Les også:
Det er bred politisk enighet, fra SV til FRP, om Regjeringens avventende holdning til å anerkjenne Kosovo som selvstendig nasjon.
Regjeringen vil i de kommende dagene vurdere hvordan Norge skal utvikle sitt forhold til Kosovo. I denne vurderingen vil Norge holde nær kontakt med andre europeiske land. Samtidig legger regjeringen stor vekt på å bevare Norges nære vennskap til Serbia og serbiske myndigheter.
Taktikken støttes av Stortingets utenrikskomité.
Skynde seg langsomt
— Jeg støtter UDs tilnærming. Det er viktig at man undersøker hva andre land mener, og at Norge iler langsomt, mener SVs Ågot Valle. Hun mener det er naturlig at også Stortinget tas med i prosessen om hva norske myndigheter bestemmer seg for å mene om Kosovos uavhengighet.
— Norge har gode muligheter til å være brobygger med vår historie med engasjement for regionen. Derfor bør vi vente før vi tar grep, understreker Valle. Et ståsted en samlet utenrikskomité står bak.
— Norge må ikke være blant de første, men heller ikke blant de siste som anerkjenner Kosovo, vi bør ha en tilbakelent holdning, sier Aps Marit Nybakk.
— Fremskrittspartiet mener Norge må trekke pusten, og vi er godt fornøyd med at det er det som skjer. Norge har hatt et godt forhold til Serbia og god tillitt i Beograd. Samtidig har vi et godt forhold til Russland, EU og USA. Derfor kan Norge spille en rolle i stabiliseringen, akkurat dét er viktigere enn å være raskt ute med en anerkjennelse sier Morten Høglund (FrP).
KrFs Dagfinn Høybråten er også enig.
— Situasjonen er komplisert. Dels på grunn av Serbia og Russland, men også på grunn av den serbiske minoriteten som bor i Kosovo. Det internasjonale samfunnet har tatt ansvar for sikkerheten, noe man fortsatt bør gjøre sammen. Derfor kreves fortsatt enighet, og da skal ikke Norge ta en rolle som én som løper foran, sier Høybråten.
...men svaret er gitt
Høyres Erna Solberg er absolutt enig med resten av komité-medlemmene, men understreker at svaret er gitt, selv om det kan ta tid før konklusjonen kommer.
— Ingen kan tro at dette ikke ender med at mange land, inklusive Norge, anerkjenner Kosovo, men jeg har ingenting i mot at Regjeringen bruker tid på å komme til den konklusjonen, det handler om hvor spent situasjonen er akkurat nå, sier Solberg.
Egeland: En test for EU
NUPI-direktør Jan Egeland, mener politikernes holdning er sunn.
— Det er god grunn til å være tilbakeholden. Ingen ønsker å helle bensin på dette bålet.
Ingen ønsker at den serbiske minoriteten skal føle seg skviset, påpeker Egeland.
— Samtidig kan selvsagt ikke Norge være alene i vesten om ikke å anerkjenne, men jeg mener det er klokt at vi heller ikke er i første rekke, sier den tidligere visegeneralsekretæren i FN.
Uavhengig av når Norge måtte bestemme seg, peker Egeland på Brussel:
— EU har et stort og tungt ansvar når det gjelder å verne serberne. EU er en helt sentral aktør når det gjelder å finne flest mulig ordninger slik at det serbiske mindretallet (i Kosovo) føler at de kan leve i det nye Kosovo, sier Egeland.
- Er dette en test for EU som politisk prosjekt?
— Helt klart. Man kan si at Balkan i flere år, på godt og vondt, har vært en prøve for EU som internasjonal aktør, svarer NUPI-direktøren.
Egeland mener dette er en sak hvor Norge må innse at hva EU-landene, de nordiske land og USA mener, er viktigere enn Norges syn.
— Vi er ikke en sentral aktør på Balkan på den måten, sier Egeland som samtidig forstår kosovoalbanernes utålmodighet.
- Er en løsning klar før påske, tror du?
— Det vet jeg ikke, men det vil nok skje innen rimelig tid, svarer Egeland.