Politikk

Ap-landsmøtet ga heroin-ja

Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg ønsker å tillate utdeling av heroin. Sønnen, eksstatsminister og NATO-sjef Jens Stoltenberg vil ikke røpe hva han mener.

Et flertall på Ap-landsmøtet sier ja til forsøk med utdelig av heroin.

  • Gunnar Kagge
    Journalist

Blant dem som har kjempet hardest for å åpne opp for heroin-hjelp til de tyngste rusmisbrukerne er veteranen Thorvald Stoltenberg.

Også på landsmøtet denne helgen har han tatt en aktiv rolle som pådriver. Han har gjennom helgen brukt tid på å overtale delegater og fylkeslag.

Lørdag fikk han gjennomslag og støtte fra landsmøtet.

— Jeg er veldig glad, sier en tydelig rørt Stoltenberg etter voteringen.

— Dette er viktig for de det gjelder, jeg håper også det vil bety en bevegelse i ruspolitikken, fortsatte veteranen.

Sier Nini ville blitt glad

Thorvald Stoltenberg har hatt et langvarig engasjement for norsk ruspoilitikk, ikke minst i forbindelse med at datteren Nini slet med rusmisbruk i en årrekke. Nini Stoltenberg døde i 2014.

— Hun hadde blitt glad. Fra første dag jeg ble klar over at hun ble syk jobbet vi sammen . Etter at hun døde jobbet jeg videre, og jeg har ikke tenkt å gi meg, sier Stoltenberg.

Han tror nå heroinassistert behandling kan bli norsk politikk.

— Jeg håper de andre partiene vil ta dette til seriøs behandling. Hva som skjer videre nå er mye avhengig av Arbeiderpartiets stilling. Hvis partiet fortsetter å stå like sterkt kan det bli norsk politikk, sier han.

Også Ap-nestor Gro Harlem Brundtland er positiv.

— Jeg mener det er grunnlag for å gjøre et slikt forsøk nå, sier Brundtland til Aftenposten.

Fikk støtte fra Tajik

Påtroppende Ap-nestleder Hadia Tajik hadde uttalt seg positiv til liberaliseringen i forkant av voteringen.

— Det handler ikke om å gi opp noen, det handler om å redde liv, sa Tajik.

Hun ledet redaksjonskomiteen, og la frem anbefalingen fra komiteens flertall om å åpne for heroin-forsøk.

Venstre har allerede inne et forslag i Stortinget, om heroin-behandling. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han nå vil ta kontakt i Stortinget, for å se om de to partiene kan finne sammen i saken.

— Jeg tror intensjonen vår er ganske lik, sier Støre.

— Jeg er glad landsmøtet endte med å gi støtte til dette. Det er egentlig et forsiktig forslag om kontrollerte forsøk, sier Støre til Aftenposten.

- Enkelte eksperter er kritiske og mener dette innebærer at man gir opp målet om rusfrihet. Hva sier du til den kritikken?

— Jeg forstår engasjementet for rusfrihet, men om man går litt rundt i disse miljøene slik jeg gjorde som helseminister, ser man at dette målet er langt unna. Mange av disse personene har helseproblemer som de bør få behandling for, sier Støre.

Et mindretall sa nei

Et mindretall ville si nei, men flertallet støttet innstillingen fra Tajik og flertallet redaksjonskomiteen.

— Mindretallet mener vi trår over en grense. Hvordan sikrer vi at terskelen for å gi heroinen blir tilstrekkelig høy, advarte Truls Vasvik før voteringen.

— Dette er et slik etisk dilemma at vi ikke kan si tja, vi må ha et klart svar, fortsatte han.

Et klart flertall sa likevel ja.

Helsepolitisk talsmann var positiv

Helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen, som har ledet helseutvalget, var positiv før saken ble avklart i salen.

— Jeg synes det er riktig å prøve, selv om jeg også kan leve med et annet resultat. Husk at det er ikke politikere som skal bestemme hvem som får, det skal klinikerne gjøre. Vi snakker om noen av dem som har det aller vanskeligst og lever vonde liv. Og vi vet at den behandlingen vi har tilbudt så langt ikke virker for dem. Da må vi prøve noe nytt, sier Micaelsen.

SV og Venstre er positive

Heroinassistert behandling er i noen få land et etablert tilbud til personer med alvorlig heroinavhengighet.

Det er et tilbud om å erstatte illegal gateheroin med legal, medisinsk framstilt heroin.

Formålet er å sette pasienten i stand til å redusere eller helst slutte med bruken av illegal heroin.

Forslaget Ap har stilt seg bak innebærer i første omgang oppstart av forsøk med heroin-behandling.

Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre åpner i sine programmer for heroinassistert behandling. KrF sier klart nei.

Slik lyder teksten:

— En liten gruppe personer med en langvarig og alvorlig rusmiddelavhengighet finner imidlertid ikke effekt av ordinære LAR-medikamenter. Dette er samtidig en svært utsatt gruppe. De har høy dødelighet, store helseproblemer, og er ofte marginalisert, utstøtt i samfunnet, og er involvert i narkotikarelatert kriminalitet. For denne gruppen mener vi helsetjenesten også må tilby heroinassistert helsehjelp.

— Det må være en medisinsk vurdering som ligger til grunn for hvilke medikamenter som brukes i helsehjelp til rusavhengige som til andre pasientgrupper, ikke en politisk. Oppstart av heroinassistert behandling skal skje i en kontrollert studie, står det i teksten som er vedtatt.

Anbefales vedtatt av helseutvalg

Torgeir Micaelsen har ledet utvalget hvis innstilling gikk inn for å starte opp forsøk med heroin-behandling. Utvalget viste til at en liten gruppe ikke har nytte av hjelpen som gis gjennom ordningen med legeassistert rehabilitering (LAR).

– Dette er en svært utsatt gruppe. De har høy dødelighet, store helseproblemer og er ofte utstøtt og marginalisert i samfunnet, heter det i innstillingen.

Helseutvalget mener dessuten at det må ligge en medisinsk vurdering til grunn for hvilken type hjelp rusbrukerne skal få, ikke en politisk.

Etter langvarig motstand i partiet sa Aps stortingsgruppe i fjor ja til forskning på dette, nå tar de det altså et skritt videre.

Oslo Ap har allerede gått inn for at narkomane fårheroinav helsevesenet.

Gerhardsen: Ap bør si nei

Mina Gerharden som er leder i rusfeltets samarbeidsorgan Actis og tidligere statssekretær i Arbeiderpartiet hadde oppfordret Ap-landsmøtet til å si nei til heroinassistert behandling.

— I den norske debatten snakker vi om at utdeling av heroin skal hjelpe de tyngste brukerne. Men forskning viser at denne gruppen har lite nytte av slik behandling, sier Gerhardsen.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

Hun viser til at heroin har kortere virketid og at brukerne derfor må møte to-tre ganger om dagen for påfyll. — Dette krever en tidskontroll og selvdisiplin hos brukerne som ofte er ødelagt etter år med rusmisbruk, argumenterer Gerhardsen.

Generalsekretæren i Actis viser også til at heroinassisert behandling er omlag ti ganger så dyrt som annen LAR som f. eks metodon.

Hun mener det heller ikke er noe poeng i å gå inn for forskning på heroinutdeling i Norge.

— Vi har 20 års erfaring fra slike programmer i andre land, så vi vet hvordan dette virker ig ikke virker, sier Gerhardsen.

Les også: Da Arild Knutsen sist var i rusbehandling, ble han utvist etter å ha forelsket seg i en jente på institusjonen. I 2014 får han dele rom med kjæresten.

Interessert i saker om politikk? Følg oss på Facebookog Twitter

Les også

  1. NTB: Ap lar iskanten ligge

  2. Ap vil ikke lenger være «strenge» i asylpolitikken

  3. Arbeiderpartiet ut av skammekroken

  4. Støre vil ta imot 10 000 Syria-flyktninger over to år

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kommunevalg 2015