Politikk

Hva skjer med Norge om oljeballongen sprekker?

Vi kan vente oss høye lønninger, høy gjeld, høye boligpriser, høy levealder og ikke minst en haug av oljekroner.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) har rikdommen vårog den økonomiske styringen skapt nye økonomiske utfordringer for oljenasjonen Norge. Kolstad Tom A

  • Guro Valland

Tirsdag morgen ba Aftenposten leserne stemme frem hvilke politiske saker de ønsket å lese mer om i valgkampen. Leserne kunne stemme frem sine saker frem til klokken 12 onsdag. Nå er avstemningen lukket, og det leserne var mest opptatt av er hvordan Norge skal forbrede seg på et liv etter oljen.

I denne saken ser vi på de øknomiske utfordringene olje-nasjonen Norge står overfor:

— Som gullrushet i Klondike

Selv om oljen er blitt vår «Guds gave», kan den etter hvert bli selve problemet.

Spørsmålet er når og om oljeprisene vil gjøre det verre eller bedre for oss underveis.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) har rikdommen vår og den økonomiske styringen skapt nye økonomiske utfordringer for oljenasjonen Norge.

Les også

Her er de viktigste valgkamp-sakene

– Jeg tror det er viktig at vi i Norge oppfatter vår rikdom på samme måte som gullrushet i Klondike, en ressurs som det stadig blir dyrere å hente ut og som en gang går tom. Ikke som velstanden skapt i Silicon Valley, som er basert på ny teknologi som stadig forbedres og ikke går tom, sier professor Erik S. Reinert, økonom med bakgrunn fra Harvard.

Merkes etter et år eller to

I 2000 grunnla han The Other Canon, et alternativ til det tradisjonelle økonomi-miljøet. Han er også seniorrådgiver i tankesmien Res Publica.

— Skulle vi få et fall i oljeprisene som det vi fikk rundt 1980, vil Norge være blant produsentene som blir hardest rammet. Stor privat gjeld, samtidig med at vi får stadig færre andre ben å stå på, burde bekymre Norge, sier Reinert.

Et drastisk og langvarig prisfall vil i verste fall sette oss ut av spill, ifølge andre eksperter.

– Et vedvarende prisfall vil føre til en brems i investeringene, og fastlandsøkonomien vil bli hardt rammet når investeringene strupes. Det kan merkes allerede etter bare et år eller to gjennom at leteaktiviteten trappes ned, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse.

– Hva gjør vi da?

Les også

Magnar (54) frykter sønnen Mads (21) og hans generasjon overtar et Norge i minus

– På kort sikt vil vi øke underskuddet på statsbudsjettet og redusere renten for å holde sysselsettingen oppe. Fortsetter oljeprisnedgangen, må vi dekke det økte underskuddet i offentlig sektor. Skattene må økes, velferden kuttes og økonomien må omstruktureres til å eksportere varer og tjenester. Det krever en brutal lønnsnedgang og vil føre til økt skjevhet i samfunnet. Oljenæringen påvirker også etterspørselen innenlands fra den ikke oljerelaterte sektoren. Det er litt som å få lommepenger fra mamma og pappa, for så å bruke dem på godteri i familiekiosken.

— Som et land som går av med pensjon

– Hvem som enn blir vår neste statsminister bør tenke på at vedkommende er en slags statsminister i Klondike. Der sank befolkningen med 90 prosent på få år da gullet tok slutt. Ikke det at noe slikt vil skje i Norge, men sett fra en annen vinkel har vi oppført oss som et land som skal gå av med pensjon, sier Reinert.

I fjor tjente AS Norge mer penger enn noensinne. I dag er det verdier for over 4000 milliarder i Oljefondet.

– Men oljen tar jo slutt, og er vi ikke allerede bakpå?

Les også

- Våre barn vil ikke takke oss

– Det er ingen tvil om at vi er oljeavhengige. Dersom vi unngår oljedrevet lønnsvekst og samtidig får en langsom nedtrapping, kan overgangen til et næringsliv uten olje gå smidig. Men får vi en grønn revolusjon, så kan vi oppleve at oljen blir mindre verdt på svært kort tid, sier Bjørnstad.

Underskudd om 22 år

På verdensmarkedet kan vi også bli upopulære. Snart tjener vi også 70 prosent mer enn gjennomsnittet i Europa.

– Skaper vi vår egen krise, Reinert?

– Vi skaper en krise ved ikke å ha tilstrekkelig med alternative, varige høyteknologiaktiviteter. Svikt i internasjonal etterspørsel vil i verste fall føre til høyere arbeidsledighet og mindre penger til velferd. Fra 2035 vil dagens Norge gå med underskudd, ifølge beregninger gjort for Finansdepartementet.

Les også

Når oljealderen er omme må Norge stramme inn. Du som ung må ta regningen

– Jeg tror ikke velferdsnivået er den store trusselen. Utfordringen er å skaffe tilstrekkelig alternativ sysselsetting med evne til å betale høye lønninger. Slik sysselsetting finnes i høyteknologinisjer i mange bransjer, sier Reinert. – Hvordan ville du bremset økonomien, Bjørnstad?

– Jeg ville prøvd å innføre et progressivt oljeskattregime, hvor skattesatsen økte med oljeprisoppgang, og redusert med oljeprisnedgang. Jeg ville også innført boligbeskatning. Det er altfor lønnsomt å plassere penger i eiendom fremfor i arbeidsplasser. Men jeg ville ikke gjort det nå, til det er prisene for høye og regimet kunne forårsaket et boligkrakk.

  1. Les også

    Hvilken vei skal Norge ta?

  2. Les også

    3 av 10 unge arbeidsledige er fortsatt på Nav to år senere

  3. Les også

    Frikk (19) har søkt på alt fra vaskejobb til butikkmedarbeider. Ingen ringer tilbake.

  4. Les også

    «Hent elevene hjemme for å få dem opp om morgenen»

  5. Les også

    Ramler ut av arbeidslivet før de har startet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    «Vi kan ikke nå si at vi har det verste bak oss»

  2. POLITIKK

    Siv Jensen: Nedgangsperioden er over

  3. ØKONOMI

    Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  4. KOMMENTAR

    Vår rikdom gir nødvendigvis også stor fallhøyde

  5. DEBATT

    Svak kronekurs avslører alvoret | Elisabeth Holvik

  6. DEBATT

    Hvordan kan norsk økonomi ta seg opp igjen etter koronakrisen?