Politikk

Erna Solberg varsler «historisk taktskifte i klimapolitikken»

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V), statsminister Erna Solberg (H) og Nina, Statsministerens kontors utstoppede isbjørn. Bjørnen er oppkalt etter tidligere regjeringsråd Nina Frisak.

Regjeringen legger frem utslippsbudsjett for å nå klimamål de neste ti årene.

  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist
  • Odd Inge Aas
    Journalist

Fredag legger regjeringen frem sin plan for hvordan Norge skal nå klimamålene.

Aftenposten treffer statsminister Erna Solberg (H) og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) på Statsministerens kontor.

De forteller at regjeringen for første gang vil legge frem et eget utslippsbudsjett – for 2021–2030.

Dette kommer i stand som følge av en avtale med EU. Det viser hvor mye Norge maksimalt kan slippe ut i ikke-kvotepliktig sektor år for år de neste ti årene.

Ikke-kvotepliktig sektor er utslipp som ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp. Kvotepliktig sektor omfatter industri og olje- og gassvirksomheten. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter blant annet utslipp fra transport, landbruk og oppvarming av bygg.

Norge har avtalt med EU at utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med 40 prosent fra 2005-nivået innen 2030. Regjeringen har selv skrudd opp dette målet til 45 prosent.

Regjeringens utslippsbudsjett ser slik ut:

– Historisk

Statsministeren og klimaministeren bruker store ord om planen.

– Dette er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Vi får et utslippsbudsjett vi skal følge i ti år. Vi må redusere utslippene med 16,6 millioner tonn mer enn det vi ligger an til i dag. Det er en bane vi skal følge. Er vi for dårlige underveis, må vi kutte mer mot slutten. Da får vi ekstrasanksjoner. Vi har bundet oss fast, sier Solberg.

Klimaminister Rotevatn omtaler planen som «den mest omfattende og systematiske klimaplanen i norsk historie».

– Før satte du et mål langt frem i tid. Så tenkte du at vi håper å nå det, og så ser vi hvordan det går. Sånn funker det ikke lenger. Nå har vi et mål for hele perioden. Kommer du til 2024 og ser at du ikke har vært i nærheten av å nå målene de tre årene før det, har du et problem, sier han.

Planen regjeringen legger frem fredag, inneholder et vell av tiltak. Regjeringen vil ikke si noe om de konkrete tiltakene nå. Men alle sektorer vil bli berørt, bekrefter Rotevatn. Regjeringen planlegger også for at målet for ikke-kvotepliktig sektor fullt ut skal nås ved nasjonale utslippskutt.

Slik er utslippene i regjeringens utslippsbudsjett sammenlignet med hvordan man tror de ville være med dagens politikk:

Erna Solberg forklarer regjeringens nye klimapolitikk slik: – I Kyoto-avtalen skulle vi ned til et visst utslippsnivå i 2020. Hvor mye du slapp ut på veien, var ikke så viktig. Nå har vi et budsjett for de neste ti årene.

Regjeringen vil heller ikke si noe om hvor mye klimaplanen vil koste.

– Hvordan vil vanlige folk merke taktskiftet?

– De vil se en gjennomgående endring i transportsektoren. Trykket på elbiler vil være høyt. Du vil få stadig mer miljøvennlige lastebiler og busser, med de positive konsekvensene det har for byluft, mindre støy og ikke minst mindre CO₂-utslipp, svarer Rotevatn.

– Det viktigste er at teknologiskiftet skjer, og at transportsektoren helst har null utslipp etter hvert, skyter Solberg inn.

– De kostnadene har vi dels tatt over statsbudsjettet på elbilene. Staten er bidragsyter på utviklingen av nye typer drivstoff og energiformer. Brukere og forurensere må betale litt, men staten har tatt mye av kostnadene, sier hun.

– Blir det sånn også de neste ti årene?

– Det vil være opp til hver regjering fremover hvor mye de vil kompensere. Vi vil ikke øke skatte- og avgiftsnivået i Norge fremover, de ambisjonene er helt annerledes på rødgrønn side. Vår ambisjon er at den summen ikke skal øke.

– Ikke gratis

SSB har anslått hvor mye det vil koste å kutte utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med 50 prosent i 2030. Et slikt utslippskutt vil koste de aktuelle aktørene totalt 7,6 milliarder kroner i 2030. Kostnadene for samfunnet som helhet er over dobbelt så store.

Rotevatn mener alternativet er dyrere:

– En del ny teknologi koster mer i starten, men er veldig bra på sikt. Det koster mer å bestille en elferge enn en dieselferge, men driftskostnadene blir mye mindre fremover. Sånn er det med mye. Det er ikke gratis å la være å stoppe klimaendringene heller. Det koster mye penger.

Dersom dagens meningsmålinger slår til, blir det opp til en rødgrønn regjering å kutte utslipp etter høstens valg.

– Tror dere en rødgrønn regjering vil adoptere planen deres?

– Måten Senterpartiet og Arbeiderpartiet har posisjonert seg på i klimapolitikken, har variert mye, svarer Rotevatn.

– Jeg opplever at det er bred tilslutning i Stortinget om klimamålene, og med unntak av Senterpartiet er det bred oppslutning om samarbeidet med EU. Så jeg håper og tror at vi blir enige, legger han til.

Les mer om

  1. Klimapolitikk