Politikk

Frp vil gjøre det mulig for innvandrerkvinner å få kommunal lønn for å utføre eldreomsorg i egen familie

Frp vil stramme inn kontantstøtten for å få til bedre integrering. Likevel foreslår Frp en ny ordning der familiemedlemmer kan få offentlig støtte for eldreomsorg i hjemmet.

Frps familiepolitiske talsperson, Silje Hjemdal, forsvarer både en innstramming i kontantstøtten og forslaget som gjør det mer attraktivt for innvandrerkvinner å utføre eldreomsorg for familiemedlemmer.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Ulike politikere i Frp har uttalt seg stadig mer kritisk til kontantstøtten. De frykter at støtten skal hindre kvinner og barn i å bli integrert.

– Vi vil stramme kraftig inn. Vi vil beholde valgfrihet for familien, men vil unngå at ordningen bremser integreringen, sa Sylvi Listhaug da hun i fjor la frem forslag til nytt partiprogram. Hun mente blant annet at støtten bidrar til at mange innvandrerkvinner blir hjemme i mange år og ikke lærer norsk.

Frp har derfor snevret inn hvem som kan få støtte. Nå setter Frp krav om arbeidsinntekt før fødsel for å få støtten.

Vil betale familiemedlemmer for å påta seg omsorgsarbeid

Men i samme program foreslår Frp en utvidet valgfrihet i eldreomsorgen: Alle som får vedtak om hjemmehjelp eller plass på institusjon, skal fritt få velge hvem som skal få betalt for å utføre tjenesten.

«Om du som pleietrengende ønsker at et familiemedlem skal pleie deg, står du fritt til å velge at vedkommende skal få betalingen for dette», sies det i programmet.

– Ja, forutsatt at man har fått innvilget en slik tjeneste fra kommunehelsetjenesten, som har ansvar for dette i dag, så mener vi at det kan like gjerne utføres av familiemedlemmer, sier Morten Stordalen, Frps helsepolitiske talsperson.

– Og da skal man få betalt det samme som kommunen har av utgifter til dette?

– Det er helt korrekt. Det samme som det vil koste kommunen.

– Dere har vært skeptiske til kontantstøtte fordi dere har fryktet at den vil stimulere innvandrerkvinner til å være hjemme. Kan en slik ordning også få samme utslag?

– Ja, men jeg er mindre opptatt av systemet og mer opptatt av den enkelte syke og eldre som trenger bistand i hjemmet, sier han.

Har ønsket innvandrerkvinner i arbeid utenfor hjemmet

Når mange i Frp har advart mot kontantstøtten de siste 10–15 årene, har støttens effekt på innvandrerkvinners yrkesdeltagelse vært et stort poeng. Et Frp-utvalg konkluderte allerede i 2007 med at støtten kan forsterke et kulturelt press om å bli hjemme og ta seg av barna.

Og da en rekke Frp-politikere i 2011 ønsket å snevre inn kontantstøtten til å være en ordning kun for norske statsborgere og EØS-borgere, argumenterte de bl.a. slik:

«Spesielt for kvinner fra land med patriarkalske strukturer er det viktig at det offentlige legger forholdene til rette for en integreringsprosess som bidrar til å frigjøre kvinnene økonomisk, og der storsamfunnets forventning er at også kvinnene deltar på arbeidsmarkedet»

De poengterte at kontantstøtten er «hemmende for deres samfunnsdeltagelse og mulighetene til utdanning og til å få lønnet arbeid».

Hjemdal: Kvinnene må selv gjøre jobben med å integrere seg

Frps Silje Hjemdal er partiets talskvinne i barne-, familie- og likestillingssaker. Hun forsvarer forslaget som gjør det mulig for innvandrerkvinner å få lønn for eldreomsorg i nær familie. En slik støtte vil ikke ha samme tidsbegrensning som kontantstøtte. Den siste gis for barn mellom ett og to år.

– Er ikke sannsynligheten for at en del kvinner i innvandrermiljøer kommer til å ta seg av sine egne eldre – lønnet av kommunen – enda større enn at de tar seg av egne barn?

– Jeg ser at det kan være en større sannsynlighet for at kvinner i innvandrerfamilier der kun mannen jobber, vil ta på seg arbeidet med å utføre praktisk bistand for et familiemedlem. Det vil nok også være tilfelle for familier som mottar omsorgslønn, uten at vi ønsker å innskrenke den viktige ordningen av den grunn. Omsorgsordninger i Norge skal være like gode for alle, uansett hvilken opprinnelse den som mottar hjelp har, sier hun.

– Vil det nye dere foreslår om fritt brukervalg i hjemmetjenestene, slå bena under effekten av den innstramminger dere foreslår i kontantstøtteordningen?

– Det er den enkelte som kommer til Norge som selv må gjøre hovedjobben med å lære språket, kvalifisere seg for arbeidsmarkedet og legge ned den innsatsen som er nødvendig for å bli integrert. Hvis man selv ikke har et ønske om integrering, blir det ingen suksess uansett, sier hun.

– Mødre må ta ansvar for eget liv

Hun legger til at man ikke kan frata alle i landet tilgang på fornuftige ordninger, selv om «enkelte innvandrerkvinner ikke ønsker å lære seg norsk og integrere seg».

Ifølge Hjemdal er hensynet til barnas språkferdigheter den viktigste grunnen til at Frp strammer inn kontantstøtten.

– Men har det ikke også vært et hovedargument at den fører til at kvinner ikke kommer ut i yrkeslivet?

– Det er også et godt argument mot kontantstøtten. Men den viktigste grunnen til at vi ønsker å stramme inn, er for å sikre at barna lærer seg ordentlig norsk. Mødrene må faktisk selv ta ansvar for eget liv, sier hun.