Politikk

Erna Solberg: Kontantstøtten får for stor del av skylden for at innvandrerkvinner ikke er i jobb

20 år etter at kontantstøtten ble innført, sier statsministeren at hun ikke ville ha fjernet den om hun sto fritt til å gjøre det.

Å sikre flere jenter og gutter gratis og likeverdig utdanning er FNs 4. bærekraftsmål, som Erna Solberg, trakk frem da hun møtte ungdommer på Global Goals arena på Norway Cup onsdag. Hun mener manglende kvalifikasjoner blant innvandrerkvinner er en større årsak enn kontantstøtten til at de ikke får jobb. Foto: Morten Uglum

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Jeg var tilhenger av å innføre den da vi gjorde det, og for at barnefamiliene skulle ha valgfrihet, sier statsminister Erna Solberg om kontantstøtten.

Det har vært strid om kontantstøtten både før og etter at den ble innført 1. august for 20 år siden, og det er fortsatt svært delte meninger om ordningen.

Regjeringspartiet Venstre vil i likhet med Ap og SV fjerne den. Både i Høyre og i Frp er det krefter som har foreslått det samme.

Men statsministeren selv er forsvarer av prinsippet om å ha en slik støtte og ville ikke fjernet den selv om hun ikke var avhengig av KrFs støtte.

  • Fire dager i barnehagen og én dag med kontantstøtte? I teorien blir dette mulig fra august.

Mener summen er litt for høy

– Nei, det ville jeg ikke gjort, men jeg ville ikke hatt den på så høyt nivå som nå, sier hun og viser til at KrF har bidratt til å presse opp summen.

Mens Erna Solberg har regjert, er støtten satt opp i to omganger. Først til 6000 kroner måneden for alle ettåringer som ikke går i barnehage, og deretter til 7500 kroner. Alt i alt kan foreldrene til en ettåring nå få nesten 36.000 kroner mer i støtte pr. barn nå enn de kunne med rødgrønn regjering.

Til tross for at summen er høyere enn hun personlig foretrekker, mener hun det er viktig at barnefamilier kan ha fleksibilitet når barna er små.

– Vi lever på ulikt vis og får ulike barn, sier hun.

Endret mange ganger

Regjeringen har nylig fjernet muligheten for å få kontantstøtte med en gang man kommer til Norge. Nå må man ha vært medlem av folketrygden i fem år for å kunne få slik støtte. Fra 1. august i år skal det i teorien bli lettere å kunne kombinere barnehage og kontantstøtte.

I løpet av de 20 årene ordningen har eksistert, er både summer og regelverk endret flere ganger – men debatten om ordningen har hele tiden vært der.

Den første tiden ble det argumentert med at kontantstøtten ville føre mødrene tilbake til kjøkkenbenken, og at det var snodig å få penger for ikke å benytte seg av et offentlig støttet barnehagetilbud.

Etterlyser ærlighet om effekten av støtten

Nå – med barnehageplass til alle som ønsker det, til en relativt lavere pris enn i 1998 – får kontantstøtten skylden for manglende integrering av innvandrerkvinner.

– Jeg tror jo ikke at det er kontantstøtten som gjør at de er hjemme. Det må vi begynne å være ærlige om. Selv om det er flere kvinner med innvandrerbakgrunn som er hjemme, så betyr ikke det nødvendigvis at det skyldes kontantstøtten, sier statsministeren til Aftenposten og fortsetter:

– Spørsmålet som må stilles, er om de ville vært i jobb hvis de ikke hadde fått kontantstøtte. Jeg tror utfordringene ligger helt andre steder, sier hun.

Lave kvalifikasjoner en hovedårsak

Erna Solberg tror det først og fremst er andre barrierer som gjør at en del innvandrerkvinner ikke er i jobb. Hun nevner dårlig språk og mangel på etterspurte kvalifikasjoner.

– Men mange hadde ønsket seg en jobb hvis de hadde fått den. Derfor er litt av perspektivet i integreringspolitikken at vi må jobbe mye mer systematisk for å få kvinner ut i yrkeslivet, sier Solberg.

Hun legger til at noen også kommer fra kulturer hvor det ikke er like naturlig for kvinner å jobbe utenfor hjemmet, og at noen har et arbeidskrevende liv på hjemmebane med mange barn.

Retter oppmerksomheten mot overgangsstønaden

Selv om statsministeren mener kontantstøtten får for stor del av skylden for lav yrkesdeltagelse blant innvandrerkvinner, trekker hun frem en annen støtteordning som hun mener kan ha vel så stor betydning.

– Vi har en overgangsstønad for enslige mødre. Den gir egentlig større utfordringer knyttet til dette og mye mer å leve av, påpeker hun.

En enslig forsørger kan i løpet av et år få utbetalt bortimot 218.000 kroner i overgangsstønad (beskattes), mens det man kan få i kontantstøtte for en ettåring i løpet av ett år, er maksimalt 82.500 skattefrie kroner.

Sittende regjering har foretatt flere innstramminger i ordningen.

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Kontantstøtte
  3. Barn