Politikk

Utbrytere i Frp, Venstre, Sp og Høyre kan avgjøre thrilleravstemning om bioteknologiloven

Det er knyttet stor spenning til utfallet av dagens debatt om endringer i bioteknologiloven. Utbrytere i flere partier kan avgjøre viktige spørsmål.

  • Solveig Ruud
  • Alf Ole Ask
  • Kjetil Magne Sørenes
  • Robert Gjerde

Saken vil bli oppdatert.

– KrFs standpunkt har vært at de som ønsker tidlig informasjon om sitt svangerskap, gjør dette fordi de vil jakte på Downs og sortere disse bort. KrF vet ikke hva alle gravide kvinner tenker. KrF forteller mennesker med Downs at folk flest ikke ønsker dem. Dette tar jeg sterkt avstand fra, og det gjør meg utrolig trist.

Denne tiraden mot KrF kom fra Frps Kari Kjønaas Kjos fra Stortingets talerstol i dagens debatt om endringer i bioteknologiloven.

KrF slo tilbake mot Frp, SV og Ap ved å vise til at mye av det de foreslår, hverken er utredet eller sendt på høring.

– Det er problematisk. Jeg skulle ønske flertallet ville gå litt varsommere frem, sa KrFs Geir Jørgen Bekkevold, leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Han etterlyste varsomhet når man vedtar lovendringer som får størst betydning for dem som kommer etter oss.

Utover i debatten kom det flere følelsesladede innlegg fra begge sider. Mange har et sterkt personlig engasjement i saken.

Skjørt flertall for liberalisering

Det er duket for en thrilleravstemning i Stortinget i dag når det skal stemmes over Ap, SV og Frps forslag til en oppmykning i bioteknologiloven. De tre partiene har inngått et forlik. De mest omdiskuterte spørsmålene er:

  • ja til eggdonasjon
  • ja til assistert befruktning til enslige – i praksis betyr det kun sæddonasjon
  • ja til tidlig ultralyd og blodprøvetest (nipt) som kan avdekke avvik og sykdom hos fostre

De tre partiene som har inngått forlik om en liberalisering, har 86 stemmer bak seg i salen. 85 holder for å få flertall, men enkeltrepresentanter i Frp har sagt de vil bryte med eget parti og stemme i tråd med egen samvittighet. Det har ført til en motreaksjon fra politikere i Venstre og Høyre. De er i utgangspunktet bundet opp av en regjeringsavtale der KrF i praksis har lagt ned veto mot liberalisering.

Disse kan vippe flertallet

Ketil Kjenseth (V) gikk tidligere i dag ut og fortalte at han kommer til å stemme i tråd med egen overbevisning og Venstres program og støtte de fleste forslagene fra Ap, Frp og SV.

Fra talerstolen sa han imidlertid at han ikke vil stemme for å åpne for nipt-testen. Før debatten uttalte også Kristian Tonning Riise i Høyre at han har bestemt seg for å stemme for flere liberaliseringer: for eggdonasjon, lagring av befruktede egg, nipt-test, tidlig ultralyd og assistert befruktning til enslige.

Også Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg uttalte fra talerstolen at hun bryter med regjeringserklæringen og stemmer for eggdonasjon og assistert befruktning til enslige.

– Denne kamelen er det dessverre umulig for meg å svelge, sa Emblemsvåg.

Fra motsatt side uttalte tidligere Frp-politiker Ulf Leirstein fra talerstolen at han ikke vil støtte forslaget om assistert befruktning til enslige. Andre forslag om liberalisering varslet han at han stemmer for.

Sp støtter i utgangspunktet regjeringens restriktive linje, men også i Sp er det utbrytere. Åslaug Sem-Jacobsen har bestemt seg for å bryte med eget parti på ett punkt. Hun vil si ja til eggdonasjon. Det samme har partikollega Siv Mossleth uttalt. Emilie Enger Mehl vil si ja til nipt-testen.

Minst 85 må stemme for endringer for å få dem vedtatt. Ap, SV og Frp har 86 stemmer når de står samlet. Hver eneste stemme på begge sider kan altså bli avgjørende for utfallet i flere voteringer.

MDG og Rødt støtter i hovedsak Ap, SV og Frps forslag, men Rødt støtter bare eggdonasjon fra kvinner som er i en prosess med assistert befruktning. Partiet er bekymret for økonomisk motivert eggdonasjon.

Les også

Det stormer rundt bioteknologiloven. Her er endringene som kan bli vedtatt

Høyres Kristian Tonning Riise kommer til å stemme i tråd med egen overbevisning. Olav Olsen

Stortinget har brukt 225.000 kroner på å sette opp pleksiglass mellom representantene for å redusere risikoen for koronasmitte. KrF har krevd at saken skal behandles i full sal. Olav Olsen

Uendret lov i 16 år

Frps helsepolitiske talskvinne og saksordfører for saken i Stortinget, Åshild Bruun-Gundersen, la i sitt innlegg vekt på at loven har vært uendret siden 2004. Den er altså ikke blitt endret på 16 år.

– Samfunnet har endret seg siden den gang. Teknologien er blitt bedre og mer treffsikker, sa hun i sitt innlegg.

– Jeg håper at Norge i likhet med de aller fleste land i Europa tillater eggdonasjon, sa hun.

Åshild Bruun-Gundersen fra Frp er saksordfører for saken. Olav Olsen

Aps Tuva Moflag forsvarte eggdonasjon ved bl.a. å vise til at hun mener det er ulogisk at kvinner skal føle seg som lovbrytere for å få donert egg, mens menn har fått donert sæd i mange år.

– Endringene kommer ikke for tidlig, sa Aps Ingvild Kjerkol.

Hun var glad for at Ap nå bidrar til å hjelpe ufrivillig barnløse og familier med alvorlig, arvelig sykdom.

– Vi kjenner oss igjen i påstander om at dette er veldig radikale forslag, sa hun og mente Norges lovgivning kan bli mer lik land vi naturlig sammenligner oss med.

Samtidig anklaget hun regjeringen for å la et parti med 4,2 prosents oppslutning styre regjeringens politikk på området.

H: Ikke utredet. Uforsvarlig

Politikere i Høyre, KrF og Sp kritiserte Frp, Ap og SV for å gå inn for en rekke endringer som vil påvirke hvordan helseressursene brukes, og for å foreslå en rekke ting som ikke er utredet. Fra Høyre-hold ble det siste kalt uforsvarlig.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mente tidlig ultralyd og nipt-test, som nå foreslås som tilbud til alle, vil medføre en omprioritering av helsehjelp til friske gravide. Han antydet at hensikten var å finne «så mange fostre som mulig som er annerledes».

Han mente flere av forslagene bryter med hvordan man ellers prioriterer i helsevesenet, og med hvordan man tar i bruk nye metoder.

Likevel var han glad for at Frp stopper Ap og SVs ønske om å tillate dobbelt donasjon eller embryodonasjon, som det heter: donasjon av befruktede egg.

– Det er en viktig grense mot surrogati, sa han.

Har tapt saken, angriper prosessen

– Vi må rydde plass for mangfoldet i samfunnet vårt og ikke rydde det bort, sa Bekkevold (KrF), som advarte mot de langsiktige konsekvensene av flere av endringene.

Han fryktet at tidlig ultralyd ville føre til et smalere samfunn der ikke alle er like ønsket og velkomne, og han mente forslag som bl.a. eggdonasjon er en stor endring som påvirker hvordan barn skal bli til, og hvilke bånd de skal ha til foreldre.

– Trangen til å kjenne sin slekt og arverekke ligger dypere i oss enn vi ofte vil innrømme, sa han.

– Hva er grunnen til at Ap mener man kan gå inn for så store endringer uten utredning og høring, spurte Bekkevold, leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Her viste han også til forslaget om mitokondriedonasjon.

Moflag svarte at det er «helt trygt og forsvarlig» å innføre f.eks. tidlig ultralyd, og at forslaget om mitokondriedonasjon er mindre konkret og noe Ap, Frp og SV anmoder regjeringen om å få til.

– Når man har tapt den politiske saken, er det siste halmstrået å rette kritikk mot prosessen. Det som skjer her i dag, er demokrati i praksis, sa Moflag.

Aps Anniken Huitfeldt sa senere i debatten at det er «ingen i salen her som har monopol på hva som er etisk».

Mot internasjonal konvensjon

Politikere i både H, KrF og Sp viste til at mitokondriedonasjon er i strid med en internasjonal konvensjon Norge har sluttet seg til.

– Det viser hvor langt partiene er villig til å gå, sa Sps Kjersti Toppe.

Hun argumenterte mot både «unødvendig» fosterdiagnostikk av friske gravide, eggdonasjon og assistert befruktning til enslige.

– Eggdonasjon er en mer inngripende og belastende prosess enn sæddonasjon, mente hun og la til at ja til eggdonasjon fjerner en viktig skranke mot surrogati.

Toppe mente også at flertallets ja til å lagre ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag ville kunne føre til kommersialisering og unødvendig teknologisering av reproduksjon samtidig som hun fryktet det ville føre til at kvinner utsetter å bli gravide.

Dilemma for Venstre

Venstre er i utgangspunktet enig med de fleste forslagene fra Frp, Ap og SV. Men partiet er forpliktet til å stemme imot på grunn av regjeringsplattformen. I den fikk KrF veto når det gjelder oppmyking av loven.

– Å holde avtaler innebærer å stemme mot en del man er for og vice versa, sa Carl Erik Grimstad (V), som la til at samvittighet kan være så mangt.

– I dag er min knyttet til regjeringsprosjektet, sa han fra talerstolen.

  1. Les også

    Riise har konkludert. Stemmer for liberalisering av bioteknologiloven

  2. Les også

    Politikerne må vedta endringene i bioteknologiloven | Martine Jordana Baarholm

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Ketil Kjenseth
  3. Eggdonasjon
  4. Kristian Tonning Riise
  5. Surrogati
  6. Ingvild Kjerkol
  7. Kjersti Toppe

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    MDG støtter Ap, SV og Frp i stortingsthrilleren om ny bioteknologilov

  2. POLITIKK

    SV ber Venstre og Høyre trosse egen regjering i slaget om ny bioteknologilov

  3. POLITIKK

    Kraftig nederlag for KrF: Stortinget vedtok flere oppmykninger av bioteknologiloven

  4. POLITIKK

    Thrillervotering om bioteknologi tirsdag. Her er oversikten over forslagene som kan bli vedtatt.

  5. POLITIKK

    Ropstad frykter «islandske og danske tilstander» etter biotek-nederlag

  6. NORGE

    Slik krysset stortingsrepresentantene partigrensene i bioteknologidramaet