Varsler oppgjør med «mørke motkrefter»

Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing.

(ØKSNES I NORDLAND): Den vesle fiskebåten kommer som bestilt, tøffende inn fjorden forbi Myre Fiskemottak på Øksnes.

Den viktige fiskerihavnen i Vesterålen er rammet inn av snødekte, spisse fjell.

Om det er litt overskyet akkurat her og nå, er det nær skyfri himmel over store deler av de norske fiskeriene for tiden - hvert fall dersom utgangspunktet er eksportverdien.

På kaikanten står fiskeriminister Per Sandberg (Frp), ikledd gjennomsiktig plastfrakk og blå skoposer, sammen med mottakseier Ted Robin Endresen.

Budskapet statsråden får, er at det meste går godt. Den nye landingsinstruksen er etter sigende håpløs, og trailerne som triller ut av mottaket døgnet rundt med fersk torsk som skal ut i Europa burde hatt bedre veier å kjøre på.

Men i all hovedsak går det bra.

Han ute i sjarken griper muligheten til litt nordnorsk lobbyisme, og roper til ministeren at han må få opp minsteprisen på fisken - til latter fra Frp-statsråden.

Til og med reisefølget fra embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet trekker på smilebåndene.

– Se hva som skjer her i Øksnes. Det er fremoverlent og positivt. Når man ser på konjunkturene, er det Nord-Norge som har positive utviklingstrekk. Hør på næringen, hør på politikerne, som er offensive og bare ser det positive, sier Sandberg til Aftenposten.

Rekordåret 2014 ble erstattet av rekordåret 2015. Det ble eksportert norsk sjømat for 74,5 milliarder kroner.

Hvitfisk – i all hovedsak torsk, sei og hyse – utgjorde 13 milliarder, én milliard mer enn året før.

Og det er store forventninger til 2016.

Alt dette gleder den relativt ferske fiskeristatsråden seg over.

Likevel har han tatt på seg et oppdrag – et budskap han lover å gjenta på inn- og utpust så lenge han er fiskeriminister:

– Vi har noen mørke motkrefter som har eksistert over lengre tid. Som har bare én agenda, som er å fortelle: «Dette går rett vest». Jeg kan vise til et eksempel: Jeg hadde et møte med politikere, rådgivere, og høyt ansette næringslivsutviklere som ønsker å etablere seg, og som ønsker å skape næringsliv og sysselsetting. Og så har vi dem som sitter på den andre siden og sier: «Nei, her går det til helvete». Det er ikke noe særlig omdømmebyggende for å trekke til seg investeringer og kapital. Det er dem jeg tenker på.

– Kritiske til alt som heter forandring

– Vær konkret: Hvem representerer «motkreftene», og når de, som du sier, «snakker ned næringen» - hva er det de sier?

– Det er dem som ønsker at alt skal være som det er. Som ikke ønsker utviklingen. De er kritiske til alt som heter forandring. Denne næringen, enten man snakker om havbruk, fiskeri eller industrien, eller om kystflåten eller havflåten – alle disse har gjennom alle tider utviklet og endret seg. Men så er det noen som stritter imot.

– Hvem er de?

– Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia. Nå gir jeg dette signalet – og det kommer jeg til å gjenta på inn- og utpust så lenge jeg er fiskeriminister: Så lenge disse kreftene eksisterer, skal jeg være en motkraft til dem. Motkraften til dem som snakker næringen ned, skal være meg, sier Sandberg, uten å navngi noen.

• Det siste avgått fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) gjorde, var å levere fra seg Sjømatindustrimeldingen. Den ble regelrett sløyet av to fiskeriprofessorer, som mener meldingen «villeder Stortinget med usanne juridiske påstander».

Kystopprøret reiser seg - igjen

En drøy times kjøretur sørover ligger Melbu.

I motsetning til Myre, som er en foretrukket landingsplass for fisk også for dem som ikke er pålagt å levere der, er det usikkerhet og frykt for at Regjeringens planer om endring og delvis avvikling av pliktsystemet – leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt, vil bety at fiskeriene i Melbu bukker under.

Derfor tenner de på søndag igjen faklene på Melbu. Sist gang, for rundt to år siden, gikk 400 hundre i fakkeltog i protest mot det de mener er stadige brudd på leveringsplikten.

De store trålerrederiene har snudd ryggen til samfunnsansvaret de ble pålagt gjennom å holde landindustrien med råstoff - og dermed sikre sysselsetting og bosetting langs kysten.

Fakkeltoget for to år siden i Melbu, spredte seg til flere kystkommuner og byer nordpå. Det endte foran Stortinget i en storstilt protest.

Nå reiser kystopprøret seg igjen.

– Vi er nødt til å vise hvor sterkt vi er imot dette, og vi må vise hva vi på grasrota tenker. Den aller største årsaken nå, er angrepet på de tre pliktene i Sjømatindustrimeldingen. Det må slås fast at fisken i havet tilhører fellesskapet, og må forvaltes til det beste for lokalsamfunnene langs kysten, sier Ellinor Dyveke Jenssen, som er initiativtager.

Roboter mot Kina

– Dette er ikke motkreftene jeg snakker om, sier Sandberg til Aftenposten.

– Dette er demokratiet. En av mine store oppgaver er å møte disse menneskene og disse protesttogene. De er opptatt av å bevare, og ikke endre. Jeg må fortelle dem at hvis de faktisk ønsker sysselsetting, bosetting, vekst og muligheter, så må enkelte ting endres. Det kan ikke være slik det alltid har vært.

– Regionalisering av leveringsplikten vil vel føre til at aktiviteten blir konsentrert noen steder, mens andre steder vil miste aktivitet?

– Nei, hvorfor det, spør Sandberg retorisk, og fortsetter:

– Jeg vil kanskje tro at det motsatte skjer. Fordi at da vil industrien få større lønnsomhet, gjennom at man får mottak og produksjon som er konkurransedyktig.

• Nå er Regjeringens omstridte fiskerimelding Per Sandbergs ansvar. Les hva han svarte da Aftenposten konfronterte ham med at Frp i Nordland, Troms og Finnmark har protestert heftig mot meldingen.

– Så du tror landindustrien vil beholde den samme strukturen?

– Nei, ikke den samme strukturen. Men fiskeren, i samhandling med industrien som foredler råstoffet, vil finne det som er mest riktig i forhold til morgendagens konkurranse og eksport.

– Men vil det bli flere eller færre arbeidsplasser på land?

– Det er veldig vanskelig å si. Lønnsomheten kommer med ny teknologi og robotisering. Det betyr ikke nødvendigvis flere arbeidsplasser på land, sier han.

Frp-statsråden vil ikke røpe hvem, men sier at «noen aktører» er klare til å «konkurrere ut Kina». Dit har mye av den norske torsken, ubehandlet og frossen, blitt sendt i en årrekke, fordi produksjonskostnadene er lavere.

Taperne har vært de ansatte i den norske foredlingsindustrien.

Nå er det kinesiske lønnsnivået på vei opp, samtidig som teknologiutviklingen gjør produksjon i Norge billigere. Jo mer robotisering, dess færre hender trenges til å holde i filetknivene.

– Så får man velge: Enten vil man ha aktiviteten hit, med ny teknologi. Eller så vil man ikke ha det. Jeg vil jo velge ny teknologi og lønnsomhet i industrien, foran å sende alt til Kina. For det er det som ellers kommer til å skje. Og det vil bety flere, tryggere arbeidsplasser. Det blir mer stabilitet, sier Sandberg.