Regjeringen varsler nye grønne krav til de statlige selskapene

Dersom kravene ikke innfris, må «vi gjøre oss noen tanker om hvem som styrer disse selskapene», sier næringsministeren.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) legger frem regjeringens eierskapsmelding fredag.

Staten har direkte eierskap i 70 selskaper. Fredag legger næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem eierskapsmeldingen. I denne gjør han rede for hva regjeringen vil med bedriftene de er hel- og deleiere i.

Det er en fast øvelse for landets næringsminister å legge frem eierskapsmeldingen for Stortinget. Den som legges frem fredag, er Vestres første.

Han gleder seg. Og bruker store ord:

– Det vi gjør nå, vil være revolusjonerende for de grønne forventningene i det statelige eierskapet, sier han til Aftenposten.

Innfører klimakrav til alle statens selskaper

Eierskapsmeldingen har fått navnet «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap». Den legges frem på Klimahuset i Oslo. Vestre har varslet at regjeringen vil skru på målene og forventningene til de statlige selskapene i betydelig grad. Blant annet når det gjelder lederlønninger.

Men vel så viktig, mener han selv, er de grønne grepene regjeringen foreslår i meldingen.

– En av tingene vi gjør, som ikke har vært adressert tidligere, er at selskapene våre skal være ledende innenfor det vi kaller ansvarlig virksomhet. Og vi har nye og ambisiøse forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Vi har ikke bare en klimakrise, vi har også en naturkrise, sier Vestre til Aftenposten.

I dag rapporterer 42 av 70 statlige selskaper på direkte og indirekte klimautslipp, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

– Skal alle de 70 statlige selskapene bli pålagt egne klimamål og krav om å rapportere på det?

– Ja, vi forventer at alle må ha det. Men detaljene i det, må vi komme tilbake til når vi legger frem meldingen, svarer Vestre.

Vil styre grønnere

Han varsler at regjeringen endrer målet for det statlige eierskapet i viktige selskaper, som Equinor, Yara og Flytoget. I dag er målet høyest mulig avkastning over tid. Dette skal nå endres til høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

De statlige selskapene pålegges å utforme egne mål og tiltak for hvordan de kan redusere sine negative virkninger på naturmangfold og økosystemer. Og ditto hvordan de kan øke den positive virkningen.

Hvordan det går med målene, vil da bli en del av den såkalte eierdialogen – det vil si statens oppfølging av styrene i de statlige selskapene.

– Dette må de rapportere til oss på årlig, innenfor rammene av anerkjente vitenskapelige standarder for rapportering. Rammeverk for dette er under utvikling sier Vestre.

– Men det blir opp til selskapene selv å definere sine egne mål?

– Ja, det blir opp til selskapene, men de må bruke anerkjente standarder. Dette er det et rammeverk for. Og det vil ha stor betydning at dette kommer inn i styrerommene. Og husk: De skal ikke bare ta stilling til hvordan de kan begrense den negative effekten, men de må pinadø også foreslå mål og tiltak for hvordan de kan bidra positivt. Vi skal ha et statlig eierskap som er verdensledende i klima, natur og bærekraft.

– Hva skjer om forventningene ikke blir innfridd?

– Jeg mener alvor. Vi skal følge det tett opp. Men vi skal ikke inn i «the nitty gritty» i den operative driften av selskapene. Men alle gode eiere, om de er private eller offentlige, har forventninger til selskapene. Og dette blir en del av vår dialog med styrene. Og hvis det ikke fører frem, må vi gjøre oss noen tanker om hvem som styrer disse selskapene, sier Vestre.

– Men jeg tror ikke det blir nødvendig, altså. Jeg tror selskapene vil følge opp dette entusiastisk.