Politikk

Siv Jensen har fått mer enn 2100 spørsmål fra opposisjonen

Her er 19 måter KrF og Venstre kan finne penger på i budsjettforhandlingene med Regjeringen.

Erna Solberg ble kjent for å servere godteri fra bæreposen sin under regjeringsforhandlingene i Nydalen. Her er hun på vei inn til et møte, etterfulgt av statssekretær Sigbjørn Aanes. Junge, Heiko

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

Etter at Høyre og Frp la frem budsjettforslaget sitt, sitter sentrumspartiene KrF og Venstre nå og planlegger hvordan de kan påvirke budsjettet i sin retning.

Som en del av denne jobben har partiene — sammen med resten av opposisjonen på Stortinget - sendt mer enn 2100 spørsmål til Finansdepartementet om hvordan ulike endringer vil kunne slå ut.

  • Se alle spørsmålene på Regjeringens hjemmesider her.
    Siden partiene har lovet ikke å bruke mer oljepenger enn Regjeringen må det hentes inn penger til deres egne satsinger. Det kan gjøres ved å reversere utgifter fra Høyre og Frp, eller ved å hente inn penger fra andre steder.

Aftenposten har sett på spørsmålene sentrumspartiene har sendt Regjeringen, og gått gjennom en del av postene der det er mulig å finne penger.

At partiene har bedt om å få Finansdepartementets utregninger på ulike områder er ikke det samme som at partiene ønsker å gjennomføre alt, men det gir partiene - og leserne - en oversikt over hva ulike tiltak koster og hvordan det er mulig å hente inn penger.

1. Plastposeavgift: 800 millioner i året.

Både Venstre og KrF har stilt spørsmål til Finansdepartementet om hvor mye penger det kan være å hente på å innføre en avgift på plastposer i norske butikker.

Regnestykket fra Siv Jensens departement anslår den mulige inntekten til 800 millioner i året, dersom norske handlere ilegges en avgift på én krone per pose.

Dersom avgiften skulle bli to kroner per pose, vil beløpet nesten dobles. Inntektene vil ikke bli fullt ut fordoblet, siden man forventer at bruken av plastposer vil falle med høyere priser.

— Det er nok et eksempel på hvordan man kan ta i bruk markedskreftene. Det blir litt dyrere å bruke plastpose, og dermed premieres de som bruker gjenbruksposer eller ryggsekk, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik til Aftenposten.

Han vil imidlertid ikke fortelle om innføring av en slik avgift vil være et konkret krav fra Venstre når forhandlingene skal gjennomføres.

— Det kan jeg ikke si ennå. Nå er vi i gang med vårt budsjettforslag, så det er litt tidlig å si hva som vil stå der, sier Breivik.

Høyre og Frp har ikke lagt inn forslag om en slik avgift i sitt budsjettforslag, men Høyre foreslo å innføre en slik avgift i sine alternative statsbudsjetter i fire år på rad, fra 2010 til 2013.

Positiv klima- og miljøminister

Senest i september sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft til Aftenbladet at hun var positiv til høyere avgiftslegging av plastposer.

— Jeg er villig til å betale fem kroner for en plastpose. Noen ganger må du gjøre sånne ting. Det er aldri farlig å betale når det finnes gode alternativer, og det gjør det her, sa Høyre-statsråden.

Da Miljødirektoratet vurderte hvor klimaskadelige plastposene var i 2008, kom de imidlertid til at den negative effekten ikke var dramatisk.

«Undersøkelsen viser at en svært liten andel av plastbæreposene havner i naturen, og at om lag 82 prosent gjenbrukes på en eller annen måte. Blant annet benyttes 60 prosent til emballasje av restavfall» står det i svarbrevet Finansdepartementet har sendt til Venstres stortingsgruppe.

Her er noen av de andre kuttforslagene Venstre og KrF har bedt Finansdepartementet regne på effekten av før de presenterer sine alternative budsjetter:

2. Avvikle taxfree: 2,5 milliarder

Venstre har bedt Finansdepartementet regne på hvor stor økning i inntektene staten kan få ved avvikling av taxfree-ordningen for henholdsvis alkohol og tobakk. Svaret er at kutt i taxfreesalg av alkohol vil gi staten 1,2 milliarder kroner, mens taxfree-stopp for tobakk vil gi staten 1,3 milliarder kroner i 2015.

3. Dyrere røyk og snus: 250-500 millioner

Både KrF og Venstre har bedt departementet regne på hvor mye penger som kan hankes inn på å øke tobakksavgiftene med 5 eller 10 prosent. Svaret er at inntektene kan økes med henholdsvis 250 eller 500 millioner kroner.

4. Dyrere alkohol: 370-720 millioner

KrF ber om svar på hva det vil koste å øke alkoholavgiftene med 5-10 prosent. Departementet svarer at dette vil kunne gi økte inntekter på henholdsvis 370 og 720 millioner kroner.

afp000668396-q3MlJNf1Aj.jpg vladans - Fotolia

Venstre har bedt om beregninger på hvor mye staten kan øke sine inntekter ved å øke alkoholavgiftene for «brennevinsbaserte drikkevarer» med over 0,7 alkoholprosent med 30 eller 60 øre per liter utover Regjeringens forslag. Fasiten er at dette vil kunne tilføre statskassen henholdsvis 50 eller 95 millioner kroner. For andre alkoholtyper som vin og øl har Venstre bedt om utredninger på hvor mye det vil koste med avgiftskutt.

5. Økt brusavgift: 800 millioner

KrF ber om beregning på hvor mye inntekter det vil gi å øke merverdiavgiften for brus, sukker eller søtstoff til 25 prosent. Inntektene beregnes til 800 millioner kroner.

6. Økt bensin— og dieselavgift: 480-950 millioner

Venstre har bedt om utredning av ulike modeller for økning i veibruksavgiften for bensin og diesel. Effekten av å øke bensinavgiften med 50 øre til 1 krone er på henholdsvis 480 og 950 millioner kroner.

7. Økt engangsavgift på campingbiler: 80-135 millioner

Venstre ber om beregninger av å øke avgiften til henholdsvis 30, 40 eller 50 prosent av personbilavgift. Inntektene vil bli på henholdsvis 80, 130 eller 135 millioner kroner.

8. Økt engangsavgift på varebiler: 200-520 millioner

Venstre ber også om tilsvarende beregninger for økt avgift på varebiler. Inntektene vil bli på henholdsvis 200, 400 og 520 millioner kroner.

9. Økt CO2-avgift: Inntil 3,5 milliarder kroner

KrF har bedt Finansdepartementet regne på hvor mye penger som kan hentes inn på å øke CO2-avgiften med 100 eller 200 kroner per tonn. Venstre har spurt om hva en økning på 500 kroner per tonn anslås å gi, og har fått svar fra Finansdepartementet om at det vil gi 3,5 milliarder kroner i året. Venstre ber også om utredning av en rekke andre modeller, blant annet å heve CO2-avgiften for innenriks luftfart.

10. Økt el-avgift: Inntil 1,6 milliarder kroner

Venstre ber om beregninger på å øke avgiften på elektrisk kraft med hhv 1,1,5,2 eller 2,5 øre per kWh utover Regjeringens forslag. En slik økning av el-avgiften vil kunne gi inntekter på 300 millioner – 1,6 milliard kroner.

Flow-Stikkontakt131-bXHHJSJO4H.jpg Photographer: August Lundberg

Krf har også spurt hvor mye det er å hente ved å øke el-avgiften med henholdsvis 0,5, 1 og 1,5 øre per kilowattime. Ifølge Finansdepartementet vil det kunne gi ekstra inntekter på 320, 640 eller 955 millioner kroner i året.

11. Innføre gruveavgift: 200-800 millioner

Venstre har bedt om beregninger av å innføre en avgift på deponi av gruveavfall tilsvarende henholdsvis 25,50,75 eller 100 kroner per tonn. Beskjeden er at tiden som kreves til utredning, forarbeid og høring gjør at det ikke er mulig å innføre en slik ordning med virkning fra 2015. Inntektene vil i utgangspunktet kunne bli på mellom 200 og 800 millioner kroner i året, men departementet advarer om at nedlegging av gruver kan bli en konsekvens.

12. Miljøavgift på flyplasser: 1,5-2 milliarder

Venstre har bedt om å få utredet en miljøavgift på flyplasser etter tysk modell. Departementet svarer at det er mange usikkerheter knyttet til en slik modell, og poengterer at Norge har CO2-avgift på innenriks luftfart i motsetning til de fleste land. Mulige inntekter anslås løst til mellom 1,5 og 2 milliarder kroner.

13. Økt mineraloljeavgift: 550 millioner — 1,1 milliard

Venstre ber om beregninger på mulige inntekter ved å øke avgiften på mineralolje med 50 øre/1 kroner per liter. Vil kunne gi inntekter på 550 millioner/1,1 milliard. Også KrF ber om beregninger av å øke mineraloljeavgiften. De legger seg på 25-75 øre per liter.

14. Økt svovelavgift: 28-105 millioner

Venstre ber om kostnadsvurderinger på å øke avgiften på svovelutslipp med 5, 10 eller 20 øre. Dette kan ifølge Finansdepartementet gi staten økte inntekter på 28-105 millioner kroner.

15. Økt NOx-avgift: 2-4 millioner

Venstre ber om utredning av å øke avgiften på utslipp av nitrogendioksid (NOx) på 1 kroner og 50 øre, 2 kroner eller 3 kroner per kilo, utover Regjeringens forslag. Inntektene anslås til mellom 2 og 4 millioner kroner.

16. Økning på klimagassene HFK og PFK: 24-36 millioner

Venstre ber departementet regne på 20-30 kroner per tonn av disse gassene, som vil kunne gi staten 24-36 millioner kroner mer i kassen.

17. Økt trygdeavgift: 1,4 - 12,3 milliarder

Venstre ber om beregninger på hvor mye inntektene til staten vil øke om trygdeavgiften på lønnsinntekt økes fra dagens 8,1 prosent til 8,2 – 9 prosent. Inntektene vil bli på 1,4-12,3 milliarder kroner. Partiet ber også på beregninger på hva det vil koste å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister.

18. Kutt i sykelønn: Inntil 7 milliarder kroner

Venstre ber om utredninger av ulike former for kutt i sykelønnsordningen, blant annet å kutte kompensasjonsgraden fra dagens 100 prosent til 80-95 prosent. Et kutt til 80 prosent vil kunne gi innsparinger på 7 milliarder kroner.

Venstre ber også om beregninger på hva man vil spare inn på å kutte maksimal lengde på sykepenger fra 12 til 11 måneder (345 millioner kroner) og å endre lengden arbeidsgiver har ansvaret for å betale sykepenger enten opp eller ned.

19. Økte egenandeler på helsehjelp: 210 millioner kroner

Venstre ber om svar på hva det vil koster å øke egenandelstak 1 med 200 kroner over Regjeringens forslag til kroner 2385. Ifølge Finansdepartementet vil dette medføre reduserte utgifter for Folketrygden med om lag 210 millioner kroner. Venstre har også bedt om utredning av en annen modell

afp000751348-6lpne25JlY.jpg Junge, Heiko

der egenandelstaket økes til 3000 kroner, men at man samtidig fritar minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke helt fra egenandeler.

Ifølge departementet vil økningen i taket for alle som ikke unntas spare staten for om lag 650-700 millioner kroner, men kostandene ved å la noen grupper slippe egenandeler helt vil overskride det man sparer inn.

  1. Les også

    «Det blåblå budsjettforslaget kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget før jul. Heldigvis.»

  2. Les også

    Dette er grafene Erna Solberg forsvarer uførekuttene med

  3. Les også

    Her må Regjeringen gi etter i Stortinget

  4. Les også

    #MÅVITE statsbudsjettet

  5. Les også

    Her henter Siv Jensen pengene fra

  6. Les også

    - Det blåblå budsjettforslaget kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget før jul. Heldigvis.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk
  2. Statsbudsjettet

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Venstre har bedt Siv Jensen beregne kostnadene ved en rekke nye miljøavgifter

  2. POLITIKK

    KrF og V kvesser klørne: Kan kreve enda høyere flyavgifter

  3. POLITIKK

    Går til valg med skatteløfter som kan bety 65 milliarder kroner i skattekutt

  4. POLITIKK

    KrF vil ha dyrere godteri, dyrere brus og færre flasker i taxfree-kvoten

  5. POLITIKK

    Forskerne om det «grønne skatteskiftet»: – Det er ikke grønt, det er grått

  6. NORGE

    Venstresiden vil hente milliarder i økt inntektsskatt