11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.
11 EU-land har forpliktet seg til å ta imot barn fra greske flyktningleirer. Statssekretær Hilde Barstad sier at landene må realiserere løftene før Norge vil ta imot.
Belgia, Bulgaria, Kroatia, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Litauen, Luxemburg, Portugal og Slovenia har alle forpliktet seg overfor EU-kommisjonen til å ta imot barn fra greske flyktningeleirer.
I tillegg har Sveits og England hentet barn fra greske leirer gjennom familiegjenforening. Det viser de mest oppdaterte tallene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre inngikk kompromiss om å hente enslige Moria-barn til Norge «forutsatt at minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak».
Ordlyden i det norske kompromisset er for vagt til at EU tar med Norge på listen over land som har forpliktet seg.
– Betyr det at 8–10 land fysisk må ha tatt imot barn eller er det nok med et vedtak for at Norge skal ta imot Moria-barn?
– Regjeringen har sagt at forutsetningen for at Norge bidrar til relokalisering, er at minst 8–10 land av de landene som nå har sagt seg villig til å relokalisere, faktisk realiserer sine løfter, sier statssekretær Hilde Barstad i justisdepartementet.
KrF: Må ikke bli en hvilepute
- Les også: Regjeringen enig om Moria-flyktninger
KrFs landsstyre har tidligere vedtatt resolusjonen «Hent barna ut», og partiets talskvinne Torhild Bransdal mener fortsatt at Norge straks bør hente Moria-barn:
– Jeg er ikke enig med Hilde Barstad. Men jeg må forholde meg til vedtaket. Det må ikke bli en hvilepute for ikke å gjøre noe, sier Brandsdal.
KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sier at det ikke er nok å melde inn tall til EU.
– Innmelding er ikke nok i seg selv. Henteprosessen skal ha startet opp. Ut fra avtaleteksten har vi god tro på at Norge i løpet av de neste månedene skal melde inn at vi er klare til å hente, sier Grøvan.
Det er erfaringene fra flyktningkrisen i 2015, da mange land ikke fulgte opp løfter om å ta imot flyktninger, som gjør at regjeringen denne gang holder igjen.
Det reagerer Flyktninghjelpen mot:
– At noen har sneket seg unna, er dessverre normen i internasjonalt flyktningarbeid. Men det er en norm vi i Norge ikke har stilt oss bak, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
Han mener at Norge bør relokalisere 750 personer, hvorav noen av disse barna og andre asylsøkere med forventet beskyttelsesbehov.
– Hellas sitter igjen med svarteper. Vi har en rekke kommuner med kapasitet og som tilbyr plass til sårbare barn og andre flyktninger, sier Nesse.
SV: Betent sak i regjeringen
Elisabeth Arnsdorf Haslund, talsperson for UNHCR i Norden, sier hun ser med glede på signalene fra regjeringen om at Norge er innstilt på å motta barn og sårbare familier fra Hellas.
– Med de desperate forholdene på de greske øyer er det akutt behov for denne solidariteten. Vi følger diskusjonene i Norge og kan på nåværende tidspunkt ikke kommentere ytterligere, da vi venter på avklaring om detaljene for Norges engasjement og bidrag, sier hun.
SVs Karin Andersen sier at «nå har såpass mange land forpliktet seg reelt at Norge straks bør melde fra til FN om at vi er klare til å ta imot.»
– Det haster, og Norge bør vise at vedtaket ikke bare var et forsøk på å parkere en betent sak i regjeringen, sier Andersen.
Pr. i dag har 11 land forpliktet seg til å ta imot 1.000–1.500 sårbare barn og voksne:
Belgia (18), Bulgaria (50), Kroatia (10 – 50), Finland (130), Frankrike (150 – 300), Tyskland (400), Irland (8), Litauen (2), Luxembourg (12), Portugal (500) og Slovenia (4).
– Dette gjelder barn i en ekstremsituasjon, og det er ingen tid å miste. Unicef Norge ber regjeringen umiddelbart å iverksette relokaliseringsprosessen, sier Marthe Engedahl i Unicef Norge.
Stattekretær Hilde Barstad sier regjeringen ennå ikke har tatt stilling til hvordan prosessen med mottak av flyktninger fra Hellas til Norge vil bli gjennomført.
