viser fremgang og går frem med 1 prosentpoeng.

Ved skolevalget i 2013 ble Høyre for første gang det største partiet. Partiet opplever også denne gangen en liten tilbakegang og havner på 15,1 prosent.

Valgforsker: En grønn bølge blant ungdommen

Statsvitenskap-professor Anders Todal Jenssen ved NTNU mener regjeringspartiene har grunn til å være skuffet over resultatet ved skolevalget.

– Det kan nok ha en sammenheng med fraværsgrensen, sier Jenssen til Aftenposten.

Han mener resultatet viser at ungdommen er «grønnere».

– Vi ser en tendens til en grønn bølge blant ungdommen. Rundt 24 prosent av ungdommene i denne generasjonen stemmer på en eller annen variant av grønn politikk, sier han.

Valgforsker Johannes Bergh mener resultatet ved skolevalget viser kraftig tilbakegang for regjeringspartiene Høyre og Frp.

Professor Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) mener resultatet har en tydelig rødgrønn profil.

– Resultatet viser noe av det samme som vi ser på meningsmålingene, at de små partiene gjør det godt. Når det gjelder de to regjeringspartiene, så er det en kraftig tilbakegang siden stortingsvalget for fire år siden, sier Bergh til Aftenposten.

Fremskrittspartiet har pleid å gjøre det godt ved skolevalg. Årets skolevalg viser at Frp er i ferd med å skifte velgerprofil, mener Bergh.

– Dette er det dårligste skolevalget Frp har gjort noen gang. Dette er et svært dårlig resultat og et uttrykk for at Frp er i ferd med å skifte velgerprofil, sier han og legger til:

– Tidligere hadde partiet stor appell blant ungdom, spesielt blant unge menn. Nå ser vi at partiet har større appell blant godt voksne.

Småpartiene har størst grunn til å feire resultatene ved skolevalget.

SV: Ungdommen vil ha en ny retning

SV-leder Audun Lysbakken er storfornøyd over resultatet og skryter over ungdomspartiet etter at partiet klarte å få størst fremgang. Han mener resultatet viser at norsk ungdom vil ha forandring etter fire år med blåblå regjering.

– Dette resultatet viser at ungdom er utålmodige for forandring. De vil ha en ny retning for Norge. De vil ha slutt på at forskjellene i makt og rikdom øker, og de vil ha en klimapolitikk som kutter utslipp allerede i neste periode, sier Lysbakken i en e-post til Aftenposten.

Lysbakken får støtte av SU-leder Andrea Sjøvoll.

– Ungdom skjønner at SV er det partiet som sterkest tar kampen mot urettferdighet, for klima og en skole som tar dem på alvor. Nå håper jeg at de voksne som ennå ikke har stemt ved valget, lytter til ungdommen.

AUF-leder: Et opprør mot økende forskjeller

AUF-leder Mani Hussaini mener resultatet av skolevalget viser at ungdommen ønsker et regjeringsskifte.

– Valgresultatet er et ungdomsoppgjør med en regjering som skaper større forskjeller, mer frykt og mindre tillit mennesker imellom. Vi unge vet at Norge kan bedre, sier Hussaini på skolevalgvaken på Torshovteatret i Oslo tirsdag kveld.

Unge Høyres 1. nestleder, Sandra Bruflot, er fornøyd med resultatet og peker på at resultatet historisk sett er «veldig godt».

– Vi sitter i regjering og holder omtrent samme nivå som ved valget i 2015. Vi er nest størst, og historisk sett er dette et veldig godt resultat. Forrige gang vi satt i regjering i fire år, fikk vi 10,4, sier Bruflot.

Hun peker på fraværsgrensen som har vært utfordrende å forsvare for partiet.

– Men vi har stått sammen som et lag og er veldig stolte av resultatet.

Senterungdommen: Ungdom er lei sentralisering

Senterpartiets resultat ved årets skolevalg er partiets beste på ti år. Ada Arnstad, Senterungdommens leder, er strålende fornøyd.

– Dette viser at vår kamp for tjenester nær folk har gjenklang hos ungdommen i landet. Mange er enige med oss i at grunnleggende tjenester som politi, sykehus og forsvar skal utvikles, ikke avvikles, sier Arnstad i en e-post til Aftenposten.

Senterungdommens leder, Ada Arnstad, er svært godt fornøyd med resultatet ved skolevalget.

Venstre-leder Trine Skei grande er svært fornøyd med at partiet har gjort sitt beste valg ved skolevalgene noen gang.

– Vi har Norges beste ungdomsparti i Unge Venstre, som har drevet og driver en fantastisk valgkamp, sier Grande til Aftenposten.

– Jeg tror også det gode resultatet skyldes at vi har gode svar på det som stadige flere unge liberale velgere etterspør i skolepolitikken og i klimapolitikken.

Mindre radikal ungdom

– Resultatet fra skolevalget gir ofte en indikasjon på hva ungdommen mener og et hint om hva trendene er foran stortingsvalget, sier professor Johannes Bergh ved ISF.

Fra skolevalgene startet i 1989, gjorde fløypartiene SV og Frp det svært godt de første ti årene. Men ved de siste skolevalgene har skoleelevene gitt sine stemmer til Arbeiderpartiet og Høyre.

– Ungdommen er ikke så radikal som den en gang var. Likevel slår trendene sterkere ut ved skolevalgene. Har du et lite parti i fremgang, så vil nok det slå sterkere ut ved skolevalget, sier valgforskeren.

Ifølge Bergh vil ikke resultatet i stortingsvalget ha den samme prosentvise fordelingen som skolevalget, men skolevalget gir en indikasjon på hvilke partier som er i vinden.

– For fire år siden gjorde for eksempel Høyre et veldig godt skolevalg.