Politikk

Erstatter årlige budsjettkutt med «tillitsreform» i offentlig sektor

Solberg-regjeringens årlige budsjettkutt skrotes for en ny tillitsreform. – Vi ønsker å skape rom, nærhet, tillit og tilstedeværelse, sier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap).

  • Thomas Spence
Tillitsreformen gjør at Nav-ansatte skal slippe å «halse etter måling og styring» sier statsråd Hadia Tajik.
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

I det årlige tildelingsbrevet får Nav beskjed om å starte reformen. Samtidig avsluttes den kontroversielle avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

Den ble innført av Solberg-regjeringen og kuttet 0,5 prosent årlig i budsjettene til statlige virksomheter. Målet var å effektivisere driften.

– Konfliktlinjen er tydelig: På den ene siden har du dagens regjering som ønsker å styre offentlig sektor gjennom tillit og de ansattes faglige kompetanse. På den andre siden har du høyreregjeringen som gjennomførte gjentatte kutt, sier arbeids- og integreringsminister Hadia Tajik (Ap).

Ifølge Tajik hadde Solberg-regjeringen «en forestilling om at gjentatte budsjettkutt ville gi bedre resultater ved at de ansatte ville springe fortere, og jobbe hardere».

– Nå går startskuddet for tillitsreformen i Nav. Siden skal den rulles ut i hele offentlig sektor, sier hun.

– Ikke toppstyrt

Reformen beskrives som «et av regjeringens viktigste prosjekter» i offentlig sektor.

Ansatte i førstelinjen skal få større handlefrihet til å benytte fagligheten og kompetansen sin. Og arbeidet i Nav skal ifølge statsråden kjennetegnes av «den norske modellen» med samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager på alle nivå.

– Som ansatt skal man oppleve at man har medbestemmelse og innflytelse over arbeidsdagen. Dette skal i sum bidra til å underbygge målet om folk som trenger Nav og velferdsstaten opplever at de får bedre kvalitet på de tjenestene som de trenger, sier hun.

– Er det viktigste tiltaket reversering av Solberg-regjeringens årvisse budsjettkutt?

– Nei, det viktigste tiltaket er å gi de som jobber i Nav tillit. Det er viktig at tillitsreformen ikke er unødvendig toppstyrt.

Mer medbestemmelse

– Ingen er imot tillit. Er det noe i reformen som vil provosere din forgjenger?

– Jeg har ikke sett at de er for tillitsreformen.

– Innebærer reformen mer makt til de ansatte?

– Den betyr i alle fall større handlingsrom til å utnytte sin faglige kompetanse. At de ikke skal være avhengige av stoppeklokke eller detaljerte parametre for å levere. Det hjelper jo også å få opp grunnbemanningen.

– Blir det nå mindre regelstyring og mer skjønn fra den enkelte ansatte?

– Det blir mer medbestemmelse over arbeidssituasjonen. Formålet er at brukerne skal bli møtt av fagfolk som har tid til dem, og som har virkemidlene som skal til. Ansatte har etterlyst handlingsrom til å kunne gjøre jobben sin i stedet for hele tiden halse etter måling, styring og dokumentasjonskrav som blir tredd ned over de.

– Det må selvfølgelig balanseres opp mot at brukerne må ha en grad av forutsigbarhet for hva de kan forvente å få. Det skal ikke være helt tilfeldig og avhengig av hvilken del av landet du oppsøker Nav.

– Ingen mistillitsreform

– Hvordan skal du måle om reformen gir resultater?

– Vi begynner veldig forsiktig. Det er viktig at etaten selv eier prosessen. Oppdraget er å gjennomgå omfanget av mål og rapporteringskrav og lage en plan for arbeidet. Tillitsreformen i Nav skal ikke være en mistillitsreform til ledelsen i Nav. Det vil det jo bli hvis jeg skal detaljstyre alt fra mitt kontor.

– Er det fare for at reformen blir litt abstrakt og vanskelig for ansatte og brukere å forstå hva den inneholder?

– ABE-reformen har vært en veldig konkret størrelse. Men flate ostehøvelkutt er den minst effektive måten å drive effektivisering på. Vi ønsker å skape rom, nærhet, tillit og tilstedeværelse. Det er ikke like målbare størrelser.

– Men det er viktig for meg at Nav kan være mest mulig tilgjengelig for folk i en vanskelig situasjon, sier Tajik.

– Veldig mye ord, sier Høyres Henrik Asheim om tillitsreformen.

Talsperson for Høyre i arbeidslivssaker, Henrik Asheim, sier at det «litt vanskelig å forstå reformen».

– For det første er det veldig mye ord som ikke fylles med annet innhold enn at man er mot ABE-reformen. De sier de vil ha mer målrettede kutt. Det betyr basar hver høst med negativt fortegn fordi etatene ikke kan planlegge for kutt. ABE-reformen var forutsigbar med et lite nedtrekk hvert år, sier han.

Asheim er bekymret for at brukere med klart definerte rettigheter kan bli behandlet ulikt.

– Jeg er for at behandlere skal se hver enkelt. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere det og sikre at du som bruker ikke får ulike svar ut fra hvilken kommune du bor i. Vi må ha sikkerhet for at hver bruker behandles likt.

– Vi må avvente reformen til vi får mer kjøtt på beinet, sier han.

Elisabeth Steen, hovedtillitsvalgt i NTL Nav, sier reformen gir «veldig gode signaler».

– Vi glad for at folk skal få mer medbestemmelse og bruke fagligheten sin i stedet for å bli detaljstyrt, sier Steen.

– Vil den enkelte i større grad få utøve eget skjønn?

– Det må det innebære. Samtidig må vi ivareta rettssikkerheten til brukerne, sier Steen.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Nav
  3. Hadia Tajik
  4. Henrik Asheim